Vasskryp

Vasskryp er ettårig og ofte rødfarga, særlig på stengler og frukter. Planter som vokser svært fuktig eller i vann er som regel rent grønne, og får lengre skudd.
 
Fordi vasskryp som regel vokser på periodevis oversvømte eller vassfylte areal kan spire- og voksevilkårene for denne arten variere mye fra år til år. Enkelte år kan den opptre i store mengder, for neste år å være helt borte. Den kan komme tilbake på samme voksested etter flere års fravær på grunn av ugunstige spireforhold. Det tyder på at enkelte av frøene kan beholde spireevnen i mange år.

Vasskryp vokser på leirete mudderbanker og strender ved grunne, stilleflytende elvepartier og bakevjer, i kanten av dammer og grøfter, på leirbunn i grunt vann, og i dyretråkk med åpen leire på fuktige beitemarker i lavlandet. Vasskryp er helt knyttet til grunne vannsamlinger eller tidvis oversvømte steder, og tåler ikke langvarig uttørking.
 
På mudderbanker i bakevjer og ved grunne innsjøkanter vokser den gjerne i selskap med andre "pusleplanter", som evjeblom-arter, evjebrodd, firling og høstvasshår. Vasskryp er konkurransesvak og blir lett fortrengt av andre plantearter når voksestedene gror igjen. Voksestedene er ofte kulturpåvirket, og den er de fleste steder avhengig av beitedyr som holder vegetasjonen nede, og sørger for at partier med mudder og leire holdes åpne.

Vasskryp har en sørøstlig utbredelse i Norge, med flest forekomster i søndre deler av leirjordsbygdene på Østlandet. Den finnes ellers spredt langs kysten til Rogaland. Vasskryp er en europeisk art som også forekommer i Nordafrika og vestre deler av Asia. Den mangler i helt i nordområdene, inkludert Island.
 
Vasskryp er i markert tilbakegang i Norge. Også i Sverige er den i tilbakegang og er rødlistet som missgynnad (NT). I Danmark er den kommet med i "Dansk Gulliste". En liste over arter i tilbakegang.
 
Mange av voksestedene for vasskryp er sterkt truet av gjengroing, særlig elvesletter og innsjøkanter i høyproduktive lavlandsområder. Gjengroingen skyldes i hovedsak opphør av beite. Andre aktuelle trusselfaktorer er vassdragsregulering og eutrofiering (økt tilførsel av næringsemner).
 
Vasskryp trives med leire, mudder og stille vann. Foto: Gunnar Engan, Skog og landskapVoksestedene kan på relativt kort tid gro til med busker og kratt, eller med høyvokste sivbelter med dominans av bestandsdannende arter som kvasstarr, elvesnelle, sjøsivaks eller takrør. Det viktigste tiltaket for å sikre voksestedene for vasskryp er uten tvil beiting og gjeninnføring av beiting på aktuelle voksesteder der gjengroings¬prosessen ikke har kommet alt for langt.

Vasskryp er så liten og uannselig at den neppe har vært i bruk her til lands. Fra andre land finnes imidlertid opplysninger om at den har vært dyrket, fordi den har spiselige blad som kan nyttes i salater. Vasskryp er eneste vertsplante for en snutebille Phytobius olssoni som er rødlistet (EN) i Sverige, men ennå ikke funnet i Norge.

Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of Distribution of Norwegian Plants III. The southeastern element.Bergen.
Høiland, K. Truete kulturbetingete planter i Norge. 3. Planter i beitemark og slåtteng. NINA Fagrapport 19.