Hopp til hovedinnholdet

Blodstorkenebb - også kalt makrellblomst

JYL_Q438
Blodstorkenebb dekker gjerne store områder.
Foto: John Y. Larsson/NIBIO

Blodstorkenebb, Geranium sanguineum, er en flerårig, 15 - 50 cm høy plante som ofte vokser i store bestand fra grove, forgreinede jordstengler. Den vokser særlig i solvendte tørrbakker på kalkrik grunn nær kysten.

Blomstene er 3 - 4 cm brede med blodrøde kronblad som er svakt innskårne. De sitter enkeltvis på stilken, ikke to og to som hos de andre storkenebbene. Blomstringen er i juni og juli. Stengelen har utstående hår og sprikende greiner med smale, fem- til sjuflikete blad. Få planter i vår flora har så sterk fargemetning som blodstorkenebb, ikke bare er blomstene sterkt karminrøde, men hele planta blir sterkt rød om høsten.
 
Navnet storkenebb kommer av 5 sammenvokste fruktblad som sitter midt i blomsten. Etter avblomst¬ring begynner denne å vokse seg lang og spiss, som et storkenebb. Når frøene er modne sprekker frøkapselen brått opp, og frøene slynges ut ved hjelp av en kastefjær, noen ganger en meter eller mer fra morplanten.

Voksested

Blostorkenebb vokser særlig i solvendte tørrbakker på kalkrik grunn nær kysten. I varme kantkratt, skogkanter, bergskrenter og strandberg kan den være en dominerende plante dersom pH-verdien i jordsmonnet er høy nok.
 
Det er mest av den i områder med kalkrik berggrunn. Men nær kysten finnes den også på skjellsandavsetninger i områder med surere bergarter, både som enkeltindivider i små bergsprekker og bestandsdanner på dypere skjellsandjord. Blodstorkenebb-tørrengene representerer en kravfull og artsrik vegetasjonstype som vurderes som sterkt truet i Norge.

Utbredelse

Blodstorkenebb er en varmekjær plante som er ganske vanlig i kyststrøk fra Oslofjorden til Hordaland. Noe særlig langt inn i landet våger den seg ikke, her blir vintrene for kalde. Den er også utbredt i sørlige deler av Sverige og Finland, og i hele Danmark. Totalutbredelsen omfatter hele Europa, bortsett fra Island og de nordligste områdene, og strekker seg til Kaukasus i sørøst.

Tradisjonell bruk og nytteverdi

Med grunnlag i signaturlæren (likt heler likt) har blomstenes blodrøde farge gjort at den er blitt brukt mot blødninger, men effekten er heller tvilsom. Den skal imidlertid fremdeles være i bruk i folkemedisinen. En infusjon av urten kan drikkes ved diaré, og utvortes blir den brukt i omslag på byller og betente sår.
 
Denne vakre planten blir også dyrka som hageplante, og finnes i ulike fargevarianter, fra lys rosa til rødfiolett. Den skal være en god nektarplante for bier. Flere insekter er knyttet til blodstorkenebb, bl.a. larven til dagsommerfuglen rødflekket blåvinge Aricia artaxerxes. Den lever av storkenebbarter, spesielt blodstorkenebb og skogstorkenebb Geranium sylvaticum.

Også kalt makrellblomst

Navnet blodstorkenebb har ikke vært et tradisjonelt navn på planten. Selv om navnet storkenebb er svært utbredt og etablert for alle storkenebbartene har det litterær opprinnelse. Det vanligste navnet på planten har vært makrellblomst. Langs hele kysten der blodstorkenebb er vanlig, heter det at makrellfisket kunne begynne når makrellblomsten blomstrer. Var det mye blomster skulle det bli mye makrell.
 
Et annet navn på planten har vært sankthansblomst, et navn som også ble brukt om skogstorkeneb.
 
Blodstorkenebb er kommuneblomst for Kråkerøy, som nå er innlemmet i Fredrikstad kommune i Østfold.

Kilde

Fægri, K. 1970. Norges planter 1 - 3. Cappelens forlag, Oslo
Høeg, O.A. 1975. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo.
DA_20120701-105646.jpg
Få planter i vår flora har så sterk fargemetning som blodstorkenebb. Foto: Dan Aamlid/NIBIO