Skader på skog fra tamfe

Tråkk og liggeskader i foryngelsesfelt

Dette er trolig den mest utbredte skadetypen. Det er grunn til å tro at omfanget har økt i takt med størrelsen på både hogstflatene og dyra som slippes på skogsbeite (overgang fra NRF til kjøttfe). I 2012 gjorde vi en litteraturgjennomgang, og fant kun én studie fra Skandinavia om skader fra tamfe på skog (Bjor & Graffer, undersøkelser på 1950-tallet med sau og NRF dyr). Fraværet av studier i en ellers aktiv periode med skogforskning vitner om at problematikken var lite utbredt.

Av tamfeet er det først og fremst kjøttfe NIBIO får henvendelser om som skadegjørere på skog. Kjøttfe er svært sosiale dyr med sterk flokkadferd, og konsentrerer områdebruken til hogstflater og andre lysninger som gamle setervoller. Dette har både NIBIO og Høgskolen i Innlandet undersøkt ved hjelp av GPS sendere på dyr i flere studieområder. I områder med større hogstflater kan kjøttfeet samle seg i større flokker og tilbringe nesten all beite- og hviletid på flatene.

Beiting av foryngelsesplanter

NIBIO har undersøkt dietten til sau og storfe på skogsbeite (storfeet var hovedsakelig kjøttfe) i Ringsaker, Nannestad og Vestskauen. I møkkprøvene som ble samlet inn fantes det ikke gran og kun ubetydelig mengder furu (under 0.2 % i snitt av planterestene). Vi har likevel observert at dyra kan beite ferske granskudd i andre studieområder. Omfanget er uansett lite. Av større omfang er derimot noe vi har observert gjennom vårt feltarbeid på hogstflater: små foryngelsesplanter følger med storfeets avbeiting av gras, for så å bli spyttet ut igjen. Dette gjelder naturlig nok kun helt ferske pluggplanter eller naturlige foryngelse.

Samlet effekt på skogforyngelsen

I Skogsbeiteprosjektet 2012-2015 undersøkte NIBIO i detalj hva tamfe betyr for skogforyngelsen. Undersøkelsen ble lagt til allmenninger i Ringsaker med svært høy tetthet av tamfe. Tettheten av planta gran på 4-15 år gamle flater var lavere i området med husdyr på skogsbeite, sammenliknet med ellers like områder utenfor husdyrgjerdet. Vi kan ikke si eksakt hvor mye fordi det var supplert med ekstra planting i de beiteutsatte områdene. Nær dobbelt så mange av granplantene hadde skader (uavhengig årsak) innenfor gjerdet som utenfor gjerdet. Forskjellen kunne pga. forsøksoppsettet bare tilskrives husdyras tilstedeværelse.

I Bjor og Graffer undersøkelsene var avgangen av granplanter pga. tamfe større der grasdekket var større på flatene, og der gran var naturlig forynget versus tilplantet. I snitt mellom områder gikk om lag 1/3 flere planter ut pga. storfe i løpet av 4-9 år, hovedsakelig etter tråkkskader, sammenliknet med husdyrfredede områder. Tråkkskader kan også skje i eldre bestand, men er nok en langt mindre utbredt problemstilling. Dagens storfe (kjøttfe) oppholder seg i liten grad i eldre skogbestand, men skadene kan bli større langs etablerte tråkkveier til og fra lysningene i skogen.

Tamfe – først og fremst storfe – på skogsbeite kan med andre ord være en betydelig skadegjører på granforyngelse. Omfanget av skader vil naturlig nok være stedsavhengig. Høgskolen i Innlandet har funnet få skader i sine to studieområder i Hedmark med lav tetthet av kjøttfe (om lag 1/5 av tettheten i Ringsaker). I tillegg til tetthet av storfe så har høyden på trærne mye å si for skadeomfanget. Trolig er gran i stor grad utenfor fare fra storfe allerede fra rundt en halvmeters høyde.

Du kan fordype deg i alle NIBIO sine publiserte artikler og rapporter på tema ved å bla i litteraturlista du finner på sidene her.

Egnede tiltak:

• Redusere bruken av produktiv barskog som utmarksbeite for kjøttfe
• Dyreeier med store flokker slipper dyr i mindre grupper fra flere steder
• Unngå tett grasdekke på flatene (holde den eldre skogen lysåpen, lengre omløpstider, ikke markberedning, gjødsling eller sprøyting)
• Sette pluggplantene inntil stubber o.l.

Mulig egnede tiltak (ikke utprøvd):

• Bruke eldre pluggplanter av gran
• Mekanisk beskyttelse ved pluggplanter, eks. en høy pinne av nedbrytbart materiale.
• Kjemisk beskyttelse av pluggplantene, men dette er ikke effektivt hvis det ikke motvirker at dyra tar tak i planta.