Divisjon for skog og utmark
SKOGSBEITE – skogen som beite for tamfe og hjortevilt
Slutt: juni 2015
Start: jan 2012
I prosjektet SKOGSBEITE undersøkte vi hvordan hogst påvirker skogen som utmarksbeite for tamfe og hjortevilt, hvordan beitedyr påvirker skogproduksjonen og hvilke konsekvenser dette har for de involverte næringsinteressene.
Prosjektmedarbeidere
Ole Hofstad Nils Bunnefeld Alison J. Hester Jean-Pierre Tremblay Nicholas Clarke Line Nybakken Unni Støbet Lande Erling Johan Solberg Olav Hjeljord Ivar Herfindal| Status | Avsluttet |
| Start- og sluttdato | 01.01.2012 - 30.06.2015 |
| Prosjektleder | Hilde Karine Wam |
| Divisjon | Divisjon for skog og utmark |
| Avdeling | Vilt og utmarksressurser |
| Samarbeidspartnere | Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU, Norge), Norsk Institutt for naturforskning (NINA, Norge), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU, Norge), University of Hamburg (Tyskland), Universite Laval (Canada), The James Hutton Institute (Scotland), University of Stirling (UK). |
| Totalt budsjett | 8700000 |
| Finansieringskilde | Norges Forskningsråd (62%), egne/private midler (27%), Jordbruksavtalen (11%). |
Prosjektet favnet bredt på tvers av fag, og avdekket både nye og til dels uventede resultater. Her vil vi kort fremheve 1) det potensielt store omfanget av skader fra storfe på granforyngelse, og 2) at elg i områder med husdyr har samme diettsammensetning, men likevel får en annen ernæringsbalanse enn i kontroll-områder uten husdyr.
Overordnet konklusjon: beitedyr må reguleres i tett samarbeid mellom brukergruppene for å fordele tap og gevinst. Uten flerbrukshensyn blir tømmerverdien av skogen sterkt redusert, mens det å akseptere selv svært moderate inntektstap i skogbruket kan innebære store gevinster for utmarksbeiting og elgjakt.
Litt nærmere om resultatene fra prosjektet: Vi fant at hogst gir lauvoppslag med kortvarig høyere ernæringsmessig kvalitet (Wam et al. 2018), noe som kan forsterke kohort-effekter hos elg (Wam et al. 2015). Kombinert med omfattende beitetakster i ulike skogtyper har prosjektet bidratt til at vi nå har et godt grunnlag for å estimere ernæringsmessig bæreevne for tamfe og hjortevilt på skogsbeite.
Vi fant også at det er lite overlapp i dietten mellom tamfe og elg, men at tamfe på skogsbeite likevel ser ut til å påvirke elgens ernæring (som indikert av mengde nitrogen i elgmøkk) (Wam & Herfindal 2018). Basert på data fra radiobjeller og GPS-bånd vet vi at elg i liten grad oppholder seg i samme områder som tamfe (spesielt storfe) (Herfindal et al. 2017). Hvis det skyldes at elgen unngår storfe, kan flere storfe på skogsbeite medføre at elg får reduserte muligheter til å velge det beste beitet.
Videre fant vi at storfe kan gi betydelige mekaniske skader på granforyngelse og at beiting fra tamfe kan sterkt redusere lauvoppslaget (Hjeljord et al. 2014), det siste til fordel for skogbruket, men til ulempe for hjortevilt. Vi har også avdekket faktorer i elgens habitat som bestemmer dens beiting av furu på ulike landskapsskala, mtp. beiteskader (Herfindal et al. 2015).
Til slutt satte vi de økologiske funnene sammen med økonomi og skogbruksdata i avveiningsmodeller for å se hvordan prioriteringer av hhv. skogbruk, elg og tamfe påvirker utbyttet for de ulike næringsinteressene. Denne modellen viser at inntektspotensialet fra tømmerproduksjon klart overstiger kjøtt og jakt, men at kostnaden ved å akseptere selv moderate inntektstap i skogbruket er lav i forhold til hvilken gevinst dette gir for utmarksbeiting og elgjakt (Wam et al. 2016).
