Regionale blomsterfrø-blandinger og naturgras / fjellfrøblandinger

Regionvis inndeling av landet for blomsterengfrø

For frø til blomstereng har vi ingen genetiske studier å bygge på, så her er inndelinga i regioner mer pragmatisk og følger stort sett fylkesgrensene.  Tilsvarende geografiske inndelinger har viste seg å fungere fint i andre europeiske land, blant annet Tyskland.

For arter som bare vokser i bestemte deler av landet sier det seg selv hvilke regionale frøblandinger som skal inneholde arten. Ballblom er for eksempel en art som trives på Østlandet og i Nord-Norge, mens svartknoppurt og kystgrisøre er arter som trives på kysten på Sør- og Vestlandet. Her har vi god hjelp av Artsdatabankens artskart (se lenke til venstre) og i NIBIO er vi dessuten så heldig at vi har kolleger over hele landet som har kjennskap til gamle, artsrike slåttemarker som modell for etablering av nye blomsterenger i samme region.

For arter som vokser over hele landet (for eksempel blåklokke, markjordbær og ryllik) kan det være litt vanskeligere å forstå behovet for å oppformere frø av lokale populasjoner for de ulike regioner. Rapporten ‘Assessment of possible adverse consequences for biodiversity when planting vascular plants outside their natural range in Norway’ (VKM Rapport 2021: 15) peker på to forhold, nemlig:

1. Risiko for tap av lokal tilpasning og redusert livskraft (utavlsdepresjon) dersom innførte populasjoner krysses med lokalt materiale. Aller størst er denne risikoen dersom populasjonene har ulike kromosomtall eller hvis de tilhører ulike underarter som kan krysses med hverandre.
2. Innføring av fremmede populasjoner virker inn på hele økosystemet ved at de ikke er tilpassa samspillet med andre organismer. På grunn av andre krav til temperatur og daglengde kan for eksempel de innførte plantene komme i blomst på et tidspunkt da det er liten tilgang på pollinerende insekter. 

Ti regionale blomsterfrøblandinger og sju regionale veiledere om etablering av blomstereng

Ved NIBIO’s kompetansesenter for blomstereng og naturfrø følger vi Naturmangfoldlovens ‘føre var’ prinsipp og er i god gang med å oppformere regionale blomsterfrøblandinger for ni ulike regioner i Norge (se kartet).  

Vi starta med Sørøstlandet (kyststrekningen Lindesnes-Svinesund med innlandet innafor til en høyde av ca. 200 moh.). Med god hjelp blant annet fra John Ingar Øverland i Norsk landbruksrådgiving Viken og Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo ble det innsamla morfrø av drøye 20 arter som ifølge www.blomstermeny.no er spesielt viktige for å opprettholde et mangfold av pollinatorer gjennom hele vekstsesongen.  I 2019-2021 fulgte NIBIOs egne forskere / botanikere opp med innsamling av frø i andre regioner. For Vestland fikk vi også hjelp Heidi Lie Andersen ved Universitetet i Bergen. Ved innsamlinga ble det lagt vekt at innsamlingsområdene aldri hadde vært tilsådd, og hver lokalitet ble kartfesta med GPS.

Regionale veiledere

Innsamling og oppformering av frø for ulike regioner er langt på vei finansiert av Miljødirektoratet / Statsforvalterne i de ulike fylkene.  Denne finansieringa har også har også gjort det mulig å produsere en serie med populærvitenskapelige veiledere om etablering av blomstereng i ulike landsdeler:

Rogaland: https://hdl.handle.net/11250/2681546

Sørøstlandet: https://hdl.handle.net/11250/2681550

Innlandet: https://hdl.handle.net/11250/2652002

Midt-Norge: http://hdl.handle.net/11250/2592659

Nordland: http://hdl.handle.net/11250/2636620

Troms og Finnmark:  https://hdl.handle.net/11250/2739432

Vestlandet: https://hdl.handle.net/11250/2992084

Basert på innsamlingene av morfrø i 2016 og 2017 ble de første blomsterengblandingene for Sørøstlandet satt sammen i 2019. 

Fullstendige blandinger for Sørvestlandet, Innlandet (lavlandet og nordlige fjellstrøk), Midt-Norge og Nordland fulgte i 2022, og for Vestlandet (kyststrøk og indre fjordstrøk/høyereliggende strøk) og Troms/Finnmark i 2023. I 2024 har vi lansert ei blanding med 11 arter for ‘Sørlige fjellstrøk’, dvs. Setesdalsheiene og områdene rundt Hardangervidda, og denne vil bli utvida med flere arter de nærmeste åra.  

I noen tilfeller kan det være aktuelt med videre oppdeling av regionene, for eksempel store regioner som Nordland og Troms/Finnmark. Men dette avhenger også av hvor stort markedet / salget er i de respektive områdene, for kraftig oppdeling i mange små regioner vil medføre større produksjonskostnader og dyrere frø.  

Årets blomsterfrøblandinger

Årets regionale blomsterfrøblandinger fra første generasjons småskala oppformering framgår av Tabell 1. (lenke i margen). 

For Sørøstlandet har vi som tidligere år både ei tørrengblanding og ei friskengblanding. Tørrengblandinga egner seg for de tørreste og skrinneste områdene. Blandinga inneholder mange svaktvoksende arter som lett blir utkonkurrert av gras eller flerårig ugras på tørkesterk og næringsrik jord. Friskengblandinga inneholder litt færre arter, men er et bedre alternativ der det er litt fuktigere og kan forventes større konkurranse fra etablert vegetasjon.

Ved sammensetning av frøblandinger for ulike regioner oppgir vi på etiketten alltid kommunen der morfrøet ble samlet inn. Nærmere opplysninger om innsamlingslokaliteter kan fås ved henvendelse til kompetansesenteret. Vektprosenten av ulike arter i frøblandingen er, foruten tilgangen på frø, bestemt av frøstørrelse og spireevne, slik at vi sår ut et rimelig antall frø pr m2 av de ulike artene. Her er det viktig å holde en god balanse, for arter som prestekrage, ryllik og vil rødkløver kan lett bli dominerende i blomsterengene. Spireevnen fastsettes i laboratoriet etter spiring ved en bestemt temperatur og opptelling av antall spirte frø etter et bestemt antall dager. Spireevne i felt kan være både bedre og dårligere enn den som oppgis på etiketten.  Noen arter krever vinterpåvirkning for å spire.

Årets Fjellfrø / Naturgrasblandinger

Årets sammensetning av fjellfrø / naturgrasblandinger framgår av Tabell 2 (lenke i margen)

Blandingene inneholder rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina), fjellrapp (Poa alpina), fjelltimotei (Phleum alpinum) og engkvein (Agrostis capillaris. Dette er robuste og svaktvoksende grasarter som både kan sås alene og som kan blandes med blomsterfrø for de respektive regioner. 

Ved såing alene bruker vi normalt en såmengde på 10 kg/daa for å oppnå raskere dekning av arealet, sikring mot erosjon m.m. . Ved såing sammen med blomsterfrø reduseres såmengden av naturgrasblandingene til 2,5-3 kg/daa for å unngå at graset konkurrerer for mye med markblomstene.

Forholdet mellom grasfrø og blomsterfrø skal aldri være høyere enn 4:1, helst noe lavere.