Norges mest utsatte jordbruksareal

Datagrunnlaget for analysen var arealressurskart i målestokk 1:5000 (AR5) fra 2010 og et rutenett med 5 km x 5 km ruter med registrert antall innbyggere for hver rute. AR5 inneholder detaljert informasjon om landets arealressurser. De 11 arealkategoriene i AR5 ble delt inn i tre nye klasser: jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite), potensielt beboelig areal (bebygd, skog, myr, åpen fastmark) og ubeboelig areal (vann, isbre, samferdsel, ikke kartlagt). Innenfor hver 5 km x 5 km rute (At= 25 km²) ble arealene for hver klasse summert (henholdsvis aj, abog au). Potensielt befolkningspress på jordbruksareal for hver rute ble beregnet som antall innbyggere (P) per beboelig areal utenom dyrket mark:

Potensielt befolkningspress = P/(At - (au+aj))

Norge er dekt av 15 373 ruter på 5 km x 5 km. For å presentere potensielt befolkningspress på jordbruksareal var det kun tatt med ruter som inneholdt minst 25 daa jordbruksareal. For å unngå ruter med (nesten) bare hav ble det satt en tilsvarende grense på minst 100 daa beboelig areal. Det var 8474 ruter som tilfredsstilte begge kravene. Kartet viser risiko i form av “nedbyggingspress” for alle aktuelle ruter.

Verdiene er inndelt i tre klasser med varierende grad av risiko for nedbygging:

• lav (< 20 innbyggere per km² beboelig areal utenom jordbruksareal)
• middels (20–200)
• høy (> 200).

Jordbruksarealene i ruter av sistnevnte kategori er det vi kaller for “Norges mest utsatte jordbruksareal”.