Hopp til hovedinnholdet

Norges mest utsatte jordbruksareal

Norges mest utsatte jordbruksareal_Oskar_Puschmann

Foto: Oskar Puschmann/NIBIO

I 20-årsperioden 1985–2006 økte summen av jordbruksarealet i Norge med ca. 8 %, men gjennom omdisponering og nydyrking var arealet “på flyttefot” til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiske forhold. Vi laget i 2011 en oversikt basert på tilgjengelige data om befolkning og arealressurser for å vise hvor jordbruksarealer kan være mest utsatt for nedbygging. Kanskje dette er like aktuelt i dag?

Datagrunnlaget for analysen var arealressurskart i målestokk 1:5000 (AR5) fra 2010 og et rutenett med 5 km x 5 km ruter med registrert antall innbyggere for hver rute. AR5 inneholder detaljert informasjon om landets arealressurser. De 11 arealkategoriene i AR5 ble delt inn i tre nye klasser: jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite), potensielt beboelig areal (bebygd, skog, myr, åpen fastmark) og ubeboelig areal (vann, isbre, samferdsel, ikke kartlagt). Innenfor hver 5 km x 5 km rute (At= 25 km2) ble arealene for hver klasse summert (henholdsvis aj, abog au). Potensielt befolkningspress på jordbruksareal for hver rute ble beregnet som antall innbyggere (P) per beboelig areal utenom dyrket mark:

Potensielt befolkningspress = P/(At - (au+aj))

Norge er dekt av 15 373 ruter på 5 km x 5 km. For å presentere potensielt befolkningspress på jordbruksareal var det kun tatt med ruter som inneholdt minst 25 daa jordbruksareal. For å unngå ruter med (nesten) bare hav ble det satt en tilsvarende grense på minst 100 daa beboelig areal. Det var 8474 ruter som tilfredsstilte begge kravene. Kartet viser risiko i form av “nedbyggingspress” for alle aktuelle ruter.

Verdiene er inndelt i tre klasser med varierende grad av risiko for nedbygging:

  • lav (< 20 innbyggere per km2 beboelig areal utenom jordbruksareal)
  • middels (20–200)
  • høy (> 200).

Jordbruksarealene i ruter av sistnevnte kategori er det vi kaller for “Norges mest utsatte jordbruksareal”.

Publikasjoner

Sammendrag

Som følge av en årlig omdisponering av dyrket mark i betydelig større omfang enn regjeringens erklærte mål har Statens landbruksforvaltning foreslått en hjemmel i jordlova for vern av dyrket jord. Selv om summen av jordbruksarealet i Norge har økt med ca. 8 % over en 20-årsperiode (1985–2006), så er arealet gjennom omdisponering og nydyrking `på flyttefot` til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiskeforhold. For eksempel var den totale avgangen avjordbruksareal fra 2002 til 2006 (127 000 daa) større enn hele jordbruksarealet i drift i Aust- Agder fylke (114 000 daa). Vi har laget en oversikt basert på tilgjengelige data for å vise hvor opprettelsen av jordvernområder kan være mest aktuell.