Brukerservice kart
Sentralbord
(+47) 406 04 100 gisdrift@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Jordbruksregioner
Jordbruksregionene består av en sammenstilling av landskapsregioner med felles jordbruksmessig karakter. Inndelingen er utarbeidet for rapportering på nasjonalt nivå, men brukes også som grunnlag for internasjonal rapportering.
KONTAKTPERSON
I forbindelse med forberedelsene til WTO-runden i 1999, la Norske myndigheter stor vekt på såkalte «non-trade concerns». Dette innebærer at man ser på norsk landbruk som en «produsent» av noe mer enn bare mat og fiber, men også som en matvareberedskap, en premissleverandør for levende distrikter og som en produsent av miljøgoder. «Det multifunksjonelle landbruk» ble trukket fram som et dekkende begrep på dette. I denne sammenheng satte Landbruksdepartementet i gang en utredning for å kartlegge og analysere en del spørsmål knyttet til det «multifunksjonelle landbruket». Som et grunnlag for utredningen ble landet delt inn i 10 jordbruksregioner, med utgangspunkt i det nasjonale referansesystemet for landskap og en sammenslåing av landets 45 landskapsregioner.
Mens inndelingen i landskapsregioner ble gjort med fokus på landskapets hovedform som hovedkriterium, er inndelingen i jordbruksregioner gjort for å samle landskapsregioner med mest mulig like jordbruksbetingelser. Dette gjør at selve naturlandskapet vil kunne variere sterkt innenfor en jordbruksregion, mens jordbruksbetingelsene innenfor en jordbruksregion er forholdsvis like. Målet med beskrivelsene av jordbruksregionene er å gi en kort innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer, tilstand, utfordringer og muligheter innenfor forvaltningen av jordbrukslandskapet.
Mens inndelingen i landskapsregioner ble gjort med fokus på landskapets hovedform som hovedkriterium, er inndelingen i jordbruksregioner gjort for å samle landskapsregioner med mest mulig like jordbruksbetingelser. Dette gjør at selve naturlandskapet vil kunne variere sterkt innenfor en jordbruksregion, mens jordbruksbetingelsene innenfor en jordbruksregion er forholdsvis like. Målet med beskrivelsene av jordbruksregionene er å gi en kort innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer, tilstand, utfordringer og muligheter innenfor forvaltningen av jordbrukslandskapet.
Kysten Sør-Norge til Nordland
Østlandets og Trøndelags lavlandsbygder
Sør- og Østlandets skogtrakter
Sør-Norges dal- og fjellbygder
Fjellområdene i Sør-Norge
Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag
Skogsbygdene i Nord-Norge
Fjordbygder i Nordland og Troms
Kysten i Troms og Finnmark
Fjellområdene i Nord-Norge
Tjenester
Kilden
Kilden er NIBIOs hovedkartløsning. Her er alle instituttets data samlet på ett sted sammen med et utvalg andre sentrale, nasjonale datasett.
Mer informasjon Til tjenestenWMS-tjenester
WMS-tjenestene (Web Map Service) kan brukes til å implementere våre karttjenester i egne løsninger.
Mer informasjonNedlasting av kartdata
Last ned kartfiler for bruk i egne kartprogram.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Sammendrag
3Q-programmet for overvåking av jordbrukets kulturlandskap har avsluttet sitt første omdrev og her rapporterer vi 3Q-statistikken for de ti norske jordbruksregionene. Vi forklarer hvordan jordbruksregionene er avgrenset og kobler statistikk fra offentlige registre mot -regionene. Deretter presenteres data samlet gjennom 3Q-programmet. Etter to kapiteler med kart og statistikk gis en utfyllende presentasjon av de 10 jordbruksregionene for å gi en innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer. Et hovedmål med rapporten er å danne et grunnlag som kan brukes for å analysere endringer ved slutten av andre omdrev i 3Q, ikke bare endringer i selve landskapet, men også endringer i jordbruks-forhold og noen samfunnsøkonomiske forhold som kan være drivkrefter bak disse landskapsendringene.
Til dokument
Forfattere
Nils Kristian Nersten Oskar Puschmann Johnny Hofsten Anne Elgersma Grete Stokstad Runhild GudemSammendrag
The World Trade Organization (WTO) will initiate negotiations on the further liberalization of the global trade with agricultural commodities by the end of 1999. These negotiations are basedon Article 20 of the Uruguay Round’s Agreement on Agriculture, which states, inter alia, that the reform process is to be continued, with the long-term objective of substantial and progressive reductions in the support and protection of the agricultural sector. In this context, however, a number of issues are to be taken into consideration, including the so-called non-trade concerns. The Norwegian authorities have started preparations for the new round of WTO negotiations, and have placed substantial emphasis on the non-trade concerns. Norwegian agriculture is regarded as being a ”producer” of more than just food and fibres, for example, national food security, viable rural areas and environmental benefits. The term ”Multifunctional Agriculture” is being increasingly applied to describe these additional functions1. With regard to Norwegian agriculture, it will be of major importance for Norway that sufficient consideration is given to the non-trade and other concerns during the next round of the WTO negotiations. In the summer/fall of 1998, the Norwegian Ministry of Agriculture initialized an evaluation program in order to survey and analyse a number of issues in relation to ”multifunctional agriculture”. The present report is one of the contributions in this context.
Sammendrag
I 1998 fikk Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) i oppdrag av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet å igangsette og gjennomføre et program for tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt 3Q) ved hjelp av utvalgskartlegging. I avtalen lagt til grunn for oppdraget heter det at 3Q skal framskaffe oversikter over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og gi grunnlag for resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Uavhengig av 3Q programmet fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag av Landbruksdepartementet å utarbeide en rapport til bruk ved internasjonal rapportering om det multifunksjonelle jordbrukets betydning for det norske kulturlandskapet. I den anledning valgte NILF å bruke NIJOS sin inndeling av Norge i 10 hoved jordbruksregioner. På oppdrag fra NILF og LD ble NIJOS engasjert i dette prosjektet for å beskrive hver enkelt jordbruksregion. Resultatet er presentert i rapporten ”The importance of Norwegian agriculture for the cultural landscape. A sub-project under the Ministry of Agriculture’s evaluation programme on multifunctional agriculture” (Nersten m.fl. 1999). Fordi også 3Q-programmet har bestemt at man som et forsøk i 1999 vil bruke de 10 jordbruksregionene som grunnlag for rapportering, har NIJOS valgt å gi ut beskrivelsene av jordbruksregionene på norsk. Rapporten gir en kort presentasjon av hver enkelt jordbruksregion, og beskrivelsene inneholder bl.a. enkelte sentrale data om ulike driftsforhold hentet fra Produksjonstillegsregisteret (Statens kornforretning 1996). Målet med beskrivelsene av jordbruksregionene er å gi en kort innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer, tilstand og problemområder innenfor kultur-landskapsforvaltningen.