Høstingsskog
Foto: Ellen Svalheim
Høstingsskog er lauvskog i ur og steinete mark der trærne blir høsta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehøsting». Det er liten produksjon i feltsjiktet, så fôret i høstingsskogene blir i hovedsak henta fra tresjiktet. Høstingsskoger var en måte å utnytte arealer til fôr som ikke var egna til verken beite eller slått.
Høsting av lauv til fôr har vært en viktig del av den utstrakte bruken av utmarka vi har hatt helt siden jordbrukets barndom her i landet for 5000–6000 år siden. Det å høste lauv er en eldre høstingsform enn slått og høyberging, av den enkle grunn er at en ikke hadde behov for spesielt utvikla redskap av jern til dette. Det er funnet lauvkniver med egg av flint, og det heter blant annet «å bryte lauv».
Styving og stubbelauving har vært vanlig over hele landet. Stubbelauving er når en høster greiner med bladverk fra stubbeskudd av ulike lauvtreslag. Norske høstingsskoger er blant de nordligste i verden, og Norge er et av de få landa i Europa som fremdeles har slike skoger skapt av ei lang historie med tradisjonelt høstingsjordbruk.
Høstingsskogene representerer både biologiske og kulturhistoriske verdier. De er viktige leveområde for mange arter, deriblant mange vedboende trua sopp, mose og lav. Dessuten finnes gode leveområder for en rekke insektarter.
I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning et faggrunnlag for høstingsskog med tanke på å få på plass en handlingsplan for naturtypen. Siden da har en rekke høstingsskoger og andre naturtyper med styvingstre fått oppfølging gjennom Miljødirektoratets ordning for trua naturtyper.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Abstract
Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.