Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også  jordsmonnstatistikk  på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen. 
| Kommunenummer | Kommune | Prosent jordsmonnkartlagt av fulldyrka og overflatedyrka areal i AR5 | 
| 5501 | Tromsø | 30,7 | 
| 5503 | Harstad | 1,6 | 
| 5510 | Kvæfjord | 0,2 | 
| 5512 | Tjeldsund | 0,2 | 
| 5514 | Ibestad | 0,0 | 
| 5516 | Gratangen | 7,3 | 
| 5518 | Loabák - Lavangen | 69,7 | 
| 5520 | Bardu | 85,2 | 
| 5522 | Salangen | 1,9 | 
| 5524 | Målselv | 71,1 | 
| 5526 | Sørreisa | 76,3 | 
| 5528 | Dyrøy | 0,0 | 
| 5530 | Senja | 0,4 | 
| 5532 | Balsfjord | 2,3 | 
| 5534 | Karlsøy | 1,2 | 
| 5536 | Lyngen | 0,3 | 
| 5538 | Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono | 0,5 | 
| 5540 | Gáivuotna - Kåfjord - Kaivuono | 0,3 | 
| 5542 | Skjervøy | 0,0 | 
| 5544 | Nordreisa | 3,0 | 
| 5546 | Kvænangen | 1,2 | 
 
                        
                        
                            Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.
Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging  av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.