Jordsmonnkartlagt areal i kommunene i Rogaland

Rogaland er et av de viktigste matfylkene i landet vårt. De store, sammenhengende jordbruksarealene på Jæren egner seg godt til intensiv drift. 11,4 % av arealet i Rogaland benyttes til jordbruk. En stor andel av melke- og kjøttproduksjonen i landet vårt foregår i Rogaland. Som i de fleste fylkene i Norge, dominerer grassproduksjonen, men det dyrkes også en god del potet og grønnsaker i Rogaland.

Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av fulldyrka og overflatedyrka jordbruksareal i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også  jordsmonnstatistikk  på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen. 

KommunenummerKommuneProsent jordsmonnkartlagt av fulldyrka og overflatedyrka areal i AR5
1101Eigersund2,4
1103Stavanger85,0
1106Haugesund0,0
1108Sandnes83,6
1111Sokndal1,3
1112Lund0,0
1114Bjerkreim0,7
111993,3
1120Klepp96,4
1121Time94,6
1122Gjesdal3,3
1124Sola94,7
1127Randaberg97,7
1130Strand4,0
1133Hjelmeland1,6
1134Suldal2,7
1135Sauda2,7
1144Kvitsøy0,0
1145Bokn16,8
1146Tysvær23,5
1149Karmøy1,4
1151Utsira0,0
1160Vindafjord0,8
   

 

Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.

Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging  av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.