Mest begrensende jordegenskap

Mest_begr_Ringebu
Kartet Mest begrensende jordegenskap i en del av Ringebu kommune. Kartet viser den jordegenskapen som er mest begrensende for bruken av jorda. Kart: https://kilden.nibio.no

Kartet Mest begrensende egenskap deler jordsmonnkartlagt areal inn i elleve ulike klasser i henhold til den mest begrensende jordegenskapen på arealet. Arealet kan i tillegg ha flere mindre begrensninger. Kartet ble oppdatert den 31. mai, 2022, og dette kan ha ført til endringer i klasseinndelingen for noen arealer.

Under jordkartlegginga registreres en rekke egenskaper ved jorda. Noen av disse egenskapene vil kunne gi begrensinger for bruken av jorda. NIBIO har vektet disse egenskapene etter hvor stor begrensningen er. Permanente begrensninger, som f.eks. liten dybde til fast fjell, vektes tyngst. Begrensende egenskaper som lettere kan avbøtes, vektes lettere, f.eks. jord som fra naturens side har liten evne til å bli kvitt overflødig vann. Dersom jorda har flere begrensende egenskaper, viser kartet den egenskapen som er vektet tyngst. Ved å klikke på en kartfigur, vil informasjon om alle begrensende jordegenskaper som gjelder for kartfiguren vises i et eget vindu.

Tabellen under beskriver de elleve klassene i kartet Mest begrensende jordegenskap. En kartfigur kan bestå av enten én eller to jordtyper. I områder med ensartede jordforhold vil klasseverdien gjelde for mer enn 75 prosent av kartfigurens areal. Der det er registrert to jordtyper, vil kartet vise den mest begrensende egenskapen til den dominerende jordtypen. 

Kartet Mest begrensende jordegenskap er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk. Kartene er derfor heller ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.

De begrensende egenskapene er:

 

Klasse Klassenavn Klassebeskrivelse
1 Vannmetning (potensiell) Jorda har liten evne til å bli kvitt overflødig vann og har behov for et fungerende grøftesystem. 
2 Leirinnhold Jorda er dominert av stiv leire ned til minimum 50 cm dybde. Det begrenser vekstvalget og kan påvirke jordarbeidingspraksis og dreneringsforhold.
3 Sandinnhold Jorda er dominert av sand ned til minimum 50 cm dybde. Det gir jorda liten evne til å lagre vann og næringsstoffer. Dette kan føre til tørkeutsatthet, liten effektiv jorddybde og fare for utlekking av næringsstoffer og andre kjemikalier.
4 Grus og/eller stein Grus og stein utgjør mer enn 40 prosent av jordvolumet ned til minimum 50 cm. Det kan begrense vekstvalg og påvirke jordbrukspraksisen.
5 Organiske jordlag Jorda har et minst 20 cm tykt organisk lag i overflata eller innen 50 cm dybde. Det begrenser vekstvalget og gir dårlige dreneringsforhold og sen opptørking om våren.
6 Karbonat- / kalkinnhold Jorda inneholder store mengder med kalk, enten i form av forvitret kalkstein eller fra skjellfragmenter. Det gir en høy pH som kan begrense vekstvalg og føre til mangel på enkelte mikronæringsstoffer. 
7 Ugjennomtrengelige lag Jorda har lag innen 50 cm dybde som røtter, og noen ganger også vannet, ikke kan trenge igjennom. Det gir liten effektiv jorddybde og kan påvirke dreneringsegenskapene.
8 Jorddybde Jorda har fast fjell innen 50 cm dybde. Begrensningen er større jo grunnere jorda er.
9 Planert jord eller dyrka fylling Jord som er bakkeplanert eller som består av fyllmasser. 
10 Ingen eller små begrensninger Jorda har egenskaper som kan forbedres gjennom vanlig agronomisk praksis. Dette kan være lav pH, lavt innhold av organisk materiale, lavt innhold av næringsstoffer etc. 

 

Bruksområder

Kartet Mest begrensende jordegenskap gir en oversikt over hvilke begrensende egenskaper som er mest utbredt i en kartfigur. Kartet kan supplere andre kart i tilfeller der man ønsker å få mer informasjon enn det som kommer fra klasseinndelingen i kartene Jordkvalitet og Jordegenskaper. Kartet kan også supplere kartene som viser potensial for grønnsaksdyrking.  Kartet Mest begrensende jordegenskap tilfører ekstra informasjon om jordegenskaper som kan være begrensende for dyrkingen av ulike kulturer og som ikke kommer fram i potensialkartene for grønnsaker, korn eller gras. 

 

Nøyaktighet i kartet

  • Kart fra jordkartlegginga utgjør et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursen.
  • NIBIO har det nasjonale ansvaret for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Jordkartleggingsprogrammet registrerer de samme jordegenskapene på samme måte, uavhengig av hvor i landet jordkartlegginga foregår.
  • Kart er en forenkling av virkeligheten. Innenfor gjeldende metodikk og økonomiske rammer, tilstrebes det å stedfeste og dokumentere jordbruksjordas egenskaper på en standardisert og tilfredsstillende måte for de viktigste bruksområdene.
  • Jordkartlegginga tar utgangspunkt i jordsmonnets stabile egenskaper, ikke de egenskapene som i stor grad varierer med drifta. Jordpakking, plogsåler, biologisk aktivitet og grøfting inkluderes ikke som parametere for å bestemme jordtype. Naturlig strukturutvikling eller fravær av dette inngår i bestemmelsen av jordtype, men det differensieres ikke mellom ulike strukturtyper som for eksempel plate, linse eller blokk. Kartlegginga beskriver dermed heller et naturlig potensial, ikke jordas tilstand, som er avhengig av drift.  På nettsiden Nåværende kartleggingsmetodikk finner du mer informasjon om hvilke jordegenskaper som registreres under jordkartlegginga.
  • Jordkartlegginga får ikke fram alle små variasjoner på et areal. Jordtyper som dekker mindre enn 25 % av et areal blir ikke registrert.
  • En kartfigur kan bestå av to jordtyper. Noen av kartene tar hensyn til både den mest dominerende jordtypen og den mindre dominerende jordtypen, andre kart framstilles kun på bakgrunn av den mest dominerende jordtypen. Da vil informasjon om den mindre dominerende jordtypen framkomme i objektinformasjonen. Objektinformasjonen kommer fram når man klikker i en kartfigur.
  • Minste figurstørrelse i jordkartlegginga er 10 dekar. Mindre arealer kan registreres som egne kartfigurer hvis forskjellen mellom jorda på to naboarealer er stor nok (hvilke egenskaper som gir denne muligheten er definert i metodikken).
  • Temakartene fra jordkartlegginga er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk, de er ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.
  • Geografiske grenser mellom jordtyper er svært sjelden skarpe, men representerer glidende overganger mellom dem. Men, på kart framstilles grensene som skarpe.
  • Skarpe klassegrenser i kartet gjenspeiler ikke fullt ut de glidende overgangene i jordegenskapene som man finner i virkeligheten. I noen tilfeller kan to jordtyper som har ganske like jordegenskaper komme så vidt over og så vidt under en klassegrense. En liten forskjell i virkeligheten kan se ut som en stor forskjell på kartet.
  • Lokalkunnskap om jordsmonnets egenskaper vil ofte kunne være nyttig tilleggsinformasjon til temakartene. Men, det er ikke alltid den lokale kunnskapen er objektiv.
KONTAKTPERSON
Tegnforklaring_Mest_begr_NY1.PNG
Tegnforklaring til kartet "Mest begrensende jordegenskap." Kilden.nibio.no
Les mer om oppdateringen av jordsmonnkartene
gulrotdyrking_ragnhildsperstad.JPG
Gulrotproduksjon på elveslette i Lågendalen. Jord med høyt sandinnhold benyttes ofte til grønnsaksproduksjon. Med vanningsanlegg får denne begrensningen små eller ingen negative konsekvenser for dyrkingsforholdene. Sandjord er spesielt godt egnet for tidligproduksjon av grønnsaker. Foto: Ragnhild Sperstad, NIBIO
LVi3_ODG202_Ringebu.jpg
Jordprofil med høyt innhold av grus og stein. Foto: Ragnhild Sperstad, NIBIO