Podzol

PZ_udyrket_sisv
Bildet viser et typisk jordprofil av jordgruppa Podzol – i udyrket tilstand. Navnet peker på det rustrøde eller svarte laget som ligger under et askefarget lag. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO

Podzol kommer fra de russiske ordene pod som betyr under og zola som betyr aske. Navnet peker på det svarte eller rustrøde B-sjiktet som i en udyrket Podzol vanligvis ligger under et askefarget utvaskingssjikt.

Karakteristikk

En udyrket Podzol gjenkjennes ofte på grunn av det gråhvite utvaskingssjiktet som ligger under et tynt overflatesjikt eller råhumus. I dyrket tilstand er dette sjiktet ofte blitt blandet inn i plogsjiktet.

Under utvaskingssjiktet ligger et utfellingssjikt med rødbrun til svart farge hvor organiske stoffer i kombinasjon med jern- og aluminiumsforbindelser er utfelt. Disse forbindelse kan fungere som sement og føre til dannelsen av et hardt ugjennomtrengelig sjikt som kalles aurhelle. Det er utfellingssjiktets egenskaper som er karakteristisk for Podzols.

Podzols utvikles i materiale som har opphav i sure bergarter som gneis, granitt og lyse sandsteiner. Opphavsmaterialet består vanligvis av sand og silt med høyt innhold av sure mineraler som for eksempel kvarts.

Egenskaper

  • Lavt innhold av næringsstoffer, lav pH og lavt leirinnhold fører til stort behov for gjødsling og kalking.
  • Stor variasjon i dreneringsegenskaper fra tørkesvake, sandige Podzols til grunnvannpåvirka Podzols med grøftebehov.
  • Stor variasjon i innhold av organisk materiale i overflata fra organiske lag til humusfattige overflatesjikt.
  • Tilstedeværelse av ukrystallinsk materiale og lav pH fører til at negative ioner, som for eksempel fosfationer, binder seg til jordpartiklene.

Podzols blir videre inndelt i jordtyper på bakgrunn av flere viktige egenskaper ved jorda. Ved behov for mer kunnskap om jordtyper, ta kontakt med avdeling jordkartlegging.

 
KONTAKTPERSON
PZ_dyrket_sisv.jpg
Podzol på dyrka mark. Her har det lyse utvaskingssjiktet blitt pløyd og blandet inn med sjiktet over og under. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO