6. Eng og fòrvekster

Klimaet er sterkt bestemmende for produksjonsvilkårene. Normavlinger for eng, beiter og ulike fôrvekster blir derfor presentert distriktsvis.

Normavling

For eng har vi valgt å dele opp i intensiv og normal drift. Faktorer som lavere proteininnhold i fóret og lavere totalt fórbehov/bedre arealgrunnlag ved normal enn ved intensiv drift kan rettferdiggjøre en slik deling. Avlinga oppgis som melkeforenheter, forkortet FEm. Vi kan grovt regne en verdi på 0,95 FEm pr. kg tørrstoff for gras på beitestadiet. For gras på silostadiet ligger verdiene på rundt 0,85 FEm pr. kg tørrstoff, med verdier rundt 0,90 ved tidlig slått og ned mot 0,80 ved normal høyslått.

Normalavlingene er fastsett med utgangspunkt i erfaring og skjønn, slik at det er en sammenheng mellom standardtabellene i ulike distrikter.

Normavlinger eng,
intensiv drift, FEm pr. daa:

 

Østlandet

  Vestlandet

  Midt-Norge

Fjell-

  bygdene, 

  Nordland

Sør-

  Vestlandet

Troms,

  Finnmark

1gj./1 slått

400

400

400

400

2gj./2 slåtter

600

550

700

500

2gj./1 slått + beite

550

500

650

450

3gj./3 slåtter

700

650

800

 

3gj./2 slåtter + beite

650

600

750

 

3gj./vårbeite + slått + høstbeite

600

550

700

500

4gj./4 slåtter

700

 

800

 

4gj./vårbeite + 2 slåtter + høstbeite

600

 

700

 

 

 

Normavlinger eng,
normal drift, FEm pr. daa:

 

Østlandet

  Vestlandet

  Midt-Norge

Fjell-

  bygdene, 

  Nordland

Sør-

  Vestlandet

Troms,

  Finnmark

1gj./1 slått

300

300

300

300

2gj./2 slåtter

500

450

550

400

2gj./1 slått + beite

400

350

450

300

3gj./3 slåtter

550

 

600

 

3gj./2 slåtter + beite

500

 

550

 

3gj./vårbeite + slått + høstbeite

450

400

500

 


 


Normavlinger beite,
FEm pr. daa:

 

Østlandet

  Vestlandet

  Midt-Norge

Fjellbygdene, 

  Nordland

Sør-

  Vestlandet

Troms,

  Finnmark

1 gj./fulldyrka beite

300

300

300

300

2 gj./fulldyrka beite

500

450

550

400

3 gj./fulldyrka beite

400

350

450

300

4 gj./fulldyrka beite

550

 

 700

             

1 gj./godt kulturbeite

200

200

200

     200   

2 gj./godt kulturbeite

300

300

350

    300

3 gj./godt kulturbeite

350

350

450

  350

4 gj./godt kulturbeite

 

 

500

 

1 gj./middels kulturbeite

150

150

150

150

2 gj./middels kulturbeite

250

200

250

200

3 gj./middels kulturbeite

300

 

300

 


 



Normavlinger gjenlegg, FEm pr. daa:

 

Østlandet

  Vestlandet

  Midt-Norge

Fjellbygdene, 

  Nordland

Sør-

  Vestlandet

Troms,

  Finnmark

Gj.l. i korngr.fôr (+ert), 1 slått

300

300

350

300

Gj.l. i korngr.fôr (+ert), 2 slåtter

400

350

500

 

Gj.l. i raigras/raps, 1 slått

200

200

200

 

Gj.l. i raigras, 2 slåtter

350

350

400

 

Gj.l. i raigras, 3 slåtter

450

 

550

 

Gj.l. uten dekkvekst, 1 slått

250

200

300

150

Gj.l. uten dekkvekst, 2 slåtter

350

 

450

 

 



Normavlinger grønfôrvekster, FEm pr. daa:

 

Sør-

  Østlandet

Nord-

  Østlandet

Fjell-

  bygdene, 

  Nordland

Sør-

  Vestlandet

Vestlandet

  Midt-Norge

Troms,

  Finnmark

Fôrraps, tidlig høsting

350

350

350

350

350

350

Fôrraps, sein høsting

600

550

500

650

550

450

Raigras (+raps), 1 slått

250

250

250

250

250

250

Raigras (+raps), 2 slåtter

450

450

450

500

450

400

Raigras (+raps), 3 slåtter

600

600

550

700

600

 

Raigras (+raps), 4 slåtter

700

 

 

850

 

 

Korn (+raps) (+ert), 1 tidlig slått

300

300

300

300

300

300

Korn (+raps) (+ert), 1 sein slått

500

500

500

600

500

450

Korn + raigras (+ert), 2 slåtter

600

550

500

700

600

 

Korn + raigras (+ert), 3 slåtter

700

600

 

800

650

 

Normbehov

Til normavlinga fastsettes et normbehov for ulike næringsstoffer. I tabellen under er normbehovet gitt ved en standardisert avling på 400 FEm for alle vekster og driftssystemer, og med faktorer for lineær korreksjon til aktuell normavling. For fosfor er det ikke lagt inn noen økning i normbehovet ved ekstra høstinger, slik som for nitrogen og kalium. Dette kan gi en for høy fosfornorm ved ei høsting, og tilsvarende for lav fosfornorm ved mange høstinger. En revidering av fosfornormen er derfor aktuelt. I januar 2007 er det gjort en nedjustering av fosfornormen til gras og beite fra 2.1 til 1.6 kg per daa. Over tid vil redusert fosforgjødsling føre til lavere fosforstatus i jord. Dette vil på lengre sikt korrigere gjødslinga noe oppover igjen. Det er også under vurdering et nytt system for korreksjon etter fosfortilstand i jord, som forventes å gi ytterligere reduksjon i fosfortilførsler med økende fosfortilstand i jord.  

Normbehov, normavling og endring i gjødsling ved avvik fra normavling ved 2 slåtter og 2
gjødslinger:

 

Normbehov

 

Lineær korreksjon

 

N

P

K

N

P

K

 

kg/daa ved 400 FEm

 

kg/100 FEm

Eng, intensiv drift:

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

11,0

1,6

7,0

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger (evt. beiting)

15,0

1,6

8,5

 

2,0

0,3

1,5

- tre høstinger (evt. beiting)

18,0

1,6

10,0

 

2,0

0,3

1,5

- fire høstinger (evt. beiting)

20,0

1,6

11,5

 

2,0

0,3

1,5

Eng, normal drift:

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

10,0

1,6

6,5

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger (evt. beiting)

13,0

1,6

7,5

 

2,0

0,3

1,5

- tre høstinger (evt. beiting)

15,0

1,6

8,5

 

2,0

0,3

1,5

Beite:

 

 

 

 

 

 

 

- ei gjødsling

10,0

1,6

6,5

 

2,0

0,3

1,0

- to gjødslinger

13,0

1,6

7,0

 

2,0

0,3

1,0

- tre gjødslinger

16,0

1,6

7,5

 

2,0

0,3

1,0

- fire gjødslinger

18,0

1,6

8,0

 

2,0

0,3

1,0

Eng, normal drift:

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

10,0

1,6

6,5

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger (evt. beiting)

13,0

1,6

7,5

 

2,0

0,3

1,5

- tre høstinger (evt. beiting)

15,0

1,6

8,5

 

2,0

0,3

1,5

Beite:

 

 

 

 

 

 

 

- ei gjødsling

10,0

1,6

6,5

 

2,0

0,3

1,0

- to gjødslinger

13,0

1,6

7,0

 

2,0

0,3

1,0

- tre gjødslinger

16,0

1,6

7,5

 

2,0

0,3

1,0

- fire gjødslinger

18,0

1,6

8,0

 

2,0

0,3

1,0

Gjenlegg:

 

 

 

 

 

 

 

Uten dekkvekst:

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

11,0

1,6

8,5

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger

14,0

1,6

10,0

 

2,0

0,3

1,5

Korngrønnfôr:

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

10,0

1,6

8,0

 

2,0

0,3

1,0

- to høstinger

12,0

1,6

9,5

 

2,0

0,3

1,0

Raigras/raps:

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

11,0

1,6

8,0

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger

13,0

1,6

9,5

 

2,0

0,3

1,5

- tre høstinger

15,0

1,6

11,0

 

2,0

0,3

1,5

Grønfôrvekster:

 

 

 

 

 

 

 

Fôrraps, tidlig høsting

13,0

2,1

8,5

 

2,0

0,3

1,5

Fôrraps, sein høsting

12,0

2,1

7,5

 

2,0

0,3

1,5

Raigras (+raps):

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

12,0

1,6

8,5

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger

14,0

1,6

10,0

 

2,0

0,3

1,5

- tre høstinger

16,0

1,6

11,5

 

2,0

0,3

1,5

- fire høstinger

18,0

1,6

13,0

 

2,0

0,3

1,5

Korn (+raps)

 

 

 

 

 

 

 

- tidlig høsting

11,0

2,1

7,5

 

2,0

0,3

1,5

- sein høsting

10,0

2,1

6,5

 

2,0

0,3

1,5

Korn + raigras

 

 

 

 

 

 

 

- ei høsting

11,0

2,1

7,5

 

2,0

0,3

1,5

- to høstinger

13,0

2,1

9,0

 

2,0

0,3

1,5

- tre høstinger

15,0

2,1

10,5

 

2,0

0,3

1,5

Vi kan da finne den ukorrigerte normgjødslinga til normavling. Der det planlegges for et avvik i
normavling brukes sammenhengene gitt under. Videre blir det korrigert for tap i nedbørrike strøk. Det skal også justeres for gjødselvirkning av beitende dyr på eng, og for bruk av belgvekster.

 

Avvik fra normavling

Ved avvik fra normavling er det nødvendig å justere gjødslingsbehovet. Det er viktig å være klar over at store avvik ikke blir godt justert etter systemet som presenteres her. For eksempel vil ikke systemet normalt være godt egnet for gjødselplanlegging ved økologisk drift. Tidligere var det vanlig å bruke en korrigering lik 20 g for både nitrogen og kalium pr. kg avvik i tørrstoff fra normavling. Forsøk fra Løken og Vågønes viser at denne verdien er noe lavere i området nær normavling. Gunstige vekstforhold med store avlinger fører til sterkere planter med bedre rotsystem og næringsopptak, og det vil normalt også frigjøres mer nitrogen gjennom mineralisering av organisk materiale i jorda. Derfor trenger vi ikke korrigere fullt ut for den ekstra næringsmengde som plantene tar opp ved store avlinger. Omvendt blir gjødslingsbehovet noe sterkere ved lave avlinger og dårligere vekstvilkår. Korreksjonsbehovet påvirkes også av beiting på grunn av tilbakeføring av næringsstoff gjennom dyra, og på grunn av nitrogenfiksering ved bruk av kløver og erter/vikker.    

Korreksjonsfaktorer for gjødselbehov ved avvik i forventa avling i forhold til
normavling:

 

g pr. FEm

 

N

P

K

Eng, 0-10% kløver

15,0

3,0

15,0

Eng, 10-20% kløver

13,0

3,0

15,0

Eng, 20-40% kløver

11,0

3,0

15,0

Eng, over 40% kløver

8,0

3,0

15,0

 

 

 

 

Beite, 0-10% kløver

12,0

2,0

10,0

Beite, 10-20% kløver

10,0

2,0

10,0

Beite, 20-40% kløver

8,0

2,0

10,0

Beite, over 40% kløver

6,0

2,0

10,0

 

 

 

 

Gjenlegg i korngrønfôr

15,0

3,5

10,0

Gjenlegg i korngrønfôr m/erter

10,0

3,5

10,0

Gjenlegg i raigras/raps

20,0

3,5

20,0

Gjenlegg uten dekkvekst

15,0

3,0

15,0

 

 

 

 

Korsblomstra grønfôrvekster

20,0

3,5

20,0

Raigras

20,0

3,5

20,0

Korn (raps), ei høsting

15,0

3,5

10,0

Korn (raps) + ert, ei høsting

10,0

3,5

10,0

Korn/raigras, to-tre høstinger

20,0

3,5

15,0

Korn/raigras + ert, to-tre høstinger

15,0

3,5

15,0

Tap

I nedbørrike kyststrøk (Sør-Vestlandet, Vestlandet, Nordland og Troms og Finnmark) justeres behovet for nitrogen opp med en kilo og for kalium opp med to kilo pr. daa. I Midt-Norge justeres kaliumbehovet opp en kg pr. daa. Justering for tap vil i hovedsak korrigere for lavere plantetilgjengelig næringsinnhold i jorda på våren.

 

Beite på eng

Behovet for både nitrogen og kalium justeres ned en kilo pr. beiting.