Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
I et infiltrasjonsanlegg renses vannet via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter sandholdige jordmasser med evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Infiltrasjonsanlegg anbefales i områder definert som følsomme og normale i forurensningsforskriften fordi dette er en driftssikker løsning med svært god renseevne. I mange tilfeller vil infiltrasjon også være den økonomisk rimeligste løsningen for å tilfredsstille kommunenes krav til rensing av avløpsvann. Infiltrasjonsanlegg har stor utbredelse både i Norge og andre land.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nicholas JarvisSammendrag
Forsøk på Bioforsk Øst Landvik viser at 1-3 gangers bruk av vætemiddel kan forbedre graskvaliteten og redusere utvaskinga av fungicider fra sandbaserte golfgreener med opp til 99%. Dette skyldes at vætemiddel gir mindre hydrofobisitet / tørkeflekker og dermed jamnere infiltrasjon og fordeling av vann i vekstlaget på greenene.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Foredraget omfattet en gjennomgang av avløpsløsninger for hytter som infiltrasjonsanlegg, gråvannsrenseanlegg og filtebedanlegg. Foredraget ga også en innføring i hvordan en samlet plan for hytteområder kan utformes der avløpsvann renses i små anlegg
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Sammendrag
Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter separat toalettløsning. Gråvannsrenseanlegg med biofilter er mest aktuelt for rensing av gråvann fra hytter der grunnforholdene ikke muliggjør tradisjonelle infiltrasjonsanlegg, men kan også være aktuell for boliger i kombinasjon med WC til tett tank. Løsningen kan gi tilfredsstillende rensing i områder med sårbare resipientforhold.
Sammendrag
Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg er i all hovedsak prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken, med eller uten overbygg. Hovedtyper av minirenseanlegg er kjemisk/biologiske anlegg for fjerning av fosfor og organisk stoff, biologiske anlegg for fjerning av organisk stoff og kjemiske anlegg for fjerning av fosfor. Minirenseanlegg har stor utbredelse i Norge og flere andre europeiske land. I Norge har minirenseanlegg de siste 20-30 årene vært hovedrenseløsning for boliger i områder der det ikke er funnet egnede jordmasser for etablering av infiltrasjonsanlegg.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Frigstad hyttegrend i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver natur-grunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jord-masser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 40 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Lehøvd nord i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskri-ver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av sted-lige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 30 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for "Perstølen hytteområde" i Etnedal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis til-latelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av til sammen 21 eksisterende hytter og nye hyttetomter. Denne søknaden med tilhørende vann og avløpsplan omfatter 3 gamle tomter og 11 nye hyttetomter. Jordmassene består hovedsaklig av morene og myrjord. Morenejorda har noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller resultater av grunnundersøkelse og tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg for helårsboliger på 60 eiendommer på Solemskogen ved Maridalsvannet i Oslo kommune. Det er gjennomført registrering av grunnforhold i området, samt vurdering av eksisterende avløpsanlegg på de 60 eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for eiendommene på Solemskogen skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til steinfylling eller steinsatt grøft. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betong septikkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes noen eldre sandfilteranlegg med filtersand eller leca, men hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg består av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller leca, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser eller utslippsarrangement. Hovedanbefalingen ved oppgradering av eksisterende renseløsning for boligene på Solemskogen er biologiske filtre for gråvann. Dette for å kunne utnytte mest mulig av eksisterende anlegg, samt at Oslo kommune har satt som krav i sine retningslinjer at dette er den gråvannsrenseløsningen som primært skal benyttes.