Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Dagskurs i skjøtsel av fotballbaner med vekt på de målinger og vurderinger som bør ligge til grunn for valg av skjøtselsstrategi. Momenter som ble gjennomgått: Artskjennskap, jordfasthet, infiltrasjon, rotutviklling, filt og glødetapsanalyser, uttak for kjemiske analyser. Test og kontroll av vanningsanlegg. Hva er riktig vanningsstrategi? Resåing - hvorfor, når og med hva? Avklippshåndtering
Sammendrag
Bioforsk har i 2009 og 2010 gjennomført et prosjekt for Oslo kommune der alle private avløpsrenseanlegg i området Brekke til Skar i Maridalen i Oslo kommune har blitt befart og tilstandsvurdert. Befaringer bleforetatt i oktober og november 2009, samt noen befaringer i august 2010. I tillegg til at gråvannsrense-anleggene ble kontrollert, ble også tett tank for toalettavløp kontrollert og drikkevannsbrønn registrert på alle eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse (revidert juli 2010), settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for de undersøkte eiendommene i området mellom Brekke og Skar, skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, alternativt kan biologisk toalett benyttes, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til stedlige jordmasser. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betongkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes også noen eldre sand-filteranlegg med filtersand. Hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg i det undersøkte området består imidlertid av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller lecamateriale, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Lars Nesheim Trond Olav Pettersen Frank Enger Lasse Weiseth Åge Susort Jan TangsveenSammendrag
Norske fotballbaner har tradisjonelt blitt etablert med engrapp (Poa pratensis) som viktigste grasart, enten ved direkte såing eller legging av ferdiggras. Den største ulempen med engrapp er at den spirer og etablerer seg seint, noe som gjør at tunrapp (Poa annua) ofte kommer inn i etableringsfasen. Ved resåing har det derfor vært vanlig å bruke (flerårig) raigras (Lolium perenne), som etablerer seg raskere og er vel så slitesterkt, men mindre vinterherdig enn engrapp. Ved gjentatt resåing vil raigras utgjøre en større og større del av plantebestandet, og spørsmålet er derfor om vi kan spare penger ved å direkteså raigras allerede ved første gangs etablering av nye baner. Formålet med dette prosjektet er (1) å undersøke hvilken av etableringsmetodene "Ferdiggras av engrapp" eller "Direktesåing av raigras" som gir best banekvalitet ved nyetablering av fotballbaner i ulike landsdeler; og (2) å dokumentere tilslag, dekningsprosent og slitestyrke etter resåing med frøblandinger bestående av raigras eller forspirt engrapp enten like etter sesongavslutning om høsten (oktober), før sesongstart om våren (april) eller i fotballferien (månedsskiftet juni/juli). Fra og med 2009 har vi på en av lokalitetene også lagt til et delmål (3), nemlig å studere hvordan fotballbaner med ei grasmatte av engrapp eller raigras reagerer på ulike klippehøyde. Forsøk ble anlagt på Bioforsk Landvik (Grimstad), Apelsvoll (Østre Toten) og Kvithamar (Stjørdal) i juni 2008. Forsøksopplysinger og resultater fra etableringsåret er gitt i Bioforsk Rapport 4(24). Våren 2009 var raigraset på Kvithamar dødt, sannsynligvis på grunn av 2-3 måneders isdekke, og denne delen av forsøket måtte derfor reetableres. På Apelsvoll og Landvik var henholdsvis 73 og 9 % av raigraset angrepet av snømugg, men graset vokste denne skaden av seg i løpet av 1-2 måneder. Engrapp hadde praktisk talt ingen vinterskade på noen av forsøksstedene. Resåing i eksisterende plantedekke ble foretatt etter lufting, men før dressing. På Kvithamar kunne det ikke observeres spirende planter uansett resåingstid. På Apelsvoll og Landvik var det lite eller ikke noe tilslag etter resåing av engrapp, men bruktbart tilslag etter resåing av raigras, særlig som sommeren. Årsaker til dette kan være høy jordtemperatur, redusert konkurranse fra eksisterende plantedekke på grunn av daglige maksimumstemperaturer > 25 ºC, og rikelig med naturlig nedbør i dagene etter såing. På Landvik var andelen raigras i engrapp ved vekstavslutning i 2009 henholdsvis 3, 4 og 10 % etter resåing høsten 2008, våren 2009 og sommeren 2009. Sammenlikna med ordinær klipping med rotorklipper (30-35 mm) to ganger i uka førte klipping med sylinderklipper (15 mm) på de samme dagene til mer åpne flekker / bar jord i feltet på Landvik. Virkningen var størst ut over høsten, da det ble kjørt kraftig slitasje. I motsetning til hva vi hadde forventet ble det ikke påvist mer tunrapp eller dårligere rotutvikling etter en sesong med lav klipping. Spilleoverflaten på de direktesådde raigrasrutene var jamt over hardere og hadde større skjærfasthet (motstandsevne mot skliing) enn spilleoverflaten på engrapprutene. Feltene ble regelmessig utsatt for komprimering / slitasje fra en to-tromla slitasjemaskin med påmonterte fotballknotter og marktrykk som en voksen fotballspiller, og ferdiggraset fungerte da som en beskyttende støtpute som hindret overflaten fra å bli for hard. Til tross for mer filt hadde engrapprutene bedre infiltrasjonskapasitet enn de hardere raigrasrutene på Landvik og Kvithamar. På Apelsvoll var forholdet motsatt, sannsynligvis på grunn av mer dressing i forhold til veksthastighet og lavere innhold av organisk materiale i topplaget. Prosjektet fortsetter til og med vekstsesongen 2011. Så langt ser til ut til at nyetablering av fotball-baner med 100 % raigras ikke kan anbefales i Trøndelag, og sannsynligvis heller ikke i innlandsstrøk på Østlandet, selv om et legges opp til regelmessig resåing. Ved resåing av raigras i eksisterende plante-dekke ser det ut til at såing om sommeren gir bedre tilslag enn såing seint om høsten eller tidlig om våren. Resåping av engrapp i eksisterende plantedekke ser ut til å være bortkasta penger, iallfall på kort sikt.
2009
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Det ble i juni 2009 gjennomført befaringer på Neslandet og ved Loreåsen i Hole kommune og på Vikerfjell og ved Tyristrand i Ringerike kommune. Formålet med befaringene var å se på bebyggelse og naturforhold i forhold til valg av avløpsløsninger i de ulike områdene. Neslandet er et område med blandet bebyggelse av boliger og hytter, med hovedvekt på helårsboliger. Den gamle veien langs Tyrifjordens østside deler området i to, med en øvre del ovenfor veien og en nedre del mellom veien og fjorden. Tyrifjorden er både kommunal drikkevannskilde og privat kilde til drikkevann, blant annet for bebyggelsen på Neslandet. Det er marginalt med løsmasser i området og området er generelt lite egnet for infiltrasjon av avløpsvann.Loreåsen er et hytteområde på vestsiden av Steinsfjorden, i Hole kommune. Området består av en sydlig del bestående av hytter med relativt høy standard og enkelte hytter som benyttes som sommerboliger. En midtre del av området består av sommerhytter lokalisert på nord-syd gående fjellrygg med bratt skråning ned mot fjorden i øst og slakkere skråning ned mot jorde i vest. Den nordlige delen av området består av eldre sommerhytter med normal standard. Det er marginalt med løsmasser i store deler området, og området er generelt lite egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Ned mot fjorden i øst er det i tillegg bratt og mye fjell i dagen.Vikerfjell er et hytteområde nord i Ringerike kommune, vest for Sperillen. Hyttene i området er av nyere dato og har høy sanitær standard. Mange av hyttene er relativt store. Det er relativt god avstand mellom hyttene og det er per i dag ikke planlagt noen fortetting i hytteområdet. Det er i dag ikke tillatt med WC til tett tank i området, men enkelte hytter har uavhengig av dette installert vannklossett og tett tank. Det er marginalt med løsmasser over tettere morenemasser og fjell i området. Området er sårbart og ikke egnet for direkte infiltrasjon av slamavskilt avløpsvann.Tyristrand er et hytteområde på vestsiden av Tyrifjorden med sommerhytter av varierende standard. Ikke alle hyttene har bilvei frem til hytta. Det er varierende standard på hyttene og sanitærinstallasjonene i området. Det er generelt marginalt med løsmasser i området og ned mot fjorden er det bratt og mye fjell i dagen. Området er generelt lite egnet for infiltrasjon av avløpsvann.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
For å se nærmere på eventuelle ettervirkninger av tidligere års gjødselbruk, ble det i perioden 2004-2007 ikke brukt husdyrgjødsel (HDG) på ledd der dette tidligere var tilført hvert år og i samme tidsrom ble bruk av mineralgjødsel stanset på noen forsøksledd som tidligere hadde blitt gjødslet med NPK-gjødsel. Om man vurderer effektene av de tilførte næringsstoffene på planteproduktivitet i tilførselsåret alene, viser disse forsøkene at bruk av mineralgjødsel er klart mer effektivt enn bruk av husdyrgjødsel. I motsetning til sistnevnte, gir mineralgjødsel imidlertid ingen ettervirkningseffekt når bruken opphører, hverken på avling eller næringsopptak, selv etter langvarig bruk som trolig har økt jordas næringsinnhold betydelig. Dette tyder på at bruk av mineralgjødsel bidrar lite til å sikre jordas langsiktige bærekraft. Det laveste HDG-nivået som ble brukt i disse forsøkene gav nesten like stor ettervirkning som de høyere nivå. Sistnevnte tilfører betydelig mer plantenæring enn det som blir tatt opp i tilførselsåret. Bruk av slike mengder innebærer en betydelig risiko for næringstap til luft og vann, mens det laveste HDG-nivået gir en tilnærmet balanse mellom tilførsel og bortførsel. Bruk av husdyrgjødsel gir andre fordeler i tillegg til næringsforsyning. Det har en positiv effekt på jordas pH og bufferevne, det tilfører sporstoffer og det stimulerer jordas biologiske aktivitet. Det har trolig også en positiv effekt på jordstruktur, infiltrasjonsevne og jordas generelle laglighet.
2008
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av grunnudersøkelse, ulike metoder. Krav til prosjektering og utførelse av lukkede infiltrasjonsanlegg
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
I samarbeid med tre polske universitet, jobber Bioforsk for å finne frem til nye og rimeligere løsninger for rensing av avløpsvann i avsidesliggende strøk i Polen. Hensikten er å redusere eutrofiering av overflatevann. I Bioforsk har vi lang erfaring med både anlegging og overvåking av små anlegg, men disse systemene må tilpasses polske forhold. Bioforsk samarbeider med Universitetet i Gdansk, Gdansk Teknologiske Universitet og Universitetet i Lodz. Løsningene må også tilpasses med hensyn til geologi og klima. En spesiell utfordring ligger i å utvikle forfilter løsninger da tradisjonell infiltrasjon ikke er akseptert som metode.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Gjennomgang av de ulike renseløsninger for mindre avløpsrenseanlegg: slamavskiller, infiltrasjonsanlegg, sandfilteranlegg, filterbedanlegg, minirenseanlegg, biologisk filter for gråvann
2007
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Normal snøsmelting om våren skjer ved delvis smelting om dagen med påfølgende innfrysing om natten. Slike gjentagende smelte- og fryseprosesser kan resultere i mer eller mindre sammenhengende islag under snødekket. Et slikt islag reduserer infiltrasjonskapasiteten i jorda og er årsaken til dannelsen av overflatedammer i forsenkninger i åpent terreng eller på dyrka mark. Når telen går, kan det oppstå situasjoner med svært høye infiltrasjonshastigheter. Dette representerer en forurensningsrisiko dersom vannet i dammene er kontaminert. Med normale infiltrasjonshastigheter vil som regel fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jorda holde forurensningen tilbake og bryte ned mesteparten før det når grunnvannet. Lave temperaturer i infiltrasjonsvannet gjør at nedbrytningsprosesser i jorda går langsommere enn normalt. Kombinert med høye infiltrasjonshastigheter, vil risikoen øke for at grunnvann og nærliggende vassdrag blir forurenset.