Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Litteratur om foryngelse av gran og furu i den midtnorske barskogregionen, Trøndelag og Helgeland, er gitt en samlet analyse. Gjenplanting av gran på snauflater eller nyplanting med gran under glissen bjørkeskjerm fremstår fra en rekke forsøk og årlige foryngelseskontroller i fylkene som den mest velprøvde og sikreste foryngelsesmetode. Den viktigste fordel med planting er at det uten særlig ventetid kan fremskaffes tette, høytytende bestand etter en foryngelseshogst. Snauhogst og gjenplanting synes mindre velegnet på steder som er utsatt for hyppig sommerfrost eller på lokaliteter utsatt for sterke angrep av snutebiller eller smågnagere. Alternative hogst- og foryngelsesmetoder bør særlig vurderes på slike arealer. En skogbehandling basert på naturlig foryngelse synes fullt ut mulig gjennom taktiske inngrep, men det vitenskapelige grunnlaget for å kunne gi tilrådinger om hogstføring fremstår som sterkt mangelfullt. De få hogst- og foryngelsesforsøk i gran som er basert på naturlig foryngelse er gjennomgående lagt ut i bestand som har rikelig med dvergplanter (forhåndsgjenvekst). Til tross for denne utvalgsskjevheten er foryngelsesresultatet etter skjermstillinger, gruppehogster, kanthogster og bledningspregede hogster (inkl. fjellskoghogst) svært varierende. Med mindre rikelig reaksjonsdyktig forhåndsgjenvekst overlever foryngelseshogsten, må ventetid påregnes ved naturlig foryngelse. På steder med frisk fuktighet og liten vegetasjonskonkurranse er ventetid på 5-20 år ikke uvanlig, på steder med høgvokst urte- og bregnevegetasjon og/eller en ny suksesjonsfase med bjørk er ventetid på mer enn 40 år angitt. På generell basis angir de vitenskapelige arbeidene at et tilfredsstillende foryngelsesresultat ved naturlig foryngelse i barskogene er knyttet til: at markdekket er blitt såret fra vindfall eller fra utdrift av tømmer og det finnes mange gode spireplasser (råtnende stubber og læger, blottet mineraljord) at det går kort tid til brukbare frøår etter hogst(ene) at tettheten i gjenstående skog er så høg at vegetasjonen i felt- og bunnsjikt dempes, og slik at spireplanter kan etablere seg at tettheten i gjenstående skog er så lav at gjenveksten kan utvikle seg fra småplantestadiet. For furu er glissen frøtrestilling den foryngelsesmetode som er mest velprøvd, og metoden har gjennomgående gitt et tilfredsstillende foryngelsesresultat på de svakeste markslagene. Vinterbeiteskader fra elg fremstår lokalt som et betydelig problem for gjenveksten av furu, på visse steder er det rapportert beiteskader på gran. Særlig i forkant av gode frøår er markberedning som hjelpetiltak rapportert å kunne lette etableringen, både i gran- og furuskog. Såing som kulturmetode viser varierende resultater.
Sammendrag
Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.
Forfattere
Dag-Arne Eide Arve ArsteinSammendrag
I to forsøk i Nordfjord i 2004 har tradisjonell gjødsling med mineralgjødsel gitt 8-10 % større avling enn ved bruk av flytande gjødsel. Ein kan ikkje trekkje heilt sikre konklusjonar etter berre eitt forsøksår. Kvaliteten på grovfôret var tilnærma lik i begge høve.
Forfattere
Steinshamn, Håvard Lunnan, TorSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved prebasisfrøavl av Knut engrapp var gjennomsnittsfrøavlinga i første, andre og tredje engår henholdsvis 119, 51 og 21 kg/daa. Enga ble lagt igjen i falskt såbed, og gjenlegget ble flekksprøyta flere ganger mot knereverumpe og andre grasugras. Frø av engrapp har en tendens til å balle seg sammen, og for å få med alle "frøballene" anbefales to gangers tresking.