Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I Akka - Målsnes beiteområde er det vegetasjonskartlagt et areal på 66 km². Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og et avleda temakart omkring beiteforhold for sau. Rapporten beskriver metode for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforhold for sau, med vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet for området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikael Frisk Kurt Jörnsten Maud Göthe-Lundgren Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Transportation planning is an important part of the wood flow chain in forestry. There are often several forest companies operating in the same region and co-ordination between two or more companies is rare. However, there is an increasing interest in collaborative planning as the potential savings are large, often in the range 5-15%. A key question is how savings should be distributed among the participants. In this paper we investigate a number of possibilities based on economic models including Shapley value, the nucleolus, separable and non-separable costs, shadow prices and volume weights. We also propose a new allocation method based on finding as equal relative profits as possible among the participants. A case study including eight forest companies is described and analyzed.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2005 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Rensingen av sigevann har vært moderat i 2005, med følgende rensegrader for de ulike konsesjonsparametrene; 51 for KOF, 45 for Tot-N, 64 % for NH4-N og 57 % for Fe. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 10,2 t KOF, 7,4 t Tot-N og 100 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2005 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
NIJOS har etablert et prosjekt som har til formål å gjennomføre treslagsinventeringer på Landskogtakseringens permanente prøveflater. For å fange opp de sjeldne treslagene er arealet av prøveflata utvidet til 2 daa. Registreringene kan gi et bilde av 11 utvalgte arters utbredelse, foryngelse og reproduksjon. De 11 artene er; Barlind, eik, bøk, ask, alm, lind, spisslønn, asal, villeple, søtkirsebær og kristtorn. Undersøkelsen omfatter de 5 fylkene; Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder og Hordaland. Denne rapporten gir en oversikt over resultatene fra registreringene som ble gjort i 2005. Det ble undersøkt 419 prøveflater, og ett eller flere av de aktuelle treslagene ble funnet på 133 av disse. Eik er det desidert vanligste av treslagene og ble funnet på 26,5% av flatene. Barlind, Asal, villeple og søtkirsebær er de som ble funnet på færrest flater med 1-3 funn av hvert av disse treslagene.
Sammendrag
Uncertainty is almost unavoidable in environmental impact assessment (EIA) predictions, for complex and manifold reasons. In this paper, evidence is presented that decision-makers and other stakeholders are often not made aware that such uncertainty exists. Also, they are given only limited access to information about input data and the assumptions underlying predictions. It is argued that more emphasis should be given to improving the communication of uncertainty in EIA predictions and to making the prediction processes more transparent in order to improve EIA as a decision-aiding tool. The discussion is based on a study including 22 cases.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Vangrøftdalen i Os kommune, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 104 km². 3/4 av arealet ligg i bjørkeskogbeltet, resten i snaufjellet opp til 1140 m o.h. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Forfattere
Olav Arne Bævre Øystein Lund Bø Svein GrimstadSammendrag
Den norske veksthusnæringen bruker anslagsvis vel 1 000 GWh per år. Den primære energikilden er i dag elektrisitet fulgt av naturgass/propan. Elektrisk energi er både fleksibel (lys, varme) og enkel i bruk, mens olje er i dag mest å betrakte som ren "back-up"-løsning. Bruk av naturgass er imidelrtid økende i områder hvor den er tilgjengelig. I Rogaland er nå 103 gartnerier knyttet til Lyses gassnettverk, og veksthusnæringen bruker naturgass tilsvarende ca. 180 GWh per år. Det utgjør nesten 50 % av rør-transmitert naturgass i regionen. I artikkelen drøftes mulighetene for bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde, og en bedre utnyttelse av energi generelt.
Sammendrag
Nå er furubukkarten Monochamus alternatus funnet innført til Norge i emballasjematerialet. Arten er den viktigste overføreren for den svært farlige furuvednematoden som drreper furutrær i Sørøst-Asia og Portugal.