Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Fosfor er en begrenset ressurs og økonomsk drivverdige forekomster ventes å være oppbrukt innen 100 år. Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon, men mindre enn 20 % av dette blir konsumert av mennesker. Det produseres årlig ca 500 tusen tonn matavfall i Norge, som utgjør ca 1/6 av matkonsumet. Plantenæringsstoffer i matavfallet har en gjødselverdi 30 " 40 mill kr og kan dekke gjødselbehovet til 200 " 300 tusen dekar, forutsatt kildesortering. Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning. I tillegg til energi vil det gi en biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer. Norge ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp.
Sammendrag
The strategy to mitigate phosphorus (P) losses in areas of arable cropping in Norway has focused on measures to reduce erosion. Risk assessment of erosion has formed the basis for implementation of measures. The soil P content has increased during the last decades motivating an evaluation of its effect on P transfer in the landscape. The present study describes the spatial variability of runoff P concentrations from an agricultural dominated catchment (4.5 km2) representative for agriculture in south-eastern Norway. The concentrations of suspended sediments (SS), total P (TP) and dissolved reactive P (DRP) in runoff from 22 subcatchments (0.3 "263 ha) during one year (monthly and during runoff-events) were evaluated. Contributions from point sources were 38 kg TP yr-1 compared to a total P loss of 685 kg yr-1 from the whole catchment. During low flow, mean diffuse TP concentration in runoff from subcatchments varied from 28 to 382 µg L-1. The mean low flow TP concentration was 39 µg L-1 from the housing area (only diffuse runoff) and 33 µg L-1 from the forested area. During high flow the highest diffuse TP concentration was measured in an area with high erosion risk and high soil P status. At the subcatchment level the transfer of SS varied from 25 to 175% of the whole catchment SS transfer. Correspondingly for TP, the transfer varied from 50 to 260% of the whole catchment TP transfer. For each of five agricultural subcatchments the slope of the relationship between TP and SS concentrations reflected the mean soil P status of the subcatchment. Erosion risk estimates were closely related to the SS concentration (R2 = 0.83). The study illustrates that soil P status in addition to soil erosion are important factors for P transfer.
Forfattere
Sonja Klemsdal Oleif ElenSammendrag
Formål: Formålet med dette studiet var å utvikle en sensitiv deteksjonsmetode for Fusarium culmorum kontaminering i prøver av korn. Metoder og resulater: En nested-PCR metode der man bruker et enkelt lukket rør, ble utviklet for deteksjon av F. culmorum i infiserte kornprøver. Konsentrasjonen av det første primer paret ble fortynnet 10.000 ganger sammenlignet med konsentrasjonen for det andre primerparet. På grunn av Ulik annealingstemperatur ble både den første og den andre polymerase kjede reaksjonen (PCR) utført i to påfølgende reaksjoner i den samme lukkede mikrorøret. Deteksjonsgrensen var 5-50 fg av renset sopp DNA, noe som tillot deteksjon av 1% infisert hvetekorn i en blanding av uinfiserte korn. Konklusjon: F. culmorum kan spesifikt detekteres i kornprøver ved denne svært sensitive metoden med nested-PCR i et enkelt lukket mikrorør. Resultatets betydning: Dette arbeidet beskriver deteksjonen av F. culmorum i korn prøver ved en metode som er mer enn 100 ganger mer sensitiv enn tidligere beskrevede PCR metoder. Metoden involverer lav risiko for krysskontaminering mellom prøver, lave analysekostnader og redusert tidsforbruk sammenlignet med standard nested-PCR protokoller.
Sammendrag
I Ballangen kommune er det gjennomført en samordna ressurs- og miljøkartlegging. Målsettinga har vært å kartlegge både utnyttbare skog- og beiteressurser, samt viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog (MiS). Det er utarbeidet vegetasjonskart for et areal på 192 km². Fra vegetasjonskartet er det avledet fire temakart: naturtyper (DN), kulturlandskap, beitekart for sau og beitekart for storfe. Det vil også bli avledet beitekart for elg. Registreringer av plantefelt, volum i bjørkeskog og miljøregistreringer i skog (MiS) er utført innen avgrensede områder for et areal på 120 km². For alle plantefelt er det blant annet registrert bonitet, hogstklasse, tetthet, tilstand og tiltak. For hogstmoden bjørkeskog er det tre volumklasser: 0-5 m3 per dekar, 5-12 m3 per dekar og >12m3 per dekar. Miljøregistreringer i skog (MiS) følger standard instruks til Landbruks- og matdepartementet, med tilpassa inngangsverdier for Nordland. Bjørkeskogen er stedvis overraskende stor, med opptil 22 m3 per dekar i Sinklia. Rundt 28 000 dekar bjørkeskog har over 5m3 per dekar. Det er stedvis store mengder død ved, mange lokaliteter med rikbarkstrær og svært mye høgstaudebjørkeskog. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Vegetasjonen innen kartleggingsområdet skiller seg ut med spesielt frodige engskoger og store areal med kalkinnslag i fjellet. Det finnes imidlertid også store fattigmyrkomplekser og furudominerte partier på fattigere berggrunn. Kartlegginga i Ballangen er en del av Ofoten-prosjektet. Evenes, Tjeldsund og Narvik kommuner vil få tilsvarende data presentert seinere. Prosjektet skal videreføres gjennom Fylkesmannen, slik at alle grunneiere får tilbud om informasjon om alle tema for sin eiendom. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og resultatene av kartlegginga. Vegetasjonstyper, naturtyper, MiS-typer, bjørkeskog, plantefelt og beiteforholdene beskrives nærmere. Det gis summerende statistikk for alle tema. Naturtyper, MiS-typer og kulturlandskap kommenteres også i en regional sammenheng.
Foredrag – Blight management in the Nordic countries
Jens G Hansen, Bent J Nielsen, Lars Bødker, ...
Forfattere
Jens G Hansen Bent J Nielsen Lars Bødker Björn Andersson Jonathan Yuen Lars Wiik Arne Hermansen Ragnhild Nærstad Vinh H Le May Bente Brurberg Asko Hannukkala Ari LehtinenSammendrag
Forsøk innen epidemioligi og bekjempelse av potettørråte i det nordiske prosjektet Noprhyt blir presentert
Sammendrag
Ecosystems commonly fall under the rubric of complex systems (West and Brown 2004). Nevertheless, in the practical management of certain ecosystems, we encounter simple heuristic rules of human interference that are often derived from cultural traditions rather than from scientific study. The increased technical power of computer-based simulation tools and their increased mathematical formalization may either remove former technical limits (e.g., of prediction) or, in contrast, reveal the fundamental character of some of these limits. Here, we shall argue that both cases occur, and that the main effect of simulation technology is to bring the distinction between these cases into scientific awareness.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Tolga kommune er det vegetasjonskartlagt to område på til saman 120 km². 2/3 av arealet ligg i bjørkeskogbeltet, resten i snaufjellet opp til 1169 m o.h. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Forfattere
Arne Grønlund Arnor Njøs Live Semb Vestgarden Ingvar LyngstadSammendrag
Hensikten med dette studiet var å utnytte eksisterende databaser for å evaluere effekten av jord- og driftsmessige faktorere på bygg- og hveteavling i Norge. I en multippel regresjonsmodell ble henholdsvis 17% og 19 % av variasjonen i bygg- og hveteavlingen forklart ved 15 signifikante forklaringsvariable. De høyest reangerte forklaringsvariable for byggavling var % areal av hvete (som indikerer gunstige klimaforhold), vanning, pH og siltjord. Andre signifikante forklaringsvariable var landbruksutdanning, variasjonskoeffisienten for pH, antall timeverk utført på gården, (pH)2, lettleire, ln P-AL, ln areal , antall skifter, (ln-PAL)2, (ln areal )2, og % gras-areal. For hveteavling var de høyest ragnerte forklaringsfaviable vanning, % vinterhvete, pH og ln areal. Andre signifikante forklaringsvariable var variasjonskoeffisient av pH, ln P-AL, (pH)2, lettleire, antall skifter, (ln P-AL)2, timeverk per hektar, % gras-areal, andre kornslag og (ln areal)2.
Sammendrag
Det finst fleire arter blåbær som kan dyrkast, men i Noreg er Vaccinium myrtillus dominerande. I Kanada har dei utvikla dyrkingsteknikken for blåbær dei siste 50 åra, og i dag er det ein stor blåbærproduksjon der. Bæra vert husta både mekanisk og med enklare utstyr, men både ugras og utttørking er betydelege utfordringar.