Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
På friland bruker gjerne salatkulturen kun en måned fra planting til høsting. Behovet for tilstrekkelig og jevn næringsforsyning er av største viktighet for god vekst/kvalitet. Men det viser seg at i enkelte spesialsalatkulturer er det ofte små forskjeller mellom tilstrekkelig og for sterk gjødsling, noe som kan resultere i både bladrandskader og høyt nitratinnhold i salaten. Forsøk viser ellers at en kan måle til dels ekstremt høyt innhold av mineralisert nitrogen i jorda etter høsting, spesielt der en planter på sort plast.
Sammendrag
Matproduksjonen fra seks ulike dyrkingssystemer ble beregnet for en fireårsperiode (2001-2004) ved å regne om alle produkter (korn, potet, kjøtt og melk) til energi egnet til menneskelig konsum. Nitrogentapet via overflate- og grøftevann ble målt i samme periode. Systemenes matproduksjon per tapt enhet nitrogen (N) ble deretter sammenlignet.
Populærvitenskapelig – Ny omfattende håndbok om plantevern i økologisk landbruk
Lars Olav Brandsæter
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
I et omfattende formidlingsprosjekt har vi laget 4 bøker om plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Det første bindet er av generell karakter og omhandler i tillegg til stoff om bakgrunnen for økologisk landbruk og plantevern i denne produksjonsformen, kapittel om de ulike skadegjøreres biologi og aktuelle forbyggende og direkte tiltak. De 3 andre bindene er mer anvendte i sin karakter og er vinklet mer mot praktiske dyrkingsråd for kontroll av skadegjørere i de utvalgte kulturene.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Planteforsk har hatt administrativt ansvar for vårt nasjonale program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser siden 2001. Det er gjennomført kartlegginger av genetisk mangfold i mange nytteplanter og det er sørget for at sorter og andre genetiske varianter blir tatt vare på. Nå er logoen og varemerket PLANTEARVEN® opprettet for å øke bruken av mangfoldet. Se også www.genressurser.no/planter og www.plantearven.no
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Her presenteres en helt ny oversikt på internett over hvilke kjemiske og biologiske plantevernmidler som er tilgjengelige i ulike kulturer. Et løpende samarbeid om en felles database hos Bioforsk Plantehelse og Mattilsynet sørger for at oversikten over godkjente plantevernmidler til en hver tid er oppdatert.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
Denne presentasjonen gir ein oversikt over ugrasmiddel som er godkjente i dei ulike grønsakskulturane i Noreg, der det er gitt tidsavgrensa dispensasjonar og der det kan ligga til rette for bruk, enten ved dispensasjon eller off-label godkjenning. Stomp som enno ikkje er godkjent, men utprøvd i mange kulturar, blir også trekt inn i oversikten.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grunnlaget for en høy brokkoliavling sikres ved god N-tilgang i perioden fra to til seks uker etter planting, når hodeanlegget dannes. I siste del av dyrkingsperioden bør N-tilførselen begrenses for å stimulere til intern overføring av N fra stengler og blad til brokkolihoder.
Sammendrag
Potetproduksjon har blitt mer og mer spesialisert. Mottakerne stiller store krav til kvalitet og til størrelsesfrakjon. Det er av stor økonomisk betydning å målrette produksjonen slik at størst mulig andel av avlinga havner i den mest verdifulle fraksjonen til de ulike anvendelser.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Ugrasfrøbanken i kål minker når kulturen følger etter toårig rødkløvereng, trolig som følge av slått, men øker dersom kål følger etter ettårig legesteinkløver. Frøbanken minker også etter kål, som trolig skyldes effekt av luking i kombinasjon med sterk konkurranse mot ugraset, og som derved gir mindre frøspredning.