Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Opprydning i rosebedet før vinteren bidrar til neste års blomsterprakt. Spesielt viktig er det å rense for å hindre utvikling av rosestråleflekk. Soppen overvintrer på bladverk og greiner og vil raskt spre seg om våren om den får være i fred.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2005.
Sammendrag
Alternative metoder for å begrense skader forårsaket av gransnutebillen er svært aktuelle, både av hensyn til miljøet og fordi dagens kjemiske midler er på vei ut av bruk. I denne artikkelen fokusere vi på muligheten for å bruke et biologisk middel, nyttenematoder. Strategien med bruk av nyttenematoder går ut på å redusere produksjonen av nye gransnutebiller ved å drepe så mange larver som mulig i stubbene hvor de lever.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i seks besetninger på Tjongsfjordhalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Sekstito av 272 instrumenterte lam omkom på beite (22,8 % ), hvorav 53 kadavre ble gjenfunnet. Av de 53 gjenfunnede radiolammene døde 10 (19 %) av sjukdom, 13 ble tatt av rødrev (25 %), to omkom i ulykker (4 %), mens 28 hadde ukjent dødsårsak (53 %). Ni kadavre ble aldri gjenfunnet, men radiosenderne til fem av de savnede lammene ble imidlertid funnet.
Forfattere
Bent Braskerud (permisjon)Sammendrag
Menneskelig aktivitet kan skape erosjon og grumset vann. Fangdammer lages for å bedre vannkvaliteten i bekker og redusere oppfyllingen av reservoar. Selv om anleggene er små og grunne, og vannets oppholdstid kort, viser langvarige undersøkelser at 50-70 % av partiklene kan fjernes på varig basis. Selv leire som normalt har lang bunnfellingstid holdes tilbake i de konstruerte våtmarkene. Denne artikkelen viser hvordan dette er mulig, og gir samtidig noen enkle råd om konstruering.
Sammendrag
Transient starch production is thought to exert a strong control over plant growth and response to elevated CO2. Here we tested this hypothesis with an experimentally-based mechanistic model in Arabidopsis thaliana. " Experiments were conducted on wild type (WT) of A. thaliana, starch-excess and starchless mutants under ambient- and elevated-CO2 conditions to determine parameters and validate the model. Central to the model, we experimentally demonstrated that dark respiration is directly proportional to soluble sugar concentration in A. thaliana leaves. " The model correctly predicted that: 1) mutant growth is about 20% of that of WT, and 2) absolute response of both mutants to elevated CO2 is an order of magnitude lower than that of the WT. " Our study demonstrates that effects of the diurnal starch cycle on growth can be captured by a fairly simple set of allocation equations. Our results further suggest that the maximum rate of leaf growth, and broadly the sink capacity, exert a strong control over the response to elevated CO2 of herbaceous plants such as A. thaliana.
Sammendrag
For perioden 2001-2005 syner tal frå jordbruksstatistikken at heile 4,0 % av jordbruksarealet i Hordaland fylke har gått ut av drift, mens tilsvarande tal for Sogn og Fjordane er 2,8 %, Møre og Romsdal 2,1 % og for Agderfylka i overkant av 3 %. Statistikken synatr at det er kystkommunane og fleire av kommunane i bynære strok der tilgang på anna arbeid er god som er hardast råka. Utviklinga kjem som eit resultat av at når bruk vert lagt ned i desse områda står ikkje andre gardbrukarar lengre klar til å ta over drifta av arealet. I tillegg betyr dette at jordvernet er svekka, spesielt i by- og tettstadkommunar.Kystkommunane i Hordaland har såleis i perioden 2000-04 hatt ein nedgang på 10,4 %, der kommunar som Austevoll og Sund toppar statistikken med ein reduksjon på 34,8 og 36,3 %. Også i Sogn og Fjordane har kystkommunane hatt ein større samla nedgang (7,5 %), og kommunane Flora (-12,1), Hyllestad (-13,5), Bremanger (-14,5) og Vågsøy (-16,5) er her hardast råka. I Møre og Romsdal har utviklinga vore den same, der er jordbruksareal i drift langs kysten redusert med 4,9 %. Samtidig ser ein òg ein klår tendens til ei polarisering mellom tradisjonelt sterke jordbruksstrok og utkantstrok. Dette er spesielt tydeleg i Rogaland, som skil seg markert frå dei andre vestlandsfylka med ein netto auke i jordbruksareal (0,9%) og ein betydelig mindre reduksjon i husdyr. Jærkommunane Gjesdal og Time har t.d. hatt ein arealauke på høvesvis 5,7 og 5,4 %. Dette er kommunar med driftseiningar som tradisjonelt har vore større, desse har nytta omlegging av tilskottsystema med utflating av tilskottsatsar på tal dyr og areal til ytterlegare å styrke sitt produksjonsgrunnlag. Men, også i Rogaland finn vi kommunar der det har vore urovekkjande nedgang i jordbruksareal som til dømes i Sauda (-7,2 %) og Haugesund (-5,6 %).
Sammendrag
Takseringen av Buskerud i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Buskerud utført. Registreringene er basert på 2215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 562 000 ha, noe som er en reduksjon i arealet med 1,8 % sammenliknet med forrige takst i 1991. Det stående volumet er beregnet til 57 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 5,5 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Forfattere
Martin E Smith Steinar Wikan Paul E Aspholm Tor-Arne Bjørn Per M. Knappskog Leif Ollila Lars Jensen Hans Geir Eiken Paul Eric AspholmSammendrag
During 2004 and 2005 there was collected 106 and 165 bear scats, respectively. DNA was extracted and the analyses revealed 50 individual bears during the two year samples. Most bears were detected only once and a low number was detected in the saples from both years.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag