Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rasjonaliseringen i jordbruket har gitt et behov for store sammenhengende jordbruksarealer. Det mosaikkpregede landskapet bestående av åker, skog, myr, våtmarker og dammer har blitt erstattet av et ensartet kulturlandskap med sammenhengende jorder. Mange småbekker, dammer og våtmarker er drenert eller lukket i rør for å få store rasjonelle flater. Dette har redusert habitattilgangen for planter og dyr, og gitt negative virkninger for det biologiske mangfoldet.
Forfattere
Gudbrand Lien Audun Korsæth Keith D. Schumann James W. Richardson Ragnar Eltun J. Brian HardakerSammendrag
En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystemer i planteproduksjonen. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristilleggene også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig.
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet hatt som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80º ved 0,5 MPa viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. En avstand lik 100 mm til de nærmeste bladene gav best resultat ved første sprøyting, mens en avstand lik 200 mm var best for senere sprøytinger, spesielt med tanke på variasjoner i plantestørrelse i feltet. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig resultat ved tidlig sprøyting, selv om visuell dekkevne grunnet de større dråpene var noe redusert. Da avdriften er størst ved tidlig sprøyting, vil slike dyser være et godt alternativ for å redusere avdriften. DG-dysene gav et gjennomsnittlig resultat også for store planter.
Sammendrag
Forsøksserien er i startfasen, og følgende konklusjoner må derfor betraktes som foreløpige: · Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør en så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til større problemer med ugras (særlig kvitkløver) i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Såing av engsvingelgjenlegg med såaggregat på ugrasharva kan i praksis gi enda dårligere resultat enn det vi oppnådde ved bruk av forsøkssåmaskin i disse forsøka. · Vårsåing av engsvingelfrøeng uten dekkvekst og med to gangers avpussing uten fjerning av plantematerialet i gjenleggsåret gav ikke større frøavling enn gjenlegg i bygg, hvete, grønnfôr eller erter. Såing uten dekkvekst førte til mer problemer med tunrapp i gjenleggsfasen og økt konkurranse fra kvitkløver og andre belgvekster i engåret. · Gjenlegg i grønnfor (tidlig høsting) eller erter til modning gav mye lys til engsvingelplantene i gjenleggsåret, men nitrogenforsyninga ble ikke bedre enn ved gjenlegg i bygg eller hvete. Ved gjenlegg i grønnfor av bygg/erter eller erter til modning er det derfor nødvendig å høstgjødsle gjenlegget, på samme måte som ved gjenlegg i korn.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Artikkel om kystlyngheiane og gjengroing. Artikkelen tek opp at over 80 % av det opphavlege kystlyngheiarealet har forsvunne, og at ein del av kulturarven vår gror att.
Sammendrag
Artikkelen er eit samandrag og dansk omsetjing av ein artikkel i Bioforsk Fokus (1(1):53-55) om bitterròte i kirsebær.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rimvis Vasiliauskas Audrius Menkis Roger D. Finlay Jan StenlidSammendrag
Fungi of roots of declining pine and spruce seedlings were assessed by pure culture isolations and direct sequencing. The isolation from 1440 roots of 480 seedlings (240 per each tree species) yielded 1110 isolates which, based on mycelial morphology and ITS rDNA sequences, were found to represent 87 distinct taxa.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Artikkelen gir eit innblikk i problemstillingar knytta til pollinering og fruktsetjing i plomme. Den inkluderer tabellar for fertilitet og blomstringstid, og presiserer betydningen av samtidig blomstringstid i tillegg til pollenfertilitet.