Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Etter tresking av frøeng av sauesvingel bør stubben avpusses dersom den er lengre enn 10 cm. I tjukk frøeng er det best om stubben fjernes, men i tynn førsteårseng kan en la den ligge for å hindre spiring av nytt ugras. Forutsetningen er at den avpussa stubben er jamt spredt i frøenga. I engåra bør høstgjødsling med 4-5 kg N/daa utsettes til månedsskiftet september/oktober.
Forfattere
Tor Lunnan Jørgen TodnemSammendrag
Naturenger kan ha stor artsrikdom og den botaniske samansetnaden rettar seg etter klima, jordsmonn og drift. Fjellbygdene på Austlandet har ein god del natureng knytt til stølsdrift i fjellet. Mange stader er denne engtypen truga, først og fremst på grunn av manglande drift og attgroing, men også pløying og sterkare gjødsling kan føre til redusert artsrikdom.
Sammendrag
Rotugras skaper ofte problemer i økologiske omløp dominert av korn. I de beskrevne forsøkene har vi sett på ulike metoder for bekjemping av åkertistel (Cirsium arvense) og andre rotugras i ettårig grønngjødslingseng. Mest fokus har vi gjort på kombinasjonen vårbrakking før såing av grønngjødslingsvekst.
Sammendrag
I 2005 blei det utført forsøk for å evaluere utgåva av VIPS-Ugras som vi har utarbeidd for vårsprøyting mot ugras i haustkorn. Tre norske prototypar av det danske systemet Plantevern Online (Rydahl 2003) blei testa i til saman 9 feltforsøk. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Målet med sortsprøvingane er å skaffa dyrkarane stabilt plantemateriale for produksjon av te, krydder og aromatiske planter under norske klimatilhøve. Sidan 1998 har ein prøvd ut 23 artar ved Bioforsk Kise. Fleire av desse er også prøvde ut i spreidde forsøksfelt hjå forsøksringar og dyrkarar. Frå 2003 har ein også arbeidd med å få fram økologisk frø til urteproduksjon, dette som in del av Vestfold Bondelag sitt prosjekt ”Nasjonalt pilotprosjekt-økologisk formeringsmateriale”.
Sammendrag
Tørråte i potet er i fokus både for potetdyrkerne og deres veiledere hver vekstsesong. Innen forskningen er det et kontinuerlig arbeid med å finne strategier som kan brukes for å bekjempe sjukdommen på en best mulig måte. Artikkelen gir i hovedsak en oppsummering av resultater fra vekstsesongen 2005.
Sammendrag
Use of high energy feed supplementation can improve the protein retention by the cattle, and it has been suggested as a way to increase the nitrogen (N) effi-ciency of dairy production. However, in praxis feed supplementation is also used to increase the intensity of animal production above the level that can be supported by the farm's local plant production. A collection of published surveys showed that dairy farms that buy feed are considerably lees N efficient than farms that supply the entire animal ration from their own plant production. The total N emission to the environment per litre milk doubled when 30% of the total feed ration was produced outside the dairy farm. This was so for organic as well as conventional farms. Similar results can be expected for phosphorous and other nutrients. In order to ensure a sustainable and environmentally friendly organic production, imports of feed produced far away from the dairy farm should be strictly limited. We suggest a ceiling of 5 - 10% of total feed ration.
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal Schjøll Randi Seljåsen Asbjørn Torp Maxime Ferrero Stein WinæsSammendrag
Bekjempelsesmidler som har vært brukt mot kålfluene i mange tiår vil nå forsvinne fra markedet. Dette har ført med seg en kjempeutfordring i å finne nye metoder og midler for denne bekjempelsen. Et prosjekt ble startet opp i 2004 ved Planteforsk (nå Bioforsk) og Landbrukets forsøksringer (LFR) for å utforske flere metoder, inkludert nye skadedyrmidler. I tillegg er det i 2005 startet et prosjekt som er eid av Norges Gartnerforbund som tar opp samme problematikk, men med fokus mot kålrotproduksjon.
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 % årlig. Sorter med herbicidog insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri.