Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Startgjødsling er en gunstig gjødslingsmåte for å styre fosfortildelingen ut fra beregnet behov. Forsøk viser at både korn og potet responderer positivt for startgjødsling.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Fytoremediering er en kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi til opprensning av forurenset jord og vann ved hjelp av planter. Ulike anvendelser benytter seg av planters evne til absorpsjon og nedbryting, eller synergistiske effekter der samspill med mikroorganismer inngår. Potensialet for fytoremediering i Norge er stort og ubenyttet.
Sammendrag
Bladanalyser av kornsjukdommer på laboratoriet er et viktig hjelpemiddel for å fastslå hvilke sjukdommer som fins ute i felt og for å teste for strobilurinresistens.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Målet for lagringa er å konservere innlagt kvalitet og kvantum av potetene. Gode lagringsegenskaper måles på flere parametere. De viktigste er vektsvinn, groing, lagersykdommer og dvaletid.
Sammendrag
VIPS-varslene mot hveteaksprikk har i 60 % prosent av tilfellene fungert bra. Feilvarsler kan skyldes forekomsten av andre sjukdommer og det må etter hvert også tas høyde for disse i varslene.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Hvit potetcystenematode (Globodera pallida) som ble oppdaget på senhøsten 2004 og tidlig i 2005 i Stjørdal er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for denne nematodearten. Påvisningen resulterte i at ca. 1000 dekar fordelt på 6 eiendommer er lagt i 40 år karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal vitenskaplig kunnskap om hvit PCN er det ikke uten grunn at denne nematoden er klassifisert som karanteneskadegjører. Den er en direkte trussel mot hele Norges potetproduksjon, og en videre spredning til nye dyrkingsområder vil være meget uheldig både for potetnæringen og landbruksnæringen i sin helhet.
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 og 2005 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Faust og Integra er tidlige og yterike sorter. Begge sortene holder seg godt oppreist fram mot høsting. Både tidlighet og god bestandshøyde ved høsting er viktige sortsegenskaper for økt dyrkingssikkerhet i erter. Integra er mer storfrøa enn Faust og Pinochio, mens Faust har det klart laveste proteininnholdet av de tre markedssortene. Av nyere sortsmateriale ser Tinker ut til å være mest lovende. Ingen av sesongene i forsøksperioden var svært problematiske, og bruk av støttevekster er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold annet enn på Kvithamar i 2005. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete eller laveste innblanding av havre har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er å dyrke erter, ikke å produsere en ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre omtrent samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var disse siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 – 5 kg pr. daa av havre, eventuelt en noe større mengde med hvete. Bruk av korn som støttevekst vil gi en mer stabil totalavling, da kornet vil dominere mer i år der ertene har problemer i begynnelsen av sesongen.
Sammendrag
Innenfor det strategiske instituttprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavlinger" er det høsten 2005 foretatt en intervjuundersøkelse av 24 bønder. Resultatet av disse intervjuene er presentert og evaluert opp mot behandlingene og foreløpige resultater i programmet.
Sammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene ’Annabell’, ’Edel’ og ’Iver’ (bygg) og ’Bastian’, ’Bjarne’ og ’’Zebra’ (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (bygg– sortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til ’Annabell’ i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene ’Iver’ og ’Edel’. Av hvetesortene kom ’Bastian’ signifikant dårligere ut avlingsmessig enn ’Bjarne’ (23%) og ’Zebra’ (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt ’Zebra’ vårhvete og ’Annabell’ bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert så– mengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at ’Zebra’ og ’Annabell’ kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhveteog byggsortene. På rutene med ’Annabell’ ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ’’Zebra’’ hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Sammendrag
Med gode forgrøder og rikelig tilgang på husdyrgjødsel er det mulig å oppnå gode avlinger av høsthvete, også i økologisk landbruk. Forsøka viser at høsthveten bør gjødsles med 3 tonn blautgjødsel (9 kg total-N) pr daa ved vekststart og deretter overgjødsles ved begynnende strerkningsvekst og/eller begynnende skyting. Størst proteininnhold, i middel 9.85%, ble oppnådd ved å kutte ut delgjdslinga ved begynnede strekningsvekst og heller gjødsle med 3 kg N/daa i tørka kyllinggjødsel (Groplex 8-2-5) ved begynnende skyting.