Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Resultater for 1998-2004 er rapportert fra fire langvarige (25-28 år) jordarbeidingsforsøk, der konvensjonell høstpløying er sammenlignet med redusert jordarbeiding, som regel grunn harving bare om våren. Results for 1998-2004 are reported from four long-term (25-28 years) tillage trials, comparing conventional autumn ploughing with reduced tillage, normally spring harrowing only. Plant residues were retained during the period studied. The weather was somewhat wetter than the 1961-1990 normal. Results with reduced tillage were mostly similar to those seen in earlier trial periods. In Trial 1, mean grain yield was 95% with spring harrowing only versus autumn ploughing, 96% when harrowing in autumn was performed as well and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2 positive crop rotation effects were found both with and without ploughing, and reduced tillage gave 5% lower grain yield in this trial also. In Trial 3, tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than ploughing. Little difference in response to N fertilizer was found. In Trial 4, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, partly due to shallow sowing depth. No long-term trend in the yield responses to tillage was discernible in any trial, and between-year variability was similar with both ploughing and reduced tillage. Percentage yields with reduced tillage relative to annual ploughing correlated positively with rainfall in May and with mean air temperature in August. It is concluded that the reduced tillage systems studied are sustainable in terms of productivity, relative to labour, machinery and energy inputs. Likely benefits of such systems include higher levels of organic matter and aggregate stability in surface soil horizons, but a disadvantage is the need for frequent herbicide use to control perennial weeds.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Poteter kan bli angrepet av ulike råteorganismer under lagring. Denne artikkelen gir en kort oversikt over ulike lagringssjukdommer og ”status” (oppdatering) for tre av disse; fomaråte, fusariumråte og blæreskurv.
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Mange korndyrkere velger delt gjødsling som gjødslingsstrategi. Her presenteres resultater for ulike gjødslingsstrategier i bygg og havre. Forsøkene er utført i perioden 2003-2005 på Østlandet og i Midt-Norge.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Remote sensing is a promising tool for monitoring forest health. Foliar mass, or correspondingly leaf area index (LAI), together with chlorophyll concentration in the foliage, are two suitable measures of forest health. So far, airborne laser scanning has proven to be very suitable for measuring LAI. The work is in progress, and still in an early phase.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Grønnsaksdyrking omfatter intensivt dyrkede jordbruksarealer med tilførsel av store mengder næringsstoffer og ofte et stort overskudd på næringsstoffbalansen. Overvåking av næringsstofftap fra grønnsaksarealene viser at det transporteres mer næringsstoffer fra disse arealene enn fra øvrige jordbruksarealer.
Sammendrag
Feltforsøk i kinakål har vist at varslingsmodellen MORPH er en god modell for varsling av skulpesopp (Alternaria brassicae) i kinakål under norske forhold. Sannsynligvis blir modellen tilgjengelig i VIPS fra sesongen 2006.
Forfattere
Halvor Solheim Nenad Djuro KečaSammendrag
Twenty-five tree species were recorded as hosts for five European Armillaria species in studies on forest ecosystems in Serbia. Armillaria was most frequently isolated from the conifers Picea abies and Abies alba and from the deciduous trees Fagus moesiaca and Quercus petraea. A. mellea and A. gallica coexisted in hardwood forests in northern and central parts of Serbia, while A. ostoyae and A. cepistipes were mostly present in coniferous forests in the southern mountain region of Serbia. The distribution depended on the Armillaria species, altitude, and the forest type.
Sammendrag
Det finnes flere nematode-arter som angriper korn. Biotester mot vanlige arter og patotyper av korncystenematoder ble gjennomført i 2005 og 2004 (Holgado & Andersson, 2005). Resultatene viser til dels at flertallet kornsorter ikke er resistente mot alle forkommende arter og patotyper, til dels at det finnes ulike grader av resistens i våre kornsorter. Bekjempelse av korncystenematoder med bruk av resistente kornsorter krever derfor kjennskap til hvilke arter og patotyper som forekommer i de enkelte feltene.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Gjennom en 5-års periode blir det prøvd ut fire ulike vekstskifter med grønnsaker ved Bioforsk Øst, Landvik. Kål, løk og gulrot dyrkes med rødkløver og legesteinkløver som grønngjødslingsvekster. Resultatene viser at belgvekster i to av fem vekstår er rikelig i forhold til grønnsakenes nitrogenbehov.
Sammendrag
I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.