Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Nesheim Thor Johannes Rogneby Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Meir detaljar om forsøksfelta er gitt av Rogneby et al.2005. Det var svært stor variasjon i utslag for gjødsling mellom felta, og både mellom og innan regionar. Det var noko uventa at tilføring av om lag 5 kg nitrogen per dekar berre gav avlingsauke på knapt 15 % i middel for nesten 50 forsøksfelt. Og ein hadde også venta at meiravlinga for auke i gjødslinga frå 5 til 10 kg nitrogen skulle vore større.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Sammendrag
Snegler som skadedyr på planter er et økende problem både for yrkesdyrkere og for private hageeiere. Artikkelen presenterer snegler som skadedyr, særlig hos dyrkere, og beskriver de viktigste bekjempingsmetodene vi kjenner til i dag.
Sammendrag
Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber line in Norway. In this paper the most common fungi causing white rot is presented with special notes on gross characteristics of the rot. During the meeting we visited a stand near the timberline where logging was ongoing. Isolations were done from nearly hundred rotten logs and the results are presented.
Sammendrag
Observasjonar om blomstringstid, blomstermengd og fruktsetting vart innsamla frå sortsprøvefelta i søtkirsebær ved Bioforsk Ullensvang forskingssenter i perioden 1993 – 2005. Sortane var poda på grunnstammene Colt, Prunus avium L. frøstamme og Gisela 5. Det var tydelege skilnader i blomstringstid og - mengd mellom dei ulike sortane, mellom tre på ulike grunnstammer og åra. Blomstringstida har starta tidlegare i dei siste åra. Dei mest avlingssikre sort/grunnstamme-kombinasjonane har både høg blomstermengd og fruktsettingsgrad. Ei oppdatert liste over kva sterilitetsgruppe sortane høyrer heime i er presentert.
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bladskimmel har de siste årene blitt et stadig større problem i produksjonen av flere grønnsakslag på friland. Varsling av ulike bladskimmelsopper omtales sammen med en oversikt over aktuelle forsøk og varslingsmodeller for bladskimmel i løk, agurk og salat.