Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Ove Hansen Kvamme Torstein Ole J. LønnveSammendrag
Norsk Rødliste 2006 er en oversikt over arter som vurderes å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Lista omfatter Norge med havområdene og Svalbard. Den forrige nasjonale rødlista kom i 1998, og ble utgitt av Direktoratet for naturforvaltning. Dette er første rødliste i regi av Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006 er utarbeidet av 23 ekspertkomiteer under ledelse av Artsdatabanken. Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier for rødlisting er lagt til grunn i arbeidet. Til sammen har tilstanden til vel 18 500 arter blitt vurdert. Av disse er 3886 arter nå rødlistet, 1988 er vurdert å være truet. Delkapittelet omfatter ordenen veps. Originalspråk: Norsk og engelsk.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
For å dokumentere effekten av fangdammer under forholdene på Jæren, er sedimentene i 7 fangdammer på Jæren oppmålt og analysert for fosforinnhold (Tot-P) og glødetap. Det er bestemt volumvekt, og beregnet oppsamlet mengde av partikler og fosfor. Egenskaper ved dammene og nedbørfeltet er kartlagt. Oppsamling av fosfor var 10,6-93,5 kg pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 58,2 kg, og en oppsamling av 16-61 tonn partikler pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 39 tonn. I sedimentasjonskammeret var det grovkornete sedimenter med hovedvekt på sand og lavt næringsinnhold. I vegetasjonsfilterne var det flere dammer med mye silt og finsand, og et leirinnhold som varierte mellom 10-22 %. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilter er næringsrike jordmasser med en kvalitet som gjør at de kan brukes som matjord. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Forfattere
Frode Ødegaard Hans Blom Tor Erik Brandrud John Bjarne Jordal Jan Erik Nilsen Jogeir N. Stokland Anne Sverdrup-Thygeson Per Arild AarrestadSammendrag
lokaliteter, og en rekke hotspot-lokaliteter med ansamlinger av rødlistearter er påvist gjennom årets feltkartlegging. Pilot-kartleggingen av insekter i Steinknapp-området i Drangedal gav f. eks. 55 rødlistearter av biller, som er det høyeste antall rødlistede biller funnet i noe enkelt-område i Norge. Pilotkartleggingen av jordboende rødlistede sopper i kalkbarskog på Hadeland gav 80 arter i 50 hotspot-lokaliteter som anslås å representere 80 % av det antatt totale artstilfanget i området. De høye tallene på funn viser at organisert søk direkte rettet mot hotspot-habitater i regioner med stort potensial for rødlistearter (hotspot-regioner) er kostnadseffektivt og gir gode resultater, spesielt for de store organismegruppene sopp og insekter. Kun tre nye arter for Norge ble funnet, noe som indikerer at de aller fleste sjeldne arter innenfor de undersøkte organismegruppene allerede er kjente og håndtert på rødlista. Intensiv-kartleggingen i Kragerø-Drangedal har påvist et betydelig overlapp i forekomst av rødlistearter mellom flere organismegrupper, bl.a. et sammenfall i særlig rike hotspotlokaliteter for sopp og insekter som knapt er dokumentert tidligere. Intensiv-kartleggingen på Bømlo har vist at det er stort overlapp i forekomster av organismegruppene sopp, moser, lav og karplanter på landskapsnivå, men lite overlapp på lokalitetsnivå. For sopp er klumpingen større for jordboende enn for vedboende arter pga. at mange har like økologiske krav, og at mange hotspothabitater forekommer på små, velavgrensete arealer. Slike artsgrupper er særlig velegnet for hotspot-kartlegging og overvåking. Klumpingen er mindre for moser og lav, der det i hovedsak ble registrert 1-2 arter pr. lokalitet. Graden av overlapp mellom rødlistearter i hotspot-arealer er derfor avhengig av taksonomiske grupper, romlig skala og regional fordeling. Aktiviteter i 2003 og 2004 knyttet til igangsettelse av et nasjonalt overvåkingsopplegg for rødlistearter inkluderer metodeutvikling mot flere aspekter omkring iverksettelse av et operasjonelt overvåkingsprogram. Dette inkluderer prioritering av områder, naturtyper og habitater og arter, samt valg av metoder og overvåkingsdesign. Vi ser for oss et overvåkingsnettverk på flere skalanivå innen naturtyper som kombinerer arealrepresentativ overvåking og overvåking i selektivt utvalgte områder (hotspot-arealer). Overvåking i hotspot-arealer vil inkludere tilnærminger som er tilpasset ulike organismegrupper, habitattyper, og størrelsen på lokaliteten. Populasjonsovervåking mot bestemte arter vil kunne gjennomføres på flere arter i utvalgte områder med artstilpassede metoder. For et flertall arter vil det kunne registreres forekomst/ikke-forekomst både i hotspot-arealer og i arealrepresentative nettverk. Omfanget av overvåkingen vil i stor grad bli bestemt av de økonomiske rammene som blir lagt. Det langsiktige målet med dette prosjektet er å etablere kontinuerlige aktiviteter både mot kartlegging av alle hotspot-arealer i Norge, basert på artsforekomster av rødlistearter, og etablering av overvåkingsnettverk for rødlistearter i flere ulike naturtyper. Det presenteres derfor planer for fortsettelse av kartleggingsaktivitetene i flere geografiske områder, samt videreutvikling og oppstart av overvåkingsopplegg for rødlistearter. rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats
Forfattere
Tron Eid Kåre HobbelstadSammendrag
Det er mange usikre faktorer knyttet til langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser i skog. Dette gjelder både takstgrunnlaget, forutsetningene for skogbehandling og det biologiske modellgrunnlaget. I det foreliggende arbeidet er volum i år 2000, estimert gjennom prognoser med Avvirk-2000, sammenlignet med volum registrert av Landsskogtakseringen i år 2000. Sammenligningen tar utgangspunkt i Landsskogtakseringens prøveflater fra 1960 og avvirkningsstatistikk i perioden 1960-2000. Arbeidet er først og fremst en test av det biologiske modellgrunnlaget, det vil si de eksisterende tilvekst- og avgangsmodellene, der en har forsøkt å redusere usikkerhet i takstgrunnlaget og skogbehandlingen til et minimum. Analysene er gjennomført for fylkene Hedmark og Nord-Trøndelag. Analysene tyder ikke på at det er noe i modellgrunnlaget i Avvirk-2000 som fører til at produksjonen og avvirkningspotensialet overvurderes i prognosene. Det ser heller ut til at prognosene gir lavere estimater for stående volum enn det som faktisk er blitt registrert. Det må imidlertid understrekes at det til tross for et representativt og godt dokumentert takstmateriale og bruk av offisiell statistikk for avvirkning er flere usikre faktorer knyttet til analysene, og dermed også til resultatene. Dette gjelder blant annet alders- og bonitetsbestemmelse som Landsskogtakseringen gjorde i 1960, og det gjelder de endringene som har skjedd med hensyn på produktivt skogareal i perioden 1960 til 2000. I tillegg er det også knyttet usikkerhet til forholdet mellom skogsvolum og volum avvirket til salg, og til anslagene for hjemmeforbruk og vedhogst.
Forfattere
Jørgen Aleksander Mølmann Olavi Junttila Øystein Johnsen Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Lundekvam Lillian Øygarden Trond Børresen Arnold Arnoldussen John Boardman Jean PoesenSammendrag
Soil erosion in Norway Abstract Soil erosion in Norway mainly occurs in autumn and winter period. High soil losses may occur by heavy snowmelt and/or rainfall in combination with frozen and not covered soil. Dominating erosion processes are sheet and rill erosion, deeper rilling caused by concentrated surface runoff, gullying and erosion in connection with tile drains. Research on tillage systems have been ongoing since the mid- seventies and the systems have been ranked according to their relative erosion risk. Soil losses are documented both in plot, field and at catchment scale and also in the National Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA). The data have been used for the development of the Norwegian erosion risk model ERONOR and in several governmental actions involving subsidies and new regulations based on soil erosion risk maps using an USLE ?equation adapted to Norwegian conditions. Subsidies are given for tillage practice with low erosion risk, catch crops, grass covered waterways, buffer zones and sedimentation ponds. Soil losses (annual mean values) have been 0.1- 4.36 t ha-1 in plot studies, 0.028 ? 5.2 t ha-1 in field scale studies and 0.1- 3.5 t ha-1 in catchment studies. Soil losses by extreme gullying have exceeded 100 t ha-1.
Forfattere
Mikael Rönnqvist Mikael Frisk Kurt Jörnsten Maud Göthe-Lundgren Mikael RönnqvistSammendrag
Transportation planning is an important part of the wood flow chain in forestry. There are often several forest companies operating in the same region and co-ordination between two or more companies is rare. However, there is an increasing interest in collaborative planning as the potential savings are large, often in the range 5-15%. A key question is how savings should be distributed among the participants. In this paper we investigate a number of possibilities based on economic models including Shapley value, the nucleolus, separable and non-separable costs, shadow prices and volume weights. We also propose a new allocation method based on finding as equal relative profits as possible among the participants. A case study including eight forest companies is described and analyzed.
Sammendrag
Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i ‘Korona’ jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avling i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Formålet med forsøkene var å finne frem til egnet vekstsubstrat for hageblåbær ved karplanteproduksjon i veksthus. I det første forsøket ble ulike blandinger med torv (60 %), furubark (10 eller 35 %) og perlite (0 eller 25 %) + sand (5%) sammenlignet. Balndinger med 35 % furubark gav best rotutvikling, ellers var det ikke signifikant forskjeller. I neste forsøk ble en blanding med 35 % furubark sammenlignet med et kommersielt vekstmedium (Klasmann Container Fibre Substrate plus 20 % wood fibre). Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller. Både Bluecrop og Nui ser ut til å være egnet for karplanteproduksjon i veksthus. Bluecrop gav til sammen 3, 26 kg/m2 avling på tre år.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Verdiprøving av kornsorter er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra, og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes for opptak på offisiell norsk sortsliste.