Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Mikael Rönnqvist Mikael Frisk Kurt Jörnsten Maud Göthe-Lundgren Mikael RönnqvistSammendrag
Transportation planning is an important part of the wood flow chain in forestry. There are often several forest companies operating in the same region and co-ordination between two or more companies is rare. However, there is an increasing interest in collaborative planning as the potential savings are large, often in the range 5-15%. A key question is how savings should be distributed among the participants. In this paper we investigate a number of possibilities based on economic models including Shapley value, the nucleolus, separable and non-separable costs, shadow prices and volume weights. We also propose a new allocation method based on finding as equal relative profits as possible among the participants. A case study including eight forest companies is described and analyzed.
Sammendrag
Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i ‘Korona’ jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avling i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Formålet med forsøkene var å finne frem til egnet vekstsubstrat for hageblåbær ved karplanteproduksjon i veksthus. I det første forsøket ble ulike blandinger med torv (60 %), furubark (10 eller 35 %) og perlite (0 eller 25 %) + sand (5%) sammenlignet. Balndinger med 35 % furubark gav best rotutvikling, ellers var det ikke signifikant forskjeller. I neste forsøk ble en blanding med 35 % furubark sammenlignet med et kommersielt vekstmedium (Klasmann Container Fibre Substrate plus 20 % wood fibre). Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller. Både Bluecrop og Nui ser ut til å være egnet for karplanteproduksjon i veksthus. Bluecrop gav til sammen 3, 26 kg/m2 avling på tre år.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Verdiprøving av kornsorter er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra, og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet. Etter tre års prøving kan en sort godkjennes for opptak på offisiell norsk sortsliste.
Forfattere
Lars Nesheim Thor Johannes Rogneby Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Meir detaljar om forsøksfelta er gitt av Rogneby et al.2005. Det var svært stor variasjon i utslag for gjødsling mellom felta, og både mellom og innan regionar. Det var noko uventa at tilføring av om lag 5 kg nitrogen per dekar berre gav avlingsauke på knapt 15 % i middel for nesten 50 forsøksfelt. Og ein hadde også venta at meiravlinga for auke i gjødslinga frå 5 til 10 kg nitrogen skulle vore større.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Sammendrag
Snegler som skadedyr på planter er et økende problem både for yrkesdyrkere og for private hageeiere. Artikkelen presenterer snegler som skadedyr, særlig hos dyrkere, og beskriver de viktigste bekjempingsmetodene vi kjenner til i dag.
Sammendrag
Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber line in Norway. In this paper the most common fungi causing white rot is presented with special notes on gross characteristics of the rot. During the meeting we visited a stand near the timberline where logging was ongoing. Isolations were done from nearly hundred rotten logs and the results are presented.
Sammendrag
Observasjonar om blomstringstid, blomstermengd og fruktsetting vart innsamla frå sortsprøvefelta i søtkirsebær ved Bioforsk Ullensvang forskingssenter i perioden 1993 – 2005. Sortane var poda på grunnstammene Colt, Prunus avium L. frøstamme og Gisela 5. Det var tydelege skilnader i blomstringstid og - mengd mellom dei ulike sortane, mellom tre på ulike grunnstammer og åra. Blomstringstida har starta tidlegare i dei siste åra. Dei mest avlingssikre sort/grunnstamme-kombinasjonane har både høg blomstermengd og fruktsettingsgrad. Ei oppdatert liste over kva sterilitetsgruppe sortane høyrer heime i er presentert.