Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem og kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Minste polygonstørrelse er generelt 2 dekar. Første versjon av datasettet er avleda fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 vil erstatte DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller bilder.
Sammendrag
Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i rode 5 i Beiarn beitesesongen 2002.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I denne artikkelen i det svenske tidsskriftet "Greenbladet" summereres de viktigste resultater fra prosjektet "Berigolf - benefits and environmental risks of fungicide applications on Scandinavian golf greens". Prosjektet har vist at strobilurinene azoxystrobin og trifloksystobin mer effektive enn andre soppmidler når det gjelder bekjempelse av både overvintringssopp og de fleste sopper som forkommer i vekstsesongen. Ved gjentatt bruk er det imidlertid fare for at begge disse soppmidlene kan utvikle resistens, og de bør derfor ikke brukes mer enn to ganger i året. For å redusere faren for resistensutvikling blir i Norge begge preparat markedsført sammen med propikonazole under navnene henholdsvis Amistar Duo og Stratego. I Sverige er bare den reine formen Amistar (uten andre aktive komponenter enn azoksystobin ) godkjent. Sammenlikna med trifloksystobin har azoksystobin lengre halvveringstid og bindes mye mindre til det organiske materialet og i jorda. Amistar / Amistar Duo er derfor mindre miljøvennlig enn Stratego og bør derfor ikke brukes på reine sandgreener uten organisk materiale i vekstmediet.
Forfattere
Bertil Lidén Gert Andersson Patrik Flisberg Mikael RönnqvistSammendrag
RuttOpt är ett beslutsstöd för operativ transportplanering som utvecklats av Skogforsk. Systemet hjälper en transportledare att styra de enskilda virkesfordonen, så att den samlade transportkostnaden minimeras. Transporterna svarar idag för ca 25 procent av skogsbrukets kostnader fram till industriport. Transportkostnaderna riskerar att öka i takt med stigande bränslepriser. Ett sätt att minska kostnaderna är att styra varje fordons körningar så att den samlade körsträckan minimeras för ett givet transportarbete. För att klara detta krävs kunskap om - industriernas aktuella virkesbehov - lagersituationen vid alla avlägg - vägsituationen - vilka fordon som är tillgängliga. Det är i praktiken omöjligt för en transportledare att hålla all denna information i huvudet. Därför krävs ett beslutsstöd som t.ex. RuttOpt. Visionen är att transportledaren ska använda RuttOpt som ett hjälpmedel i det dagliga arbetet. Men det handlar inte om att detaljstyra varje fordon, datorns förslag måste alltid tolkas med omdöme utifrån transportledarens erfarenheter. Förstudier indikerar att man med RuttOpt kan sänka transportkostnaderna med 5?10 procent jämfört med dagens manuella transportledning.
Sammendrag
Inntill nylig har det vært liten oppmerksomhet om dyrket myr som kilde til CO2-utslipp og ingen systematisk kartlegging av C-tapet har blit foretatt. Beregneringer ved hjelp av tre forskjellige metoden tyder på at tapet kan være mellom 0,6 og 0,8 kg C m2/år, 2 - 4 million er tonn CO2/år, som er mellom 5 og 10 prosent av totalt menneskeskapt CO2-utslipp i Norge.
Redaktører
Kåre HobbelstadSammendrag
Miljørapporten fra Landsskogtakseringen viser at gammel skog (etter valgte kriterier) utgjør om lag 6 prosent av produktivt skogareal i 2002, og at andelen gammel skog har vært økende siden 1991. Årlig tilgang død ved i perioden 2000-2004 har vært om lag 3,2 millioner kubikkmeter. Dette utgjør 5 prosent av total mengde død ved i 1996. Resultatkontrollen ble utført i 2005 av arealer avvirket i 2003. Omlag 23 % av arealet er ”ikke tilrettelagt” for naturlig foryngelse eller tilplantet ved kontrolltidspunktet. Andel planting har gått ned med ca. 4 %, mens arealet som forynges naturlig holder seg relativt stabilt sammenliknet med tidligere år. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter
Forfattere
Tor Einar Rogne Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vel-lykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vellykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Forfattere
Daniel Rasse Marie-France Dignac Bahri Haithem Cornelia Rumpel Mariotti Andre Claire ChenuSammendrag
Lignin har lenge vært antatt å være en viktig kilde for karbon i jord på grunn av sin lite nedbrytbare polyfenol-struktur i forhold til andre grupper organisk materiale. Studier av omsetning av lignin har imidlertid vist motstridende resultater og de fleste tyder på at en stor del av lignin fra planterester brytes ned i løpet av ett år etter innblanding i jord. Vi har her foreslått en to-pool modell hvor lignin i ferskt plantemateriale (Lp) enten kan opptre delvis beskyttet i jord mot videre nedbryting (Ls) eller blir omdannet til ikke-lignin produkter. Data til kalibrering av modellen ble skaffet ved hjelp av isotopanalyse av lignin spesifikk 13C fra en serie med 0-9 års ensidig maisdyrking etter hvete på en lettleire i Frankrike. Lignin ble kvantifisert ved CuO-oksidasjon som VSC-lignin, det vil si som summen av fenoltypene vanillil (V), syringyl (S) og coumaryl (C). Kalibreringene indikerte at Lp har en omsetningshastighet raskere enn ett år og at 92 % ble mineralisert til CO2 eller omdannet til andre ikke lignin-produkter, mens bare 8 % tilhørte Ls-fraksjonen. Estimert omsetningshastighet av Ls-fraksjonen var 0,05 år-1. Modellen tydet også på at om lag halvparten av Lp ikke var målt fordi det var blitt fjerne gjennom siktingen av prøven (5 mm). Som konklusjon, modellen tydet på at kjemisk bertandighet ikke er tilstrekkelig alene til å forklare omsetningen av VSC-lignin i jord, og at den mest relevante mekanismen funksjonelt synes å være overgang av VSC-ligning molekyler og fragmenter fra nedbrutt plantevev til jord-beskyttede fraksjoner.