Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Anne-Kristine SøvikSammendrag
Agricultural runoff contributes with significant amounts of nitrogen (N) to rivers and lakes causing water quality problems. Constructed wetlands (CWs) in first- and second order streams reduce downstream loading of nutrients through mechanisms such as sedimentation, uptake by vegetation and microbial denitrification. (A stream with no tributaries (headwater stream) is considered a first order stream. A segment downstream of the confluence of two first order streams is a second order stream [1]). Norwegian CWs are often too small to easily achieve high N-retention. It is therefore important to improve and optimize the N-retention processes in the CWs where the CW area cannot be increased due to local restrictions. The main aim of this project was to compare N-retention in an experimental wetland including eight different types of organic and mineral CW-filters, one of which was a standard Norwegian CW (depth 0.5 m). The average total-N retention through the experimental wetland was 17 % for the period of May-September in 2003, but only 2% in the same period in 2004. Converted to mass, the retention in 2003 was 168 kg and 26 kg in 2004. Lower retention in 2004 was probably mainly caused by higher hydraulic load that year. The organic filters performed better than the mineral filters and the standard CW.
Forfattere
Nina Opstad Arnfinn Nes Finn MågeSammendrag
I et feltforsøk med jordbær plantet på Østlandet, ble tørrgjødsling ved planting i august 2003 sammenliknet med gjødselvatning fra mai 2004. Halve feltet ble gjødslet ved planting og ble gjødselvatnet med en lav gjødselrate fra våren etter (T1), mens den andre halvparten var ugjødslet ved planting og ble i stedet gjødselvatnet med høg gjødselrate fra våren 2004 (T2). I 2005 fikk begge leddene tilført samme mengde gjødsel. Ingen av behandlingene medførte noen mangelsymptomer i løpet av forsøket, men av alle parametrene som ble registrert, var det bare antall blad og bladareal som kompenserte for den begrensa næringstilgangen om høsten. Avling og bærstørrelse var signifikant høgere i T1 i det første avlingsåret, på tross av den lave gjødselraten i avlingsåret. Året etter ble det ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom T1 og T2. Blad og bladstikler ble samlet flere ganger gjennom sesongen, og tørrstoff og bladsaft ble analysert for makro- og mikronæringsstoff. Det var få signifikante forskjeller mellom behandlingene, men det var en tendens til at bladsaftanalysene sa mest om det aktuelle opptaket i blad. Hverken tørrstoffanalyser eller bladsaftanalyser i sesongen gjenspeilet avlingspotensialet, da det var underoptimale forhold om høsten som reduserte bærstørrelsen i T2.
Forfattere
Gert Andersson Patrik Flisberg Bertil Lidén Mikael RönnqvistSammendrag
We describe the decision support system RuttOpt, which is developed for scheduling logging trucks in the Swedish forest industry. The system is made up of a number of modules. One module is the Swedish road database NVDB which consists of detailed information of all the roads in Sweden. This also includes a tool to compute distances between locations. A second module is an optimization routine that finds a schedule i.e. set of routes for all trucks. This is based on a two phase algorithm where Linear Programming and a standard tabu search method are used. A third module is a database, storing all relevant information. At the heart of the system is a user interface where information and results can be viewed on maps, Gantt schedules and result reports. We also describe the characteristics of the general routing problem in forestry together with a focus on the planning process and systems in use in the Swedish situation. The system RuttOpt has been used in a number of case studies and we describe four of these. The case studies have been made in both forest companies and hauling companies. The cases range from ten to 110 trucks and with a planning horizon ranging from between one and five days. The results show that the system can be used to solve large case studies and that the potential savings are in the range 5-30%.
Sammendrag
Norske myndigheter har definert en rekke nasjonale mål for forvaltningen av jordbrukets kulturlandskap. I tillegg er det i alle fylker også satt opp regionale målsettinger tilpasset lokale forhold. Det nasjonale programmet for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap (3Q) måler indikatorer som gir grunnleggende kunnskap for å kunne vurdere status og endring i forhold til disse målene. Indikatorene er basert på ulike aspekter ved landskapets arealstruktur og sier noe om forhold for jordbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samt tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer utvalgte indikatorer på endringer i Hedmark og Oppland i perioden 1999 - 2004.
Forfattere
Mikael Rönnqvist Mikael Frisk Maud Göthe-Lundgren Kurt Jörnsten Mikael RönnqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I følge FNs klimapanel vil økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren føre til en global oppvarming på mellom 1,4 og 5,8 ºC fra 1990 til 2100. Oppvarmingen medfører en økning i nedbør. Det ventes imidlertid store regionale forskjeller, og i noen områder ventes mindre nedbør. Det ventes regionale forskjeller også for endringen i frekvensen av ekstreme værforhold. Regionale klimascenarier for Norge er utarbeidet i prosjektet RegClim ved å nedskalere resultater fra flere globale modeller og utslippsscenarier. For Norge ventes en temperaturøkning på mellom 0,2 og 0,4 ºC per tiår fra perioden 1961-1990 til perioden 2071-2100, med større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i syd, og i nordlige områder større oppvarming om vinteren enn sommeren. Nedbørmengde ventes å øke i alle landsdeler og alle årstider med ett unntak: Sommernedbøren ventes å avta i Sørøst-Norge. Vindscenarier for Norge er usikre, men det ventes en svak økning i frekvensen av høye vindstyrker.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
Janneche Utne Skåre Jan Alexander Augustine Arukwe Trine Eggen Gunnar Sundstøl Eriksen Christiane Kruse Fæste Kari Grave Helle Katrine Knutsen Amund Måge Anders RuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva NiemelainenSammendrag
The plant growth regulator Primo Maxx (trinexapac-ethyl) is being evaluated on greens and fairways in a joint Finnish-Norwegain project 2007-2008. Trials are beeing carried out at Bioforsk Øst Landvik and Ballerud Golf Club, Norway and Lepaa Golf course, Finland. Preliminary results from 2007 indicate reductions in clipping yeids varying from 10 to 50%. Depending on dosage, visual turf quality is either unaffected or decreased, mainly due to a more uneven appearance and less competition against weeds.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.