Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt 16 større og mindre øyer (37,8 km²) i Bjarkøy og Harstad kommuner. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen på øyene har store variasjoner. Næringsfattige bergarter dominerer på det meste av Bjarkøya og øyene nordafor, samt Kjøttakalven og størstedelen av Kjøtta. Nautøya, Gårdsøya og store deler av Krøttøya består av gabbro, en mer næringsrik bergart. Næringsrike bergarter med amfibolitt, glimmerskifer og kalkspatmarmor dominerer Åkerøya og Sandsøya. Lausmassedekket på øyene varierer mye. Karakteristisk og dominerende for området er likevel et tynt eller manglende dekke. De djupeste lausmassene består av strandog havavsatt materiale, og de fleste stedene er dette oppdyrka og bebygde areal. […]
Sammendrag
I denne undersøkelsen har vi sett på muligheten for å klassifisere vekst/jordarbeidingsstatus på jordbruksarealer senhøstes ved hjelp av satellittbilder. Alt jordbruksareal i et ca. 11 km2 stort nedbørsfelt ved Borrevannet i Vestfold ble kartlagt høsten 2001. Bakkeobservasjoner av vekst og jordarbeidingsstatus på ca. 540 skifter ble koblet sammen med et satellittbilde (Landsat7 ETM+), tatt over samme området 1. november 2001. Ulike klassifiseringsmetoder ble testet på dette datasettet, og metoden diskriminant PLS ga best resultat totalt sett. Andelen riktig klassifiserte piksler var relativt lav (0-43 %) når informasjon om skiftegrenser ble utelatt, med en total nøyaktighet på 33 %. Klassene med flest observasjoner ble best identifisert. Resultatet ble vesentlig bedre når klassifiseringen ble gjort på skiftenivå (total nøyaktighet: 59 %). Dette ble gjort ved at hvert skifte ble tilordnet den klassen som flertallet av pikslene innenfor samme skifte havnet i. For de fire største klassene (størst samlet areal) høstpløying (HPL), stubb + vårpløying (SVP) og flerårig eng (EFÅ), kunne henholdsvis 59, 75 og 75 % av arealet identifiseres korrekt. For de øvrige klassene ble mindre enn 39 % av arealet riktig klassifisert, med unntak av klassen tung høstharving (59 %). Denne klassen var imidlertid bare representert ved to skifter. Klassifisering på skiftenivå forutsetter informasjon om skiftegrenser. Nøyaktigheten som kan oppnås med eksisterende datakilder kan imidlertid være mangelfull. Andelen små skifter var meget stor innenfor det kartlagte området, og skifter med mindre enn 40 daa utgjorde omtrent halve jordbruksarealet. Dette innebar at en del av pikslene på satellittbildet var såkalte blandingspiksler, altså piksler som omfatter et areal der mer enn en klasse er representert. Blandingspiksler bidrar med mye støy, og reduserer dermed presisjonen i klassifiseringen. Ved å fjerne de minste skiftene var det mulig å bedre klassifiseringen av de store klassene. I beste fall ble 63, 91 og 100 % av arealet i henholdsvis HPL, SVP og EFÅ riktig identifisert. Den relativt store klassen stubb med fangvekst (SKF) ble lett feilklassifisert som eng, og kunne i beste fall klassifiseres riktig på 32 % av arealet. Analysene indikerte at metoden kan forbedres ved å bruke satellittbilder med bedre romlig oppløsning, og sannsynligvis vil bilder med flere bånd og en større spektral oppløsning gi en bedre differensiering mellom klassene.
Forfattere
Therese With Berge Haldor Fykse Are H. AastveitSammendrag
A major obstacle to patch spraying of broad-leaved weeds in cereals is a cost-effective method to assess within-field heterogeneity of the weed population. One method could be a camera mounted in front of the spraying vehicle, online image analysis, and field sprayer shifting between "on" and "off" as the predefined weed damage threshold level is reached. Because such a camera will capture a very limited area (
Forfattere
Anders Nordlund Ellen-Marie ForsbergSammendrag
Midlene til utredning og tilrettelegging innenfor Bygdeutviklingsordningen (BU) skal bidra til mer effektivt arbeid for bygdeutvikling og bedre utnyttelse av landbrukets ressurser. Blant personer som arbeider med landbruksbasert verdiskaping, er det en utbredt oppfatning at utrednings- og tilretteleggingsmidlene tjener viktige formål. Kompetansegrunnlaget for verdiskapingsarbeidet oppfattes dels å være utilstrekkelig. Det synes spesielt viktig å styrke kapasiteten i kommunene. Næringslivet prioriterer kompetansetiltak høyere enn representanter i forvaltningen. De fleste mener imidlertid at midlene skal tjene et bredt sett med formål. Oppfatningene i næring og regional forvaltning tyder på at det er vanskelig å prioritere mellom ulike mål i verdiskapingsarbeidet. Resultatet kan være at midlene spres for tynt.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
De regionale skogovervåkingsflater (tidligere kalt "Skogoppsynets flater") inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på regionale flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2006 ble det utført registreringer på 509 flater med 28134 trær, og av disse har nå 13563 trær på 316 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 19 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging...
Sammendrag
Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae (Schub.) Cast.) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima Willd). Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Skadeomfanget varierte, men i nokre parti vart soppen observert på opp til 13 blad på enkeltplanter og også funnen på braktéane. Angrep vart i 2006 rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms, og i 12 julestjernesortar. Soppen er vanleg på ulike Euphorbia-artar, også i Noreg, men er til no berre funnen på julestjerne i India, Tanzania og Mauritius.
Sammendrag
Numerous fungicide applications are often needed to control powdery mildews in greenhouse-grown crops, and consequently there is an increasing demand for alternative means to control them. In commercial greenhouses, attack of powdery mildew caused by Podosphaera xanthii in cucumbers and P. pannosa in cut roses was controlled by weekly sprays of C-Pro CE601, a dilution of grapefruit seed extract (GSE). The raw material of GSE, delivered by Citricidalâ, is a glycerolic extract from seed and juiceless pulp of grapefruits (Citrus paradise). In both cultures C-Pro at 2000 ppm achieved as good control as treatments with penconazole or triforine. The mean level of attack by powdery mildew on leaves of cut roses one week after the last of three weekly treatments, was 9.8, 12.9 and 40.5 % for penconazole, C-Pro (2000 ppm), and untreated, respectively. In cucumbers, there was less difference between the untreated control and the different treatments, but for all times of assessments, C-Pro and triforine were better than untreated (P = 0.001). There was no significant difference in cucumber between C-Pro and triforine. Phytotoxicity symptoms like leaf twisting and rolling in roses (cv. Jade and Cezann) and dark green leaves and indications of growth retardation in cucumbers (cv. Ventura) were observed at the higher concentrations used (3000-4000 ppm). Thin layer chromatography of C-Pro CE601 has previously shown presence of benzethonium chloride, a synthetic antiseptic agent. Further research is necessary to determine if the observed effects of the product tested are due to natural compounds or if it is merely due to a synthetic preservative agent added. Our results revealed that C-Pro might be a supplement or even a replacement to some of the current fungicides used against powdery mildew.
Sammendrag
Several models for prediction of infection periods for lettuce downy mildew (Bremia lactucae) are based on the assumption that spores are produced at night and released in the early morning. The divergent light conditions at Nordic latitudes might affect both sporulation and spore release. Therefore, during the period 2001 to 2005 a total of 13 field trials were established in late season lettuce fields to evaluate efficacy of fungicide applications made according to the models PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA) in Norway. Disease severity varied from 0 to 89.4 % in unsprayed control plots at harvest. Fungicide treatments had a significant effect compared to untreated control in all but two of the field trials with disease incidence over 1 % at harvest. Fungicide applications at 10-day intervals and according to PP and MA resulted in an average of 3, 2.5 and 3.3 applications, respectively. There were no significant differences in disease severity at harvest between treatments according to 10-day interval, PP and MA for any of the field trials. Epidemics were created at two field locations that had no previous lettuce production, and a total of 59 days of spore trapping permitted the study of spore release under natural conditions. Spore production events predicted by MA were correct at 66 % of the days. However, when adjusting the criteria for spore production, 78 % of the days were correctly predicted.
Sammendrag
The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.
Sammendrag
Host tree terpenes can influence attraction of conifer-infesting bark beetles to their aggregation pheromones, and both synergistic and inhibitory effects have been reported. We tested a gradient of ratios of (–)-α-pinene, the predominant monoterpene in Norway spruce, to the pheromone of Ips typographus, a major pest of Norway spruce. Attraction of I. typographus increased as the release rate of (–)-α-pinene increased. The two highest (–)-α-pinene : pheromone ratios (526 : 1 and 2595 : 1) attracted twice as many I. typographus as pheromone alone, whereas low to intermediate ratios (56 : 1, 274 : 1) did not differ from pheromone alone. Our results are in agreement with a proposed model, which suggests that bark beetles display unique response profiles to host terpenes depending on the physiological condition of the host trees that they typically colonize. Ips typographus, which is an aggressive species capable of colonizing and killing healthy trees, showed an increased attraction to monoterpene : pheromone ratios, and this may be high enough to inhibit attraction of less aggressive beetle species typically colonizing dead, dying or stressed trees. Attraction of associates of I. typographus was also modified by (–)-α-pinene. Ips duplicatus, a competitor of I. typographus, showed increased attraction to the pheromone of I. typographus across all concentrations of (–)-α-pinene.