Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Sonja Klemsdal Casper Linnestad Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin Gierus Hendrika Anette van Dorland Anjo Elgersma Michael Kreuzer Ralf Loges Erich M. Poetsch Harm J. Smit Håvard Steinshamn Fridhelm Taube Michael WachendorfSammendrag
Forage legumes are valuable alternatives for mineral N fertilizers in grassland, due to their N fixing capacity and the assumed increase in forage quality of the sward. However, forage quality of binary swards may differ in response to site and legume species. The objective of the present study, carried out within the frame of the COST Action 852, was to identify the influence of legume species growing in contrasting environments on legume proportion, crude protein (CP) and metabolisable energy (ME) contents. At each of the five participating sites the experiment was carried out as a completely randomized block design with three replications. Four legume species were tested: white clover, red clover, alfalfa and birdsfoot trefoil. The first cut was performed in spring after first node detection in grass and repeated 30±3 days afterwards (5-cut system). Legume proportion varied largely from 5% to 79%, with birdsfoot trefoil showing the lowest legume proportion in the swards across sites. Alfalfa had the highest N contents at all sites. Results show that, especially in ME content, legumes are less responsive to variation due to contrasting environments than the companion grass.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ketil Haarstad Bent C. BraskerudSammendrag
Pesticide losses to the environment are unwanted due to possible environmental and health hazards. An experimental wetland is established to study the efficiency with respect to retention of sediments, nutrients and pesticides. Pesticides were applied on an arable soil plot in the watershed. Statistical analyses were carried out on three selected pesticides; propachlor, metalaxyl and chlorfenvinfoss. All pesticides were found in the experimental wetland, with peak concenttrations shortly after spraying. In 2003 pesticide retention varied from 11% to 42% and in 2004 retention varied from 19% to 56 %. Comparing eight different wetland filters, we found that L6 and L8, with flagstones and straw, respectively, had a higher total pesticide retention than a standard Norwegian wetland (L4). When the compounds were treated separately, however, the picture was different. Statistical analyses showed that the treatments were signficantly different from zero in six of the wetlands for remowal of propachlor, for removal of metalaxyl none were significantly different, and for removal of chlorfenvinphos four treatments were significantly different. For the three compounds none of the relative treatments were significantly different from L4. Chemical properties of the pesticides could explain some of the behaviour in the watershed and in the wetland.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Mekjell MelandSammendrag
Betre lystilhøve i frukttrea aukar veksten hjå tre og frukter, og fruktkvalitetsfaktorar som farge og oppløyst turrstoff vert betre. Sjølv om daglengda under norske veksttilhøve er lang, er den samla lystilgangen mindre enn på sørlegare breiddegrader pga den korte vekstsesongen. Metodar som aukar ljostilgangen, t.d. lysreflekterande duk under trea, vil vera gunstig for norsk fruktdyrking. Ein har prøvd ein voven plast duk (Extenday (R)) i frukthagar på Vestlandet. Der radavstanden var 4 m, har ein strekt ut 3m brei duk på bakken langs køyregangane og festa med gummiband til trea på kvar side. Der radavstanden var 5 m, nytta ein 4m brei duk. Duken låg ute frå midten av juni til etter hausting. Det var ingen temepratureffekt av duken. Men det var 5 gonger så mykje lys i trekruna hjå tre som sto i felt med reflekterande duk i høve til kontroll tre. I køyregangen var det 3 gonger så mykje lys over duk som i køyregangar med gras. I Aroma var eple frå tre frå felt med duk større, søtare og med meir raud dekkfarge enn frå kontroll trea. Det var særleg stor skilnad frå eple på dei nedte greinene. Med omsyn til fastleik og syreinnhald var det ikkje sikre skilnader. Men Streif-indeks viste at refleksduken framskunda mogninga.
Sammendrag
The relationships between measures of forest structure as derived from airborne laser scanner data and the variation in quantity of young trees established by natural regeneration in a size-diverse spruce forest were analyzed. A regeneration success rate (RSR) was regressed against 27 different laser-derived explanatory variables. The 27 different models were ranked according to their Akaike information criterion score. Each laser variable was then associated with two categories. These were return and type. Within the return and type categories, the variables were grouped according to if they originated from first or last return echoes and if they were canopy height or canopy density metrics. The results show that the laser variables strongest correlated to the quantity of small trees could be attributed to last return and density metrics.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Denne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. […]
Forfattere
Christopher Saski Seung-Bum Lee Siri Fjellheim Chittibabu Guda Robert K Jansen Hong Luo Jeffrey Tomkins Odd Arne Rognli Henry Daniell jihong liu clarkeSammendrag
Comparisons of complete chloroplast genome sequences of Hordeum vulgare, Sorghum bicolor and Agrostis stolonifera to six published grass chloroplast genomes reveal that gene content and order are similar but two microstructural changes have occurred. First, the expansion of the IR at the SSC/IRa boundary that duplicates a portion of the 5 end of ndhH is restricted to the three genera of the subfamily Pooideae (Agrostis, Hordeum and Triticum). Second, a 6 bp deletion in ndhK is shared by Agrostis, Hordeum, Oryza and Triticum, and this event supports the sister relationship between the subfamilies Erhartoideae and Pooideae. Repeat analysis identiWed 19- 37 direct and inverted repeats 30 bp or longer with a sequence identity of at least 90%. Seventeen of the 26 shared repeats are found in all the grass chloroplast genomes examined and are located in the same genes or intergenic spacer (IGS) regions. Examination of simple sequence repeats (SSRs) identiWed 16"21 potential polymorphic SSRs. Five IGS regions have 100% sequence identity among Zea mays, Saccharum oYcinarum and Sorghum bicolor, whereas no spacer regions were identical among Oryza sativa, Triticum aestivum, H. vulgare and A. stolonifera despite their close phylogenetic relationship. Alignment of EST sequences and DNA coding sequences identified six C"U conversions in both Sorghum bicolor and H. vulgare but only one in A. stolonifera. Phylogenetic trees based on DNA sequences of 61 protein-coding genes of 38 taxa using both maximum parsimony and likelihood methods provide moderate support for a sister relationship between the subfamilies Erhartoideae and Pooideae.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne "reduserte" prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi. Prøvingen er nå blitt erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). På sikt vil trolig også denne igjen gå inn i en felles europeisk prøving. Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene med anbefalinger. Her blir totalsammendraget for hele forsøksperioden presentert, både i tekst og tabellform. Forsøkene bestod av 5 arter og 41 sorter, hvorav 24 var under prøving og 17 var målesorter. Av de 24 sortene som var under prøving er 20 anbefalt for plen eller grasbakke i det typiske innlandsklima i Sør- og Midt Norge eller i de høyereliggende strøk i samme region.
Sammendrag
Combinations of covering and fungicide applications were tested on two sweet cherry cultivars; Van during two years (2001 and 2002) and Lapins three years (2001"2003). The following treatments were tested in 2001 and 2002: (i) covering during flowering and from 5 to 6 weeks prior to harvest and throughout harvest, no fungicides applied, (ii) as (i) but fungicides were applied once or twice between the two covering periods, (iii) covered 5 to 6 weeks prior to harvest and throughout harvest, fungicides applied two or three times prior to covering, and (iv) uncovered throughout the season, fungicides applied two or three times in the period from flowering towards harvest. In 2003, the trees were covered only from 5 to 6 weeks prior to harvest and throughout harvest. Both treatments that year received fungicide applications during flowering, but one of the treatments was left unsprayed during the green fruit period prior to covering. Every combination of covering and fungicide applications reduced total fruit decay at harvest significantly compared to a full fungicide programme and no covering. In three of four trials when the trees were covered during flowering and prior to harvest, and fungicide applications were omitted in the green fruit phase between the covering periods, no significant increase in fruit rot occurred compared to treatments where fungicides were applied. However, in one trial there was a significant increase in fruit rot by leaving out one fungicide spray during that intermittent period. Furthermore, if fungicides were only applied during flowering and not on green fruit before covering in 2003, a significant increase in fruit rot occurred. Thus, leaving out fungicide applications during that supposedly less susceptible green fruit period, increased the risk of acquiring fruit rot. Applying fungicides during the green fruit stage significantly reduced the amount of brown rot in four of five trials and anthracnose in one of five trials. No negative effect on fruit quality was found from the extended covering periods. It can be concluded that covering effectively replaced fungicide applications during flowering and prior to harvest.