Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er et mål at det norske potetmiljøet skal ha et forhold til fysiologisk kvalitet av settepoteter og den betydning dette har for avlingsmengde og kvalitet. Dette målet ønsker vi å nå innen 2009 gjennom prosjektet: ”Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked”.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Sortene vi dyrker har ulike egenskaper på en rekke områder som er viktig i settepotetproduksjon. Faktisk kan en si at de aller fleste av kriteriene som er viktige i øvrig potetproduksjon, også er viktige ved dyrking av sertifiserte eller egne oppformerte settepoteter.
Sammendrag
Hovedmålsetningen til prosjektet er å redusere mengden av mykotoksiner i norsk korn. Vi ønsker blant annet å klargjøre hvordan klima og dyrkningsmessige forhold påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i havre og vårhvete. De resultatene som fremkommer i løpet av prosjektperioden vil videre brukes til å utvikle systemer for varsling ved særlig fare for Fusarium-angrep (på regionnivå, evt. gårdsnivå).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11 % reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Sammendrag
Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Planterestar representerer ein næringsressurs for ny plantevekst, men kan også bidra til uønska næringstap. Mekanismar og utfordringar kring N blir drøfta.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Different methods of straw residue management were evaluated in field trials with seed crops of timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in SE Norway during 2000-2005. Compared to straw removal, which up to now has been the most common straw management practice in seed production of the two species, straw chopping and spreading at the back of the combiner during seed harvest did not reduce seed yield in the following year when stubble height was kept at a low level (preferably less than 10 cm). However, in order for newly developed tillers to rapidly penetrate the straw layer in autumn, the chopped straw had to be spread uniformly in the field. The experiments did not provide any support for an extra input of nitrogen in autumn, either in timothy or meadow fescue, when the straw was chopped rather than removed. In both species, also burning of straw and stubble soon after seed harvest was an efficient and fast clean-up method in the field after harvest. However, due to problems with smoke emission, especially near traffic roads and populated areas, field burning is not recommended as a preferable straw management method.
Sammendrag
Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene og frem til begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har antall solgte planter fra norske planteskoler sunket gradvis. Dagens situasjon har vist at norsk industri er avhengig av tilgang på norsk virke og at en ikke kan basere seg på import av tømmer på lang sikt (Vennesland et al. 2006). Arealet som forynges naturlig har økt relativt med ca. 6% i løpet av kontrollperioden, og det kan tyde på at en del av plantearealet har blitt erstattet med naturlig foryngelse, muligens fordi naturlig foryngelse blir ansett å være mer miljøtilpasset enn planting. På 33 % av det arealet som forynges naturlig, er det behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I tillegg kommer arealet ikke tilrettelagt som har ligget på ca. 20 % i perioden.
Sammendrag
Det mangler per i dag overvåkingssystemer for en rekke viktige insekter som er eller kan bli viktige skadegjørere i norsk skog i fremtiden. Dette behovet har ytterligere blitt aktualisert fordi fremmede arter introduseres, og fordi klimaendringer kan endre artenes utbredelse og tendens til å gi utbrudd. Det anbefales derfor at overvåkingen av granbarkbillen opprettholdes og suppleres med registreringer av skadde trær. I tillegg bør det være en egen overvåking ved importhavnene hvor fremmede arter har størst sannsynlighet for å bli introdusert. Det bør også være en målrettet overvåking og vurdering av behovet for overvåking av andre potensielle skadegjørere.
Sammendrag
The control of Alopecurus geniculatus, Poa annua and Poa trivialis using iodosulfuron (Hussar/Hussar OD) was investigated in field experiments in the seed harvest year in timothy (Phleum pratense), and in the sowing year and seed harvest year in smooth meadow-grass (Poa pratensis) and red fescue (Festuca rubra). Iodosulfuron (10 g a.i. ha-1) usually had good effect on Poa trivialis and Alopecurus geniculatus. As for Poa annua the effect on seed contamination was better than on weed coverage in the field. Early application improved weed control in the seed harvest years, and iodosulfuron was shown to perform well at low temperatures. The herbicide often delayed timothy development, but caused seed yield reduction only in two out of eight experiments, both with moist soil at treatment. The visual damage increased with increasing rates and use of additives (alcoholetoxylate or rape oil). A questionnaire investigation among timothy growers in 2004 showed that farmers using Hussar had 43% lower contamination of P. trivialis in cleaned seed yield and 20% lower yield than the farmers not using Hussar. In some trials in timothy and smooth meadow-grass, the new formulation Hussar OD gave slightly more damage than the old formulation Hussar. While well-established timothy crops seem to tolerate some visual damage without seed yield reduction, the risk of yield reduction in first year crops can usually be avoided by splitting the application into 5 g a.i. ha-1 at 14 days intervals. In smooth meadow-grass and red fescue established without cover crop, repeated applications of 5 g a.i. ha-1 in the sowing year resulted in better control of P. annua and significant seed yield improvements compared to application only in the seed harvest year. Both Hussar and Hussar OD have off-label approvals for members of the Norwegian Seed Growers Association.