Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen er basert på en telefonrunde til fylkesagronomer, forsøksringledere og frøforretninger og gir opplysninger om frøengenes vekst, utvikling og avlingspotensiale forsommeren 2000. .
Forfattere
T.S. AamlidSammendrag
Ved avslutning av frøenga er det viktig at mest mulig av spillfrøet får spire og dermed uskadeliggjøres før pløying. Både kløver og grasartene engrapp, timotei, strandrør og hundegras har en tendens til å komme igjen som ugras i seinere kulturer, og dette kan gjøre det vanskelig med arts- eller sortsbytte på den enkelte eiendom.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For å unngå angrep av kvitaksmidd bør annet års og eldre frøeng av engkvein, engrapp og rødsvingel sprøytes rutinemessig med et olje-basert pyretroid, for eksempel alfacypermitrin (Fastac) ved begynnende strekningsvekst. For å motvirke angrep av timoteiflue og kvitaksmidd kan det også i eldre timoteifrøeng være aktuelt å blande inn et insektmiddel ved CCC-sprøytinga. Enkelte forsøk har også vist meravling for insektsprøyting i frøeng av engsvingel og strandrør.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald Nerseth i Kolbu på Toten er en av de norske frøavlerne med lengst erfaring med frøavl av engrapp- og rødsvingel. I denne artikklen forteller han om hvordan en kan lykkes med disse artene. I 2000 har Nerseth også begynt med frøavl av kvitkløver.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir praktiske råd om hvordan en kan redusere ugrasproblemene ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Bruk av ulike gjødselmengder og strategiar har i forsøk ved Planteforsk Kise gjeve sikre verknader på avling og bærstorleik hjå solbærsorten "Ben Tron". Avlinga auka med stigande nitrogengjødsling, men verknaden var også påverka av tidspunkt og metode for tilføring. Verknader av haustgjødling og gjødling gjennom dryppvatningsanlegget er samanlikna med tradisjonelle gjødsling om våren.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad kan skaffsertifisert plantemateriale av 20 bringebærsortar våren 2001. Artikkelen gir ein kort vurdering av sortimentet, med stor vekt på bruksområdet for dei ulike sortane, og kor egna dei er for dyrking på Vestlandet..
Forfattere
K.A. Hovstad P.E. KalandSammendrag
Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0% kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5% vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.
Forfattere
D.A. Eide B. Robberstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Proteininnhaldet i grovfôret er sterkt avhengig av nitrogengjødslinga. På gamal natureng kan det vera vanskeleg å få positiv PBV også ved sterk gjødsling dersom graset er kome langt i utvikling. Innhaldet av fosfor, kalium og kalsium er høgt nok, medan svovel- og magnesiuminnhaldet er i knappaste laget.