Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
Konklusjon Select + Renol olje virker bedre enn Hussar OD mot stor tunrapp og engrapp i gjenlegg til sauesvingel. Mot frøplanter av sauesvingel er imidlertid Select minst like tøft som Hussar OD, og preparatet skal derfor ikke brukes før sauesvingelen er godt etablert. Siden Select ikke virker mot tofrøblada ugras, bør en sprøyte mot slike ugras først, og deretter med Select når sauesvingelen har 3-4 blad og er minst 5 cm høy, vanligvis om lag to måneder etter såing. Ytterligere venting med Selectsprøytinga til sauesvingelen har avslutta veksten seinhøstes gir dårligere effekt og større fare for skade. Select må ikke brukes i engåret, og en bør heller ikke sprøyte mer enn en gang i gjenleggsåret. Totalt sett er Select mest aktuelt dersom en har mista kontrollen med tunrappen i gjenlegget. Sammenlikna med gammel Hussar-formulering er Hussar OD litt skarpere mot sauesvingel. Ved sprøyting med den nye formuleringa, både i gjenleggsåret og i engåret, bør derfor dosen begrenses til 10 ml/daa, og tilsetting av Renol olje bør unngås.
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado Anette Stryken Christer Magnusson Irene Rasmussen Kari-Ann Strandenæs Bonsak HammeraasSammendrag
Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.) i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.) i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).
Sammendrag
Ved økologisk frøavl er førsteårsengene ofte tynne og ugrasfulle. Mange økofrøavlere vurderer derfor alternativ utnyttelse av førsteårsenga. I timotei og engsvingel ble det i disse forsøka oppnådd henholdsvis 16 og 26 % større frøavling i andre engår dersom førsteårsenga ble slått til fôr eller grønngjødsling ca. 15.juni og 5.august enn om førsteårsenga ble treska som frøeng. Frøpartiene fra andre engår inneholdt ikke balderbrå, men forekomsten av kvitkløver i andreårsenga var større etter fôrproduksjon eller grønngjødsling enn etter frøeng i første engår. Kvitkløver og andre kløverarter er uheldig i timoteifrøeng på grunn av problemer med frarensing. I tillegg skaper kløveren konkurranse for graset.
Sammendrag
A major concern regarding use of velvet bentgrass (Agrostis canina L.) in Scandinavia is whether the current cultivars have sufficient winter hardiness. The objective of this study was to compare the tolerance of the four velvet bentgrass cultivars "Avalon", "Greenwich", "Legendary" and "Villa" to various types of winter stress with that of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L. ) "Penn A-4" under controlled conditions. To evaluate tolerance to freezing temperatures, unhardened and hardened plants were frozen at ar rate of 2°C per hour to -6, -9, -12 and -15°C. On average for two hardening conditions, all velvet bentgrass cultivars survived freezing marginally, but significantly better than `Penn A-4" (Table 1). Hardened plants had almost five times higher turf coverage than unhardened plants. Most plants survived freezing to -6°C, but hardly to -9°C, and not to -12°C and -15°C. A significant cultivar x hardening interaction indicated that `Greenwich" had higher freezing tolerance then the other cultivars only in the unhardened state To test tolerance to ice cover, snow cover and/or pink snow mould, unhardened and hardened plants were either unsprayed or sprayed with a mycelial suspension of Microdochium nivale and then incubated for 6 or 12 weeks in darkness at 0.5-1.0°C, either uncovered or enclosed in air-tight vacuum bags (simulating anaerobic conditions under ice cover), or covered with a sheet of wet cotton and wrapped in plastic (simulating snow cover). As a main effect, `Penn A-4" survived these winter conditions better than the velvet bentgrass cultivars. Among the velvet bentgrasses, winter survival of `Avalon" was inferior to that of `Villa", `Legendary" and `Greenwich". Better survival of `Penn A-4" was primarily due to better tolerance to M. nivale (Figure 2), not to ice or snow cover.
Forfattere
Randi Seljåsen Ove Hetland Gerd Guren Francisco Granados Ingrid Myrstad Siv Nilsen Vibecke HjønnevågSammendrag
Jordskokk er en gammel matplante som er i ferd med å få en ny renessanse. Plantens underjordiske hvite knoller minner om potetknoller, men er mer ujevne i formen og har en helt annen smak og konsistens både i frisk og bearbeidet form. Den karakteristiske og spennende smaken hos jordskokk har lenge vært ettertraktet av kokker på restauranter verden over. Knollene er rike på helsegunstige stoff av typen fruktfiber (fruktooligosakkarider) som blir viet stadig større oppmerksomhet både innenfor tarmhelse, diabetes, overvekt og hjerte kar sykdommer. Stoffene stimulerer også opptak av kalsium og syntese av B-vitaminer i tarmen. Det har i løpet av en tre års periode blitt arbeidet med dyrkningstekniske utfordringer ved økologisk produksjon av jordskokk innenfor et prosjekt finansiert av Statens Landbruksforvaltning. Parallelt med dette har det blitt arbeidet med ulike oppdrag for konservesindustrien for å utvikle bearbeidede produkter av jordskokk. I tilknytning til satsningen er det etablert en dyrkergruppe og en egen nettside med informasjon om jordskokk (www.jordskokk.no). I dette innlegget vil økologisk produksjon vektlegges og presenteres sammen med de mer generelle temaene ved produksjonen.
Sammendrag
Planteparasittære nematoder er små rundormer som skader røttene på korn. Symptomene viser seg som tynn plantebestand, svake planter og mer ugras. I de siste årene viser henvendelser fra produsenter at problemene med nematoder er økende. Prøver med korncystenematoder, rotsårnematoder og stuntnematoder er vanlig. I prøvene hvor resistente sorter for korncystenematoder er dyrket, og skader vises, er ofte rotsårnematoder funnet. Rotsårnematoder er påvist i forbindelse med skader i alle kornarter. I en del av feltene som er undersøkt i Vestfold, Østfold, Agder, Romerike og Buskerud er det vist til dels høge populasjoner av rotsårnematoder.
Sammendrag
In a pilot field study conducted in an apple orchard in Hardanger (Western Norway) in two succesive years both Beauveria bassiana and Metarhizium anisopliae were applied to apple trees just after hatching of mirid nymphs in spring. Both predatory, omnivorous and principally plant-pathogenic species of mirids were collected, and all groups of species were infected by B. bassiana or M. ansiopliae in treated plots. B. bassiana and M. anisopliae were also found on some individuals in non treated control plots the second year. M. anisopliae was more predominant in 2006, B. bassiana in 2007. Mirids were also observed for natural occurrence of parasitoids, and parasitoids were found both years.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag