Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1988
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Bauger Arnstein OrlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Spørsmålet om bruk av løvtrær som utfylling i bartreforyngelser er blitt viktigere etter hvert som planteavstanden har økt. I årene 1975-78 ble 15 forsøksfelter anlagt med fem forskjellige behandlinger for å belyse utviklingen av løvtrær og bartrær i blanding. I det vesentlige gjelder det blandinger av bjørk og gran. Gjensetting av utfyllingstrær av bjørk reduserer nullruteprosenten med opptil 25 prosentenheter på glisne felter, og ca halvparten av feltene har nullruteprosenter over 40 for gran. Resultatene gjelder to fem-års perioder og viser at hengebjørk (Betula pendula) i lavere strøk på Østlandet har årlig høydetilvekst på 60-80 cm. Vanlig bjørk (Betula pubescens) i Trøndelag har 20-40 cm høydetilvekst. Især på Østlandet vokste bjørka betydelig raskere enn grana, og høydeforskjellen mellom treslagene økte klart i første femårs periode. Denne tendensen holdt seg også i annen periode for hengebjørk. På felter med vanlig bjørk i glissen skjerm vokste 3 m høg gran like godt i høyde som bjørka. Men lavere grantrær har mindre tilvekst og høydeforskjellen mellom bjørka og smågran økte. På uryddete ruter og i tett bjørkeskjerm ble høydetilveksten på gran betydelig nedsatt i forhold til helryddete ruter. De laveste høydeklassene ble mest hemmet, men avgangen var liten, ca 3% i annen periode på de tetteste, uryddete rutene. Reduksjonen i høydetilveksten på uryddete ruter i 10-års perioden tilsvarer 5-8 års forsinkelse for østlandsfeltene og 3-5 år i Trøndelag. Hertil kommer forlenget reaksjonstid, og manglende rydding i løvtredominert gjenvekst blir raskt helt ødeleggende for grangjenveksten. Den enkelte grans relative høydetilvekst er satt i relasjon til treets konkurransebelastning fra de løvtrærne som er høyere enn grana gjennom høyde-avstand konkurranseindeksen. Høydetilveksten viste signifikant nedgang med konkurranseindeksen på alle feltene. Nedgangen er størst på fem lavereliggende felter på Østlandet, dominert av hengebjørk. Der inntrer en reduksjon i høydetilveksten på 30% i gjennomsnitt ved en konkurransebelastning på 6. Så lenge bjørkene står enkeltvis, er arealene med denne belastningen små. Når trærne står i grupper, stiger konkurransebelastet areal raskt. Også i jevn skjerm blir konkurransebelastningen stor. Med bjørker tre meter høyere enn grangjenveksten vil en skjerm med treavstand på 2,8 m helt dekke arealet med konkurranseindeks på 6 og gi mer enn 30% nedsatt høydetilvekst. For trøndelagsfeltene og for høyereliggende felter på Østlandet med stor andel av vanlig bjørk, vil en 30% reduksjon av høydetilveksten først inntre ved en konkurranseindeks på 14. Denne forskjellen i konkurranse mellom bjørkeartene er et viktig resultat, riktignok med forbehold om at generelt svakere vekstforhold også spiller en rolle og at bjørkeartene alene ikke gjør hele utslaget. Det antas at en 30% reduksjon i granas høydetilvekst ikke kan tolereres for lengre perioder hvis det er et granbestand som er produksjonsmålet.
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
Frost damages may take place by rapid intracellular freezing or by extracellular ice formation and cell dehydration. The damages are measured visually or by electroconductivity measurements.The first hardeing stage is induced by short days and light, and is related to dormancy induction. The second stage is induced by low temperatures (-2-5 C). During this and the third stage, water binding forms of proteins and sugars are formed, and the membranes are re-structured in order to better withstand dehydration.Potassium prevents frost damages by increasing the resistance against dehydration while nitrogen and phosphorus in high concentrations are extending the growth period and exhaust carbohydrate reserves, making the plants more exposed to frost damages.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1987
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trondur G. LeivssonSammendrag
Undersøkelsen ble gjennomført i desember 1985. Deltakerne fikk forelagt et spørreskjema til besvarelse foruten å skulle vurdere utstilte juletrær og pyntegrønt. I alt foreligger 420 besvarelser. Omsetningen av juletrær over torg i dette området er beregnet til ca. 280.000 trær eksl. institusjonsmarkedet. Sterkt senket pris vil trolig ikke øke omsatt mengde nevneverdig. Forbrukerne oppfatter her et beløp på opp mot kr. 200 som maksimumpris for et juletre.Holdningen til om man vil betale mer for norskprodusert vare er omtrent jevnt fordelt, ca. 1/3-del hver, for og imot. To og tre uker er det mest vanlige å beholde juletreet inne. Dryss, fulgt av tradisjon, oppgis som hovedårsak for at juletreet kastes. Over halvparten vil ikke betale mer for å få trær med bedret holdbarhet, godt 40 % vil betale opp til kr. 100. Vanlig gran (Pice abies) er en klar favoritt som juletre fremfor furu (Pinus sylvestris) og edelgraner (Abies sp.). Form og tetthet er viktigste kriterier når folk velger sitt juletre. Over halvparten foretrekker juletrær som er knapt 2 m høge, og ca. 1/3-del trær som er 1 - 1,5 m. Omtrent halvparten foretrekker et juletre med middels vid form, og ca. 1/3-del et tre med smal form. Pinus nigra, i likhet med furu ellers, er lite populær som juletre i denne del av landet. Picea omorika er heller ikke særlig etterspurt, men kan prismessig sammenlignes med vanlig gran. Abies nordmanniana er populært som juletre og kan prismessig vurderes inntil 100 % høgere enn vanlig gran. Hele 63 % av de spurte kjøper ikke pyntegrøntgrener til jul. Undersøkelsen gjør ikke noe forsøk på å estimere omsatt mengde pyntegrønt. Abies procera er den mest foretrukne arten som pyntegrønt. A. veitchii og A. amabilis oppnår også god plassering. Om man vurderer dette arbeidet mot offentlig befolkningsstatistikk, virker undersøkelsen godt gjennomført når det gjelder utvalgets størrelse og sammensetning.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
During the 1980/81 logging year (August - July) the wood supply, wood consumption and wood stock are calculated for the different forest industry groups. The investigation is based upon interviews of 73 sawmills with a total wood consumption of 2.91 mill. m3, 17 pulpmills with total wood consumption (roundwood and chips) of 2.72 mill. m3, and 10 board mills with total wood consumption of 0.45 mill. m3 (All volume measurements are based upon volume without bark). Sawmills. The average volume of wood used per mill was 39800 m3. Of the domestic wood supply (38400 m3) 88.5% was whitewood, 11.2% baltic redwood and 0.3% wood from broadleaf species. During the logging year the monthly wood supply increased from 4.5% in August to 13.8% in March (Fig. 5). From March to July the supply decreased. July supply was 6.1% of the total annual delivery. Of the total supply of wood to the sawmill industry, 71% was delivery timber. Pulp Industry. The average mill supply of roundwood and chips was 132000 m3 and 80800 m3 respectively. Of the domestic roundwood supply (116685 m3) 88.8% was whitewood, 3.9% baltic redwood and 7.3% was broadleaf species. The roundwood supply during the logging year was relatively high in the summer and low in the winter (Fig. 5). Chips supply was lowest in July, but otherwise the monthly supply varied little. Seventy-five per cent of the total wood supply was delivery timber. Board Mill. The average supply of roundwood and chips was 26400 m3 and 48400 m3 respectively. Of the domestic roundwood (26300 m3) 20.3% was whitewood, 39.7% baltic redwood and 40.0% was broadleaf species (mainly birch). The supply of roundwood to the board industry during the logging year varied greatly from month to month with peaks in September, March and June (Fig. 5). The roundwood supply was lowest in December and July. The supply of chips was highest in March and lowest in December. Of the total wood supply to the board industry, about 98% was delivery timber. The average consumption of wood in a sawmill was 38600 m3. In the period of August to June consumption varied between 8 and 10% per month of the total yearly consumption (Fig. 6). The consumption was lowest in the month of July. In the pulp industry the consumption of roundwood and chips per mill was 142700 m3 and 86700 m3 respectively. The consumption varied a little (between 8 and 9% per month) in the period from August to June (Fig. 6). Only 7% was consumed in July. The average consumption in a board mill was 21100 m3 of roundwood and 45400 m3 chips. In the August - June period the consumption varied between 7 and 10% per month (Fig. 6). Consumption in the month of July was relatively low (2.7% ). The average stock capacity in the sawmill industry was 12400 m3 per mill. Stock decreased in the period from August through November (Fig. 7), and increased in the period December - March. A following reduction occured in April and May, followed by a new increase in June and July. In the sawmill industry 49% of the mills used water sprinkling for storing timber and 11% used `the water-storing method`. The stock capasity per mill in the pulp industry was 60000 m3 of roundwood and 60000 m3 chips. The stock increased in the period from August through November (Fig. 8). From December through April the stock decreased, followed by a new increase until July. In the pulp industry 59% of the mills used water sprinkling and 42% used water-storing as the storing method. The stock capasity per mill in the board industry was 14600 m3 of roundwood and 10600 m3 chips. The wood stock increased in the period from August through October (Fig. 9). The stock was reduced in the period from November through February, followed by a new increase from March to July. None of the mills in the board industry used water sprinkling or water storing methods.