Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Helgeland er i foreliggende rapport definert som kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Hemnes og Rana. Det er 38 utredningsområder som skal vurderes for vern, hvilket tilsvarer 119 090 ha eller 7 % av Helgelands totale areal. De 38 utredningsområder utgjør et brutto produktivt skogareal på 8 916 ha, hvorav omkring 46 % (4 130 ha) er fradrag. Det er fradrag for nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr, som utgjør forskjellen mellom brutto og netto produktivt skogareal. De 8 916 ha produktiv skog som berøres av utredningsområdene utgjør 4 % av den produktive skogen på Helgeland, og 1 % av den produktive skogen i Nordland. Det totale brutto virkesvolumet på statens grunn på Helgeland er 2 978 094 m3, hvorav 17 % er berørt av de 38 utredningsområdene. Dette tilsvarer et berørt volum som utgjør omkring 3,5 % av Helgelands totale volum, og 1,5 % av Nordlands totale volum. Innenfor de 38 utredningsområdene er 46 % av det produktive skogareal dekket av nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr. Dette illustrerer at utredningsområdene har en stor naturverdi (andel viktige habitater) i forhold til det generelle landskapet på Helgeland og i hele Nordland. 19 av områdene er vurdert å ha regionalt unike naturkvaliteter, mens 16 områder tillegges nasjonalt unike kvaliteter. Et meget stort innhold av signal- og rødlistearter er knyttet til 9 av utredningsområdene, men rødlistearter er funnet i (minst) 29 av områdene. Kunnskaper om de observerte rødlisteartenes populasjonsstørrelse og utvikling i de ulike utredningsområdene er svært begrenset, og forekomst av moser, insekter og fugl er generelt lite undersøkt i de fleste av utredningsområdene. Dette innebærer at det ikke er mulig å foreta en kvantifisering av effekter på rødlisteartene ved å ikke verne. […]
Forfattere
Vitalis Wafula Wekesa Gilberto Jose de Moraes Edwin Moisés Marcos Ortega Italo Delalibera Jr.Sammendrag
The fungal pathogen Neozygites floridana Weiser and Muma has been evaluated as a classical biologicalcandidate for introduction into Africa against the invasive tomato red spider mite Tetranychus evansiBaker and Pritchard. In this study, the effect of temperature on sporulation, germination and virulenceof three isolates of N. floridana collected from T. evansi in three climatically distinct regions of Braziland Argentina was determined. Six constant temperatures of 13 C, 17 C, 21 C, 25 C, 29 C and 33 Cwere tested for their effect on the ability of the three fungal isolates to sporulate, germinate and killthe mites. Six alternating-temperature regimes of 17-13 C, 21-13 C, 29-13 C, 33-13 C, 33-23 C,33-28 C under a 12 h photophase were also tested to estimate virulence of the three isolates againstT. evansi. The Vipos isolate discharged more conidia than isolates from Recife or Piracicaba at all temperaturesand sporulation was strongly temperature dependent. Optimal sporulation rates were observed at25 C while optimal germination rates were observed at 25 C and 29 C. At 29 C, the shortest mean survivaltime of T. evansi (3.16 days, 95% CI of 3.05-3.27) was observed for the isolate from Vipos, while thelongest LT50 (3.47 days, 95% CI 3.34-3.59) was observed for the isolate from Piracicaba. Mortality of mitesincreased as the differences between alternating day and night temperatures increased from 8 C (21-13 C), to 10 C (33-23 C), to 16 C (29-13 C), with smallest and highest temperature differences of4 C (17-13 C) and 20 C (33-13 C), both producing low mortalities. The overall results suggest thatthe Vipos isolate is better adapted to a wider range of temperatures than the other isolates tested.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Siv Lene Gangenes Skar Agnar KvalbeinSammendrag
Soil water repellency (SWR) is a common phenomenon on sand-based golf greens. Soils are considered severely water repellent if water droplets remain on the surface of undisturbed, air-dried soil samples for more than 600 seconds before penetrating. The objective of this research was to evaluate the potential of a surfactant to overcome SWR and restore turfgrass quality on a green with severe drought symptoms. The surfactant Aqueduct® was applied at a rate of 25 L ha-1 at weekly intervals from 4 June through 25 June 2008, either alone or after aeration with solid tines to 5 cm depth before each application. The experiment was irrigated uniformly corresponding to 1.65 times pan evaporation values from 4 June till 12 June, after which irrigation was not necessary due to natural rainfall. Conspicuous and statistically significant improvements in turfgrass quality occurred 10-12 days after the first application of surfactant, and the difference from untreated control plots continued to increase for about two and a half months after the completion of treatments. The improvement was accompanied by a significant increase in the SWC of the 0-20 cm soil layer and a deeper root system. The difference in WDPT between treated and untreated plots was significant at 1 cm, but not at 2, 3, 5 or 10 cm soil depths which were always far more water repellent than the thatch layer. Repeated aeration had no significant effect on turfgrass quality, and there was no significant interaction between surfactant and aeration treatments.
Forfattere
Greg Lang Greg LangSammendrag
Intensive sweet cherry production (Prunus avium L.) in tunnel covered orchard systems offer an advantage of reducing rain-induced fruit cracking and other secondary advantages such as manipulation with the environment and fruiting. The research objective is to develop a management system to delay fruit maturity in sweet cherry trees for producing late season, high quality fruits for the export market. In May 2005 a Haygrove multibay tunnel system was installed at the experimental farm at Bioforsk Ullensvang, Norway. It consisted of four bays (8.5 m width and 70 m long each). It was built on 2.5 m legs and has an open kit strut system fully accessible for tractor. In these tunnels feathered 1-year old sweet cherry ‘Sweetheart"/Colt trees were planted; two rows in each tunnel. Trees were planted in four-tree plots with ‘Lapins" as guard tree in between and trained as free spindles. Planting distance was 2.0 x 4 m. Each tunnel was splitted into two halves covered with plastic covers having different light spectral transmittance; Luminance THB film (absorbing infrared light) and traditional Visqueen clear UV polythene film. Two tunnels were covered before bloom by the end of April and two tunnels in early July. Subplots consisted of treating with 20 ppm gibberellin at straw yellow fruit colour and of reflective ground cover. Documentation of the environmental modifications, evaluation of tree growth, reproductive performance and impact of pests will be studied. The harvest on the control trees started in mid August. Preliminary results showed that GA3 treated trees delayed the harvest with about a week, improved fruit size and fruit firmness. Average crop per tree was 9 kg in the fourth leaf. Size distribution of the fruits showed that half of the fruits were in average larger than 32 mm in diameter. The polythene film Luminance THB reduced the temperature build up on sunny days and improved the fruit size.
Forfattere
Kathrine Høybakk Bent Hellum Anita Tøsse Kathrine Høybakk Jens Rohloff Odd Georg NilsenSammendrag
AbstractSix clones of Rhodiola rosea, obtained from plants originating from widely different areas in Norway, were investigated for their in vitro inhibitory potential of CYP3A4 mediated metabolism and P-gp efflux transport activity. Presumed active constituents in ethanol extracts of the different clones were quantified. C-DNA baculovirus expressed CYP3A4 and Caco-2 cells were used for inhibitory assays, and as positive control inhibitors ketoconazole and verapamil were applied, respectively. A validated HPLC methodology was used to quantify the formation of 6-β-OH-testosterone and scintillation counting was used to quantify the transport of 3H-digoxin in Caco-2 cells. All clones showed potent inhibition of CYP3A4 and P-gp activities, with IC50 values ranging from 1.7 to 3.1 µg/mL and from 16.7 to 51.7 µg/mL, respectively, being below that reported for other herbs and some known classic drug inhibitors, such as St. John"s wort and fluoxetine. Rhodiola rosea might thus be a candidate for clinically relevant drug interactions. The concentration of presumed biologically active constituents in the different clones varied considerably, but this variation was not related to the clones" inhibitory potential of CYP3A4 or P-gp activities. Other constituents might thus be responsible for the observed inhibitory properties. The place of origin seemed to be of minor importance for CYP3A4 or P-gp inhibition.
Forfattere
Bent Håvard Hellum Anita Tøsse Kathrine Høybakk Mette Thomsen Jens Rohloff Odd Georg NilsenSammendrag
Six clones of Rhodiola rosea, obtained from plants originating from widely different areas in Norway, were investigated for their in vitro inhibitory potential on CYP3A4-mediated metabolism and P-gp efflux transport activity. Presumed active constituents in the ethanol extracts of the different clones were quantified. C-DNA baculovirus expressed CYP3A4 and Caco-2 cells were used for inhibitory assays, and as positive control inhibitors ketoconazole and verapamilwere applied, respectively. A validated HPLC methodology was used to quantify the formation of 6-β-OH-testosterone and scintillation counting was used to quantify the transport of 3H-digoxin in Caco-2 cells. All clones showed potent inhibition of CYP3A4 and P-gp activities, with IC50 values ranging from 1.7 to 3.1 μg/mL and from 16.7 to 51.7 μg/ mL, respectively, being below that reported for other herbs and some known classic drug inhibitors, such as St. John’s wort and fluoxetine. Rhodiola rosea might thus be a candidate for clinically relevant drug interactions. The concentration of presumed biologically active constituents in the different clones varied considerably, but this variationwas not related to the clones’ inhibitory potential on CYP3A4 or P-gp activities. Other constituents might thus be responsible for the observed inhibitory properties. The place of origin seemed to be of minor importance for CYP3A4 or P-gp inhibition.
Forfattere
Lone Ross GobakkenSammendrag
Mould growth on exterior coated cladding façades is an undesirable element; it is considered to be major maintenance concern and will often shorten the aesthetical service life of the façade. On the other hand, rapid colonisation and colour change of unpainted wooden claddings is often anticipated and used as a design element. Wood is a biological building product, and individual components in a building will vary in appearance, properties and performance. Life expectancy of wood and wood-based products is related to a number of factors. Mould growth on painted surfaces is influenced by type and concentration of film fungicides, the paint formulation and the wood material, and wooden cladding may experience exponential fungal deterioration caused by variation in the climatic factors, often within a small limited area. The overall objective of this thesis was to gain in-depth knowledge about which factors influence surface mould growth on coated and uncoated wooden cladding in an outdoor environment, with a special attention to modified wood substrates. The work included identification of fungal species on the surface of coated substrates, studies of modified wood substrates\" susceptibility to mould growth, investigation of paints with different physical surface structures and their influence on surface mould growth, identification and quantification of factors that contribute to variation in surface mould growth and prediction of future performance of combinations of wood substrates and coating systems.....
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Aldo Marchetto Rosario Mosello Gabriele A. Tartari John Derome Kirsti Derome Nils König Nicholas Clarke Anna KowalskaSammendrag
A Working Ring Test (WRT) was organised within the framework of the EU/Life+ FutMon Project (`Further Development and Implementation of an EU-level Forest Monitoring System`, LIFE07 ENV/D/000218), to evaluate the overall performance of the laboratories responsible for analysing atmospheric deposition and soil solution samples in European forests, and to verify improvements in the analytical quality resulting from the QA/QC work carried out in the laboratories which participated in previous WRTs organized in the framework of the UN/ECE ICP Forests Monitoring Programme. The WRT was carried out in accordance with International ISO and ILAG guide proficiency test both for sample preparation and numerical elaboration of the results. Four natural atmospheric deposition and soil solution samples and 4 synthetic solutions were distributed to 44 laboratories for analysis using their routine methods for the following variables: pH, conductivity, calcium, magnesium, sodium, potassium, ammonium, sulphate, nitrate, chloride, total alkalinity, total dissolved nitrogen (TDN), dissolved organic carbon (DOC). Two tolerable limits were defined for each variable on the basis of the measured value, the results of previous WRTs, a comparison with the Data Quality Objectives of other international networks, and the importance of the variable in deposition and soil solution monitoring. In the ring test 16% of the results from all the laboratories did not fall within the tolerable limits. This enabled us to identify those variables and laboratories for which improvements in analytical performance are required. The results of the exercise clearly show that the use of data check procedures, as described in the ICP Forests manual for sampling and analysis of atmospheric deposition, makes it possible to detect the presence of inaccurate or outlying results, and would therefore greatly improve the overall performance of the laboratories. Some of the analytical methods used by individual laboratories were found to be unsuitable for the samples included in this WRT, and therefore also for the routine analysis of atmospheric deposition and soil solution samples in European forests. These methods included outdated methods, such as turbidimetry or nephelometry for the determination of sulphate, silver nitrate titration and ion selective electrode for chloride, Kjeldahl digestion for the determination of ammonium and organic nitrogen, and colorimetric titrations for alkalinity. A detailed discussion of the determination of total alkalinity is also given in the report because this variable was associated with the most analytical problems.