Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Trærs vitalitet er bestemt årlig på 22 forskningsflater (2500 trær) beliggende i forskjellige deler av landet. De årlige registreringene av kronetetthet og kronefarge viste en signifikant (p<0.05) nedgang i kronetetthet på 14 av flatene siden opprettelsen. For kronefarge var det en økt misfarging på ni av flatene. Variansen i kronetetthet og kronefarge ble undersøkt i forhold til bonitet, alder, middel apriltemperatur og middel julitemperatur (stepwise regression). For kronetetthet kunne 75% av variansen forklares utifra bonitet (60%), april- og julitemperatur (11%) og alder (4%). April- og julitemperatur kunne tilsammen forklare 25% av variansen i kronefarge. En del av restvariansen kan skyldes effektene av luftforurensning. Kronetetthet var korrelert til trærnes femårige radietilvekst, men klart bonitetsavhengig. For den høyeste bonitet (G19) var det en signifikant (p<0.05) lavere tilvekst, absolutt (mm) såvel som relativ (%), med lavere kronetetthet enn for middels og lave boniteter. Tilvekst var for alle tre klassene 1% - 1.5% lavere pr. 1 % lavere kronetetthet. Dette tyder på at en nedgang i kronetetthet også medfører en nedgang i trærnes tilvekst. Femårlige endringer i kronehøyde var ikke signifikant korrelert til endringen i kronetetthet eller til absolutt kronetetthet i 1992, og endringene var generelt små.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
Rapporten tar for seg resultatene fra 2 gjødslingsforsøk på soligen myr i Vest-Norge. Det er undersøkt hvilken betydning tilførsel av næringsstoffene nitrogen (N), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), fosfor (P) og mangan (Mn) har hatt for granas høydevekst.Høydeveksten hos gran gjødslet med N, K, Ca, Mg, P, S, B, Mn og Cu (Allsidig startgjødsling = Ast) er sammenlignet med høydeveksten hos gran hvor ett av næringsstoffene N, K, Ca, Mg, P eller Mn er utelatt. Gjødselmengdene i forsøksplanen ble delt på flekkgjødsling ved planting og to breigjødslinger (1969 og 1974), med omtrent like store mengder ved hver breigjødsling. Etter første breigjødsling økte høydeveksten raskt, men allerede etter 3 - 4 år ble det betydelig nedgang i veksten. Årsaken til dette var for små gjødselmengder. Etter ny breigjødsling holdt høydeveksten seg på et akseptabelt nivå i 12 - 13 år. Vekstforløpet fra første breigjødsling til høsten 1990 viser at en i våre forsøk bør ta en tredje breigjødsling 18 - 19 år etter den første. Ved praktisk gjødsling bør en heller bruke større gjødselmengde ved første breigjødsling, og så komme igjen med ny breigjødsling om ca. 20 år. Henholdsvis 27 og 26 vekstsesonger etter planting og flekkgjødsling viser resultatene at høydeveksten hos ugjødslet gran og gran som er gjødslet med Ast minus P er tilnærmet like dårlig. Ved skogplanting på soligene myrer i Vest-Norge må fosfor tilføres ved alle gjødslinger. Kaliummangel ble påvist allerede etter 3 - 5 år. Tilførsel av kalium har ført til betydelig økning i høydeveksten, selv om forskjellen i høydevekst mellom Ast og Ast minus K er signifikant bare i ett forsøk. Kalium må tilføres ved alle gjødslinger på soligene myrer i Vest-Norge. Gjødsling med nitrogen har ikke ført til større høydevekst. Forsøksresultatene indikerer at høydeveksten kan bli god selv om N-innholdet i torva (0-40 cm dyp) er noe lavere enn 2 %. Vanligvis vil det ikke være nødvendig å gjødsle med nitrogenholdig gjødsel på soligene myrer i Vest-Norge. Etter tilførsel av kalsium har høydeveksten økt litt. Vekstforskjellen mellom Ast og Ast minus Ca er imidlertid for liten til at en kan si at kalking er påkrevet. På mer nitrogenfattige soligene myrer kan det likevel være aktuelt med kalking. Der magnesium og mangan er tilført, har grana noe bedre høydevekst enn der disse næringsstoffene er utelatt. Resultatene av høydevekst og kjemiske analyser tyder ikke på at en trenger å tilføre disse to næringsstoffene i granbestand på soligene myrer i Vest-Norge. På Gussiåsmyra tilsvarer middelhøyden ved Ast (1990) en svak bonitet III, og på Osmyra en svak bonitet II etter bonitetskurvene for gran på Vestlandet. I rapporten ser en også på om forskjellene i middelhøyde mellom Ast og de andre forsøksleddene har forandret seg fra 1974 til 1985 og 1990. Dette blir vist ved at middelhøyden for de enkelte forsøksledd angis i prosent av middelhøyden ved Ast.
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Tranmyra er en soligen myr ved Brumunddal i Hedmark som ble grøftet i 1953, deretter gjødslet og kalket i 1954. Med tanke på vekstforhold for skogproduksjon, har dreneringen av feltet vært utilfredsstillende. Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av gjødsling og kalking på vegetasjonen. Dette er verdifull kunnskap som kan nyttes når effektene av en eventuell satsing på vitalitetsgjødsling og kalking mot forsuring av skogsjord skal vurderes. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel A/ha (N-ammoniumnitrat, P-superfosfat og K-kaliumklorid). Gjødslingen gav følgende statistisk signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Gran 11,6% og tresjikt 12,1% høyere dekning, torvull 8,1% høyere dekning, blokkebær 5,7% lavere dekning, furumose 12,5% lavere dekning, filtbjørnemose 11,0% lavere dekning, bunnsjikt (moser og lav) 27,1% lavere dekning. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag: Dvergbjørk fikk gradvis økt dekning med stigende kalkmengder. Forskjellen mellom kontroll og 6 tonn kalk/ha var 8,8%. Tranebær hadde høyest dekning ved 4 tonn kalk/ha. Forskjellen var nesten signifikant (p=0,05) for molte og stormarimjelle. Molte hadde høyest dekning ved NPK-gjødsling, mens stormarimjelle hadde størst dekning ved kalking. Det ble registrert økt artsmangfold ved tilførsel av NPK-gjødsel og kalkmengder fra 4-6 tonn/ha på Tranmyra.
Forfattere
Harald Opdahl Arild VeidahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Overvåking av skogens helsetilstand har sin bakgrunn i bekymring for luftforurensningers skadelige virkning på skog. For sjette år på rad er trærs vitalitet registrert på de fylkesvise lokale overvåkingsflater. Disse er fordelt over hele landet, og består hovedsakelig av gran. Totalt er i år 755 flater registrert, og tilsammen 42480 trær har inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått noe ned, mens det har blitt færre misfargede trær. For perioden 1988-93 som helhet viser registreringene en nedgang i trærnes vitalitet. Eldre gran på Sørøst-landet, har hatt den tydeligste nedgangen i perioden, når en ser de registrerte parametrene samlet. Trøndelag og Nordvest-landet skiller seg også noe ut ved nedgang i vitalitet, mens gran på Sørvest-landet og furu på Sørøst-landet har den beste tilstand og utvikling. Kontroll-registrering på 48 flater gav tilfredsstillende resultater for kronetetthet. For kronefarge viste kontrollen liten overensstemmelse på flere flater.
Forfattere
Tron Eid P.A. MoenSammendrag
4 site quality classification methods have been tested in young forest stands; height-age-, intercept-, vegetation- and subjective site quality classification. Two functions are applied for intercept site quality classification. One function where the site quality is based on the intercept (5 years height increment above 2.5 meter off the ground) and the tree species (intercept). And one function where also different characteristics of the growing place are included (extended intercept). Also for site quality classification by means of vegetation two different functions are applied; one which is based on vegetation type and on other characteristics of the growing place (vegetation), and one which in addition use the breast height age to explain the site quality (vegetation with age) (see also Appendix 1). The registrations are carried out on systematically distributed sample plots in 45 stands. The data are described in Table 1, 2 and 3. Table 4 shows that intercept gives significantly higher site quality than extended intercept. The mean difference for all plots is 0.5 meter. It has not been possible to point out any obvious reasons for this difference. Table 5 shows that vegetation with age gives significantly higher site quality than vegetation. The mean difference for all plots is 3.5 meter. The introduction of age as an independent variable has clearly made the site quality higher. Table 6 shows that 100 m2 sample plots give significantly higher site quality than 10 m2 sample plots both for height age and for intercept. The mean differences for all plots are 1.0 meter and 0.7 meter for the two methods. 100 m2 sample plots is recommended in practical inventories. Table 7 shows generally small differences between height-age and intercept. For the best site qualities, however, height-age gives the highest values, while intercept gives highest values for the poorest site qualities. A test, where plots with young trees (T1.3 15 years) have been excluded, does not change the relative relations between the two methods. For both methods there is a certain possibility for an overestimation of the site quality if the soil depth is tiny. Table 7 also shows that vegetation with age gives a significantly higher site quality than height-age for 2 out of 3 sites, and both for spruce and pine. The mean difference for all plots is 1.2 meter. The introduction of age as an independent variable has made the site quality higher. It might be questioned whether it has made the site quality too high. It is not possible based on the present data material, however, to give any appropriate answer to this question. Table 7 further shows that subjective site quality classification gives significantly lower values than height-age, intercept and vegetation with age. Several possible reasons for the differences are pointed out. It is also quite likely to perform person-dependent systematic errors when subjective classification methods are applied. The results of this study basically point out two possible correct site quality levels in young forest stands. One possibility is that the methods height-age, intercept and vegetation with age all give an approximately correct level. The other possibility is that vegetation (without age) and subjective site quality classification give an approximately correct level. According to the discussion it is quite possible that the correct level is somewhat lower than the level indicated by height-age, vegetation with age and intercept. It is, however, less likely that the level is as low as vegetation (without age) and subjective site quality classification are indicating. Subjective site quality classification has so fare been recommended for young forest stands. This method has also been applied for practical inventories. We know that person-dependent systematic errors are usual when subjective classification methods are applied. Because of this, and based on the results of this study, it is quite likely that site quality classification in young forest stands will be done more accurate if some of the three other methods were applied.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
The main objection of the investigation was to study survival, height growth and injuries to plant material originating from different localities in the central pine forests of Troms and Finnmark (Fig. 1). The distance between the most northern and southern central pine forests in Troms and Finnmark is about 110 to 120 kilometres. On the other hand, the corresponding distance west to east is 400 to 450 kilometres.Previous investigations and experiences have shown that provenances from the inner parts of Troms have achieved good results as regards survival and height development when planted or sown in fjord districts and inner parts of Finnmark (Bergan 1988, 1989a). However, comparative studies of plants originating from all the main districts of pine forests have not been made before the present investigation.In the years 1974 to 1985, 21 test fields of Scots pine were laid out at different localities in the central districts of pine forests in Troms and Finnmark (Table 1). The seed was collected in Febr. - April 1973 from ten selected trees in different stands situated in eight of the most important districts of pine forests in this northern part of the country (Table 2, Fig. 1). The germination percentage of the seed was 90 to 97 per cent, except for the localities Bollo (80 %) and Slepelvli (75 %).The plots are divided into three groups. Group 1 includes plots where all or nearly all the localities of seed collection are represented (named \"main plots\"). Group 2 includes a section of the localities. The plots in Group 2 are situated at lower altitudes, while most of the plots in Group 3 are laid out at high altitudes. All plots have been frequently examined and heights measured until the autumn in 1991 or 1992.The Tables present the relative heights and survival percentages in the last year of inspection (Heikamelen, Nordreisa=100). The results of the main plots (Group 1) are shown in the Tables 3 to 5. As an average of the eight main plots, Table 6 shows the relative mean heights of all living trees (Htot) and a section of the highest trees (H20=889 trees per ha) together with the relative survival percentages.Analyses of variance and rangetests (Student-Newman-Keul = SNK) show that plants of seed from the smaller and most isolated districts of pine forests - Trany, Skibotn and Kvenangen - have less height growth and/or lower survival than plants from the larger districts: Mlselv, Nordreisa, Karasjok and Pasvik. The difference seems to increase at the frosty sites. The results of the plots in Groups 2 and 3 confirm the results of the main plots.Slepelvli in Mlselv has relatively small heights and low survival percentage, too. The locality of Slepelvli is relatively isolated from the rest of the pine forests in Mlselv. One outstanding feature of the climate at Skibotn and Slepelvli is the snow conditions, which are characterized by very little snow in the winter.One of the most frequent causes of a large decrease in plant survival of some of the seed collections at the plots has been attack from fungal diseases as Phacidium infestans and Gremmeniella abietina on the plants. Decrease in plant survival, especially in the first 5-6 years after cultivation, has been caused by physiological response due to extremely bad climatic conditions in some years. Injuries by frost, elk and hare have to a certain degree influenced the height development at some of the plots.The main conclusion of the investigation is as follows: By shortage of local seed in future cultivations in the central districts of pine forests in Troms and Finnmark, equally good survival and height growth will be achieved by using seed from the central pine forests at Mlselv, Nordreisa, Karasjok or Pasvik.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Rapporten beskriver forurensningseffekter i skogvegetasjonen i Mosjøen og omegn, relatert til fluoridutslipp fra et aluminiumverk. Resultatene er sammenholdt med kjemiske analyser av fluorid i plantedeler. Kritisk belastningsgrense er overskredet i et større område rundt aluminiumverket, hvor det er påvist sviskader på arter i skogvegetasjonen. Nærområdene til verket er de mest forurensningsbelastede, og konsentrasjonene av fluorid i blad og nåler avtar med økende avstand fra aluminiumverket. Sviskader forårsaket av fluorid er funnet på liljekonvall opp til 10 km fra aluminiumverket i hovedvindretningen. Utbredelse av sviskader, konsentrasjoner av fluorid i analyserte plantedeler og sammensetning av lav på granstammer viser at forurensninger av fluorid har forårsaket moderate vegetasjonsskader. Analyser viser godt samsvar mellom fluoridopptak i planter og visuell vurdering av skadeomfanget.
Forfattere
Tore Frogner Arne Olav Stuanes Richard Frederic WrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Root dieback disease of Norway spruce (Picea abies) seedlings is a serious problem in Scandinavian forest nurseries. We have chosen spruce seedlings infected with one of the most pathogenic fungi associated with this disease, Pyrhium sp., as an experimental system to study the interaction between root ceUs and fungi. In this experimental system the infection is efficient, resulting in root necrose within 1-2 days, growth retardation and complete wilting within 10 days. Anatomical studies of the infected roots revealed that within 4 days ceU waUs around the inner cortex ceUs were thicker compared to non-infected cells. Staining with methyl red indicated that deposition of lignin or lignin like substances were associated with this thickening of the ceU walls. Neither pectin nor suberin appeared to be deposited in these ceU walls since staining with rhutenium red and Sudan IV were negative.Already1 day after infection several pathogenesis related (PR) proteins with both basic and acidic pIs appeared. Three days after infection the number and amount of PRproteins increased considerably. On the fourth day the num ber of induced proteins were more then 40. The number and also the amount of these proteins remained stable after this day. Two acidic chitinases were present in non-infected roots. Already the first day after infection both of these were strongly induced and were accompanied by four other acidic and two basic chitinases. At day two the activity of the chitinases already mentioned increased and they were accompanied by two chitinases with a more neutral pl. On the third day after infection the chitinase activities stabilized on a steady level This steady state level was maintained to the 10th day. Also 6-1 ,3-glucanases were induced by the infection with Pyrhium sp. While no 6-1 glucanase activity was detected in non-infected roots, one acidic 6-1,3-glucanase was detected the first day after infection. On the second day after infection an additional acidic 6-1,3-glucanase was detected. The number and amount of B-l,3-glucanases, like the chitinases, stabilized on the level of the third day and was maintained unril day 10. These results show that Norway spruce, a gymnosperm, has a response to pathogen infection with many similarities to the angiosperms. They also show that roots respond to the infection in a way similar to the aerial parts.