Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Hege Nordheim-Viken Harald VoldenSammendrag
It is concluded that the ruminal aNDF degradation characteristics are affected by maturity Stage, and interactions with climatic factors such as temperature and water availability probably interact with maturity stage. Precautions should he made when prediction feed degradation characteristics from multiple regression analyses. (C) 2008 Published by Elsevier B.V.
Sammendrag
Slåttemark tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Slik "natureng" eller såkalt semi-naturlig slåttemark er nå en av de mest truete naturtypene i Norge. På denne bakgrunn ønsket Direktoratet for naturforvaltning å få utarbeidet et grunnlag for en handlingsplan for ivaretakelse av slåttemark og de ulike utformingene av denne naturtypen. Planen skulle bygge på eksisterende kunnskap om slåttemark.
Sammendrag
35 ammekyr av rasen Hereford inngikk i et forsøk hvor man ønsket å studere betydningen av fôringsstrategi i innefôringsperioden på fôrforbruk, fruktbarhet og kalvehelse. Kyrne ble gruppert etter hold ved innsett. Gruppa med høyest hold ble fôret for nedgang med inntil 1,8 holdpoeng i innefôringsperioden, mens gruppa med middels hold ble fôret for nedgang med inntil 1,3 holdpoeng fram til beiteslipp.Fôringsforsøket viste at strategien med å redusere fôrtilgangen for å spare vinterfôr og utnytte kyrnes energireserver til et visst nivå, kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater hos både ku og kalv. Av dyrevelferdsmessige årsaker bør en stor del av grovfôrrasjonen bestå av lavenergifôr slik at kyrne får tilfredstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet.
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.
Sammendrag
Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2008 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/ raisvingel/ strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 38 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 26 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2008 (22 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 38. Disse er presentert i egen rapport, Bioforsk Rapport Vol. 4 (25) 2009.
Sammendrag
Denne utgreiinga gjev ei oversikt over stølsdrifta i Valdres og har sett på kva som skal til for at gardbrukarane vil fortsette med stølsdrift og/eller grunnar til at dei sluttar med stølsdrift. Fokuset er på ”flaskehalsar” for stølsdrift, både innan landbruksdrifta og i eventuelle tilleggsnæringar knytt til stølsdrifta. Metoden er 19 intervju med stølsbrukarar, ansatte på landbrukskontor og prosjektleiarar. Konklusjonen er at det er økonomien i landbruket og i småskala turisme og foredling som er den største trusselen for stølsdrifta. Men det er også andre flaskehalsar, som teknisk standard og mangel på straum som kan gjere fortsatt stølsdrift vanskeleg. Innan småskala turisme har arbeidet med produktutvikling og profesjonalisering eit stykke igjen, men det er på tur. I oppsummeringa trekker me fram nokre moment som det bør fokuserast meir på.
Forfattere
Tatsiana Espevig Trygve S. Aamlid Arne Tronsmo Bjørn Molteberg Linda Hjeljord Anne Marte Tronsmo Trond Olav Pettersen Frank EngerSammendrag
This is a progress report from the second experimental year of the project ‘VELVET GREEN - Winter hardiness and management of velvet bentgrass (Agrostis canina) on putting greens in northern environments’. The report is divided into four main chapters, the first giving results from evaluation of winter hardiness of velvet bentgrass under controlled conditions, the second describing experimental layout and preliminary results from two field trials with fertilizer levels, thatch control methods and topdressing levels; the third describing experimental layout and preliminary results from a lysimeter study on irrigation stategies for velvet bentgrass on greens varying in rootzone composition; and the fourth describing a supplemental experiment evaluating the biological product ‘Thatch-less’ for thatch decomposition.