Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Berit Hovland Olav Opedal Peter WitzgallSammendrag
Dei fleste insekt, særleg dei innan gruppa Lepidoptera, finn seg ein make ved hjelp av kjønnsferomon. Ein kjenner i dag den kjemiske samansetninga til kjønnsferomonet for mange insektartar, og feromoner er nytta som tiltak mot fleire skadedyr over heile verda. Undersøkingar frå 1984 tyder på at komponenten Z11-16Ald kan vere kjønnsferomonet til kirsebærmøll. Sesongen 2002 vart denne komponenten nytta for å undersøkje om (1) han virka tiltrekkjande på kirsebærmøll og om han var artsspesifikk, (2) når kirsebærmøll sverma i sesongen og (3) når i døgnet kirsebærmøll sverma. Resultata viste at denne eine komponenten var tiltrekkjande og artsspesifikk - ingen andre insekt vart fanga i svermetida til kirsebærmøll. Kirsebærmøll sverma frå veke 26 til 34, med topp i veke 29. Høgast aktivitet vart funnen mellom klokka 5 og 10 på ettermiddagen. Kjønnsferomonet kan nyttast til å finne utbreiing til kirsebærmøll og på sikt varslingstiltak som skadeterskel og tiltak som paringsforstyrring.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2001/2002 var varm (3,2°C mot normalt 1,6°C) og med litt mer nedbør (612 mm) enn normalen (575 mm). Nær 80 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (9,2, 1,5 og 6,4 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,4, 1,8 og 8,5 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var hele 390 mm (to snøsmeltingsperioder) mot gjennomsnittet på 281 mm i perioden 1993 til 2001. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,4 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 49 g siste år mot gjennomsnittet på 41 g for perioden 1993 til 2000. Nær 70 % av tapene av nitrogen og fosfor er knytt til snøsmelting. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 15,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2000.
Forfattere
Morten Gunther Per Gustav Thingstad Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra vannfugltellingene i Øvre Pasvik 2000 og 2001. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat - et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen ble kartlagt etter samme metode som de fire foregående årene, noe som også innbefatter supplerende registreringer i de tilgrensende myrområdene til naturreservatet på norsk side. I rapporten presenteres også resultatene fra en taksering av våtmarkskomplekset langs Lille Mennika på russisk side lengst nord i Pasvik zapovednik våren 2000, samt registreringer fra området ved Lille Skogøy (Mennikaholmen) på norsk side i 2001. For første gang siden Wikan (1987), gir denne rapporten en samlet oversikt over status for alle vannfugler som er påtruffet i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Videre presenteres ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall. Vårtellingene av vannfugl i Øvre Pasvik har nå foregått kontinuerlig i seks år. Hvert år, i overgangen mai-juni, har området blitt undersøkt fra båt, en på russisk og en på norsk side. To tellinger har blitt gjennomført med noen dagers mellomrom. I 1996, 1997 og 2000 deltok både norske og russiske ornitologer under vårregistreringene, mens vi fra norsk side hadde eneansvaret de øvrige årene. Ved høsttellingene i september har man kun registrert en dag og kun fra norsk side. Rapporten gir en oppsummering etter seks år med faste registreringer. Resultatene fra vårtellingene ultimo mai/primo juni har avdekket stor variasjon i antall vannfugl. Det største registrerte totalantallet var drøyt 1450 individer i 1996 og det minste registrerte antallet var omlag 725 året etter. De reelle antallene er nok vesentlig større ettersom det er en stadig gjennomstrømming av vannfugl på trekk gjennom området. Blant annet foregår hovedtrekket av sangsvaner og gjess like etter at de første råkene har åpnet seg i elva, dvs vanligvis i begynnelsen av mai. I 2000 ble det i Fjærvannområdet, inklusive den norske delen av Hestefossdammen og myrlokalitetene nord og vest for Hestefossdammen, til sammen registrert om lag 1300 vannfugler. De fire tidligere årene har største registrerte antall variert mellom omlag 770 og 1470 individer. Disse store variasjonene skyldes trolig ulike fenologiske forhold. På grunn av manglende finansiering ble det ikke foretatt opptellinger av myrområdene i 2001, slik at vi mangler et totalantall for dette siste året. Antall registrerte vannfugler i Fjærvannområdet under høsttrekket (opptalt i midten av september) har variert enda mer, med 324 individer i 1999 som det minste antallet og vel 800 individer de to første årene som det største. I 2000 ble det talt opp 758 individer på denne høstopptellingen, og siste år 549. I våtmarksområdet rundt Lille Mennika på russisk side av reservatet ble det opptalt 160 vannfugl under besøket her den 6.6.2000. og ved Lille Skogøy på norsk side ble det opptalt henholdsvis 238+ og 215+ vannfugl ved registreringene 5. og 6.8.2001.
Forfattere
Ole Martin Eklo Olav Lode Randi Bolli Reidun Aspmo Gunnhild Riise Tore Krogstad Brit Salbu Johannes Deelstra Randi BolliSammendrag
In the period 1993-1996 an experimental field with application of the pesticides bentazone, MCPA and dichlorprop was carried out at Mørdre in Akershus. Samples of surface and drainage water were continuous collected from the field, which were 6 ha. The field was a part of a larger area grown with small grain. Surface water samples were collected from four small plots with different soil management. Columns from three different soil types were installed in the field, to study the movement of the pesticides in the upper soil layer. Bentazone was the most frequently found pesticide and with the highest concentrations in the surface runoff. MCPA was detected at the lowest frequency and with the lowest concentration. From the periods with water flow measurements, the pesticide runoff was less than 1 % of the amount added. The concentrations in the surface water were less than 1/10000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organisms used in toxicological tests. Bentazone was found in all samples of drainage water in 1995 and 1996. In drainage water the concentrations of all pesticides were less than 1/1000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organism. In the column experiment, there were no indications of accumulation of pesticides in the upper soil layer and the recovery was up to 4 % of added amount one year after the last spraying.
Sammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.
Sammendrag
Plantehormonene gibberellin og auxin ble applisert på hun-blomster av molte. Resultatene viser at applisert GA3 gir fruktdannelse. Småfruktene har ikke frø, bare rester av perikarp er synlig. En kan også få fruktdannelse in vitro ved å dyrke upollinerte småfrukt på MS medium med kombinasjoner av plantehormonene BAP, NAA og GA3. Kombinasjonen GA3 og NAA ga best fruktutvikling.