Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Finn H. BrækkeSammendrag
Det inngår to feltforsøk i undersøkelsene, Ågardsmyr i Aust-Agder (250 m o.h.) og Rundmyr i Oppland (590 m o.h.). Feltvegetasjonen på Ågardsmyr domineres av blåtopp (Molinia coerulea) og pors (Myrica gale), mens Rundmyr domineres av blåtopp. Begge feltene er fattige tilsigsmyrer, men man har ansett at frigjøringen av organisk bundet nitrogen oftest er tilstrekkelig for skogens behov etter skogreising. PK-gjødsling, enten alene eller med bortilskudd i innlandet, har derfor vært anbefalt ved skogreising på disse myrtypene. Feltene ble tørrlagt og tilplantet mellom 1960 og 1965. Forsøket på Ågardsmyr er anlagt i 1982 og det tilsvarende på Rundmyr i 1984. Disse har samme eksperimentalopplegg med fire hovedledd (gjødslingstidspunkt: 10. mai, 20. juli, 1. august, 15. september) og fire underledd (gjødsling: kontroll, PK, PK+N (Skogan 34.5%N), PK+N (Urea 46%N). Feltene er regjødslet i 1992 etter den opprinnelige planen. Etter den første gjødslingen var det ikke signifikant utslag av nitrogen på høydeveksten, utover fosfor- og kaliumeffekten. Den andre gjødslingen derimot gav nitrogeneffekt, men det er usikkert hvor stor vekt dette resultatet skal gis før gjødslingseffekten er målt for ytterligere noen år. Gjødslingseffektene ved de fire tidspunktene var ikke signifikant forskjellige, men det var en tendens til at sommergjødsling var best og sen høstgjødsling dårligst på Rundmyr som har kort vekstsesong. Dette innebærer at gjødslingssesongen på disse myrtypene hvor PK-gjødsling har vært tilstrekkelig, kan utvides i forhold til den tradisjonelle anbefaling. Feltene hadde to alvorlige tørkeperioder mellom første og andre gjødsling. Den første kom i april 1987, mens trærne sannsynligvis hadde røttene i tele. Denne gav toppavdøing som var av størst omfang for ledd med nitrogen. Den andre tørkeperioden kom fra 14. mai til 14. juli 1992. Denne gav ikke synlige skader, men det er målt etter-effekter med gradvis reduserte toppskuddlengder på kontrollrutene i 1993 og 1994. Dessuten førte tørken til at trærnes reaksjon på gjødslingen i 1992 (høydevekst) ble forsinket med minst ett år. De nevnte tørkeperiodene har sannsynligvis både redusert lengden på effektperioden etter gjødsling og dessuten vekstøkningen innen perioden. Ekstreme klimaepisoder kan være forklaringen på en betydelig del av den variasjonen vi finner i tilvekstreaksjon etter gjødsling både på fastmark og torvmark.
Forfattere
Dan Aamlid Hans Tømmervik Michael L. Gytarsky Rodion Karaban Kåre Olav Venn Tord K. Rindal Natalya Vassilieva Galina N. Koptsik E.M. LøbersliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E.M. Løbersli Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein DaleSammendrag
Rapporten bygger på innsamling av data for markskader fra fem regioner i Norge. Materialet omfatter data fra 117 hogstflater og 69 basveier. Det er gjort registreringer på tilsammen 487 prøveflater på hogstfeltene og 299 målestrekninger på basveiene. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge omfanget av markskader etter tømmerdrifter, og å finne årsaker til skadene for å kunne komme med anbefalinger for å redusere disse. Driftsdata for tømmerdriftene og klimadata fra nærmeste målestasjon er i analysen blitt koblet sammen for å se på hvilken betydning været kan ha for omfanget av markskader.Skadene var gjennomgående minst etter de driftene som var gjennomført med lett utstyr (landbrukstraktor). Forskjellen er større enn forventet ut ifra tidligere undersøkelser. Årsaken er trolig at disse relativt små maskinene ikke kan brukes under de dårligste forholdene.Gjennomsnittlig spordybde på basveien for drifter i vinterhalvåret (middeldøgntemperatur under null) var 10,3 cm. I sommerhalvåret økte sporskadene med ca 73% til 17,8 cm i gjennomsnitt. Økt avvirkningsaktivitet i sommerhalvåret vil derfor kunne øke sporskadene i skogbruket betraktelig, dersom det ikke systematisk iverksettes tiltak for å unngå markskader. Dersom sporskader med gjennomsnittlig dybde over 25-30 cm skal repareres vil dette utgjøre henholdsvis 13% og 8% av basveienes lengde i gjennomsnitt ved vinterdrifter. I sommerhalvåret vil dette øke til 27% og 22%, dersom det ikke gjennomføres tiltak for å begrense skadene. Store årlige variasjoner i værforhold gjør det vanskelig å detaljplanlegge med hensyn på riktig tidspunkt for skogsdriften. Derfor vil det i tillegg til god planlegging være viktig å ha rutiner for å begrense sporskader (barlegging, valg av kjøretrasé osv.) og for hvordan de skal repareres. Sporskadene er hovedsakelig et transportproblem ved tradisjonelt flateskogbruk. For selektive hogster vil problemet også omfatte selve hogsten. Sporskader/råteproblematikken vil legge sterke begrensninger på bruken av denne typen hogster i sommerhalvåret spesielt i granskog på bæresvak mark. Registreringer av markskader på hogstflatene viste at bare 1,7% av totalarealet hadde skader med dybde over 5 cm.
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Beskrivelse og analyse av jordstatus skjer regelmessig hvert 5. år på de 19 intensive skogovervåkingsflatene i regi av Overvåkingsprogram for skogskader. Flatene er geografisk spredt over hele landet. Jordprøver fra hvert diagnostisk sjikt ble tatt ved etableringen i 1988, og ved ny prøvetaking i 1993 for fire flater. Det har skjedd små endringer i jordbunnskjemi som kan tilskrives endrede eksterne belastninger i løpet av disse fem årene. Jordbunnsparametrene vektet på tetthet og jorddybde har ikke endret seg signifikant, og viser at rotsonen har vært jordbunnskjemisk stabil i tidsrommet. Betraktes imidlertid jordsjiktene hver for seg, var det i det organiske sjiktet signifikante endringer for basemetningsgrad og utbyttbart natrium. Mineraljordsjiktene hadde signifikante endringer for enkelte parametre, som gjenspeilet seg i glødetapet i sjiktene. Hovedsakelig skyldes dette ulik vurdering av sjiktgrenser, og eventuelt romlig variabilitet. Utbyttbare kationer har endret seg signifikant i noen mineraljordsjikt, men dette skyldes antagelig fluktuerende grunnvannspeil og ulik salt-deposisjon med påfølgende varierende vertikal transport.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
In Norway, about 5500 km2 are surveyed annually for forest management planning. Approximately 50 % of that area is recorded by aerial photo interpretation. In order to carry out economical planning by means of data collected by photo interpretation, the logging costs have to be computed. The logging costs can be determined utilizing cost functions (Anon. 1994). The number of trees per cubic meter of a stand is an important input variable of such functions. The first objective of the present study was to develop models for determination of number of trees per cubic meter, cutting cost, skidding cost, and total logging costs of mature forest stands of Norway spruce and Scots pine by means of photo interpretation. The second objective was to investigate the accuracy of practical use of these models. A material of 119 tallied stands of Norway spruce, Scots pine, and various mixtures of spruce and pine was applied in this study. The stands were distributed on four different sites in southeastern Norway. The cutting cost, skidding cost, and total logging costs were computed from the field measurements by means of the cost functions (Anon. 1994) (Table 1). Five photo interpreters measured and interpreted the stand mean height, the crown closure, and the tree species distribution of the individual stands by means of panchromatic photographs at the approximate scale 1:15000 and a stereo plotter of the second order (Wild B8). The site quality was determined from the site quality layer of the official Economic Map Series. First, the accuracy of the determination of number of trees per cubic meter from aerial photographs was investigated. The model for computation of number of trees per cubic meter is displayed in Fig. 1. Mean differences between photo estimated and field measured number of trees per cubic meter in the range -4.7 % to -43.1 % were found (Table 2). The standard deviations for the differences between photo estimates and field measurements varied between 14.9 % and 37.6 %. The large systematic deviations were partly due to calibration problems related to the interpretation of crown closure. The logging costs were determined according to three different models. In model I (Fig. 2), the logging costs are computed directly from the tariff number and the number of trees per cubic meter of the individual stands. In model II (Fig. 3), a stratified systematic sample plot inventory is used to correct the systematic errors of tariff number and number of trees per cubic meter. The corrected values of the individual stands are used for determination of the costs. In model III (Fig. 4), a stratified systematic sample plot inventory is used to correct the systematic errors of tariff number and stand volume, while the number of trees of the individual stands is recorded by field measurements. The number of trees per cubic meter is computed by means of the corrected stand volume and the number of trees. The corrected values of the individual stands are used for determination of the costs. For model I a mean difference between photo estimated and field measured logging costs of maximum 13.0 % was found (Tables 3, 6, and 9). For model II and model III the maximum mean differences were 4.8 % (Tables 4, 7, and 10) and 5.9 % (Tables 5, 8, and I 1), respectively. For practical use of model II and model III a somewhat larger systematic error than indicated by the present results should be expected. The standard deviations for the differences between photo estimated and field measured total logging costs were 4.6-13.0 % (Tables 9, 10, and 11). Model II and model III seem to yield systematic and random errors of a similar magnitude as field based relascope surveys that not record the number of trees, but basal area, stand mean height, and tariff number only.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra fem proveniensforsøk med nobeledelgran anlagt på Vestlandet og Sørlandet i perioden 1976 til 1984. Forsøksmaterialet omfatter til sammen 29 frøpartier. Av disse er 20 partier samlet inn gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO), og de øvrige 9 handelsfrø. Overleving på feltene varierte fra 37 til 78%, og den alt overveiende del av avgangen skjedde i løpet av de første årene etter planting. Frostskader er bare registrert i ett felt, der vinterfrost rammet både nåler og knopper. Sikre proveniensforskjeller kunne bare påvises for nåleskadene, som forøvrig hadde en tendens til å avta med proveniensens økende høyde over havet. Skader etter hjortedyr ble observert i alle forsøksfeltene, bortsett fra ett felt som var utstyrt med hjortegjerde. Proveniensen så ikke ut til å ha hatt noen betydning for skadene. For høydevekst er det påvist signifikante forskjeller mellom provenienser, og det er en klar tendens til større vekstkraft med økende breddegrad på opprinnelsesstedet. Best vekst hadde provenienser fra den nordlige delen av utbredelsesområdet i Cascadefjellene i Washington. Effekt av høydelaget kunne ikke påvises i noen av forsøkene. På samtlige felt endret proveniensrekkefølgen seg til dels sterkt i løpet av forsøksperioden. Et gjennomgående trekk var at nordlige provenienser forbedret sin stilling på bekostning av sørlige. Forsøksresultatene viser ingen proveniensbetingete ulikheter i overleving, og det ser heller ikke ut til å være noen klar geografisk variasjon i treslagets frostherdighet. Resultatene tyder likevel på at en for norske forhold bør velge provenienser fra den nordlige delen av Washington. Forsøksresultatene indikerer også at det er fornuftig å beholde den gamle regelen om at nobeledelgrana bør være fra høydelag over ca. 900 m o.h. Forsøkene har også vist at trær av nobeledelgran som vokser på mindre næringsrik jord, lett blir spinkle og får korte nåler. For pyntegrøntproduksjon, der barkvaliteten er avgjørende, bør en derfor bare bruke treslaget på arealer med gode jordbunnsforhold. I distrikter med mye hjort kan det være helt nødvendig med inngjerding av plantefeltene for å få et vellykket resultat. Nobeledelgran passer best i de vintermilde og nedbørrike strøk av Sør-Norge, og er tidligere anbefalt brukt i høydelag 1 til 3 i skogbrukets sankeområder D, F, G, H, I, og J. Verken de nærværende eller andre nyere forsøksresultater gir grunnlag for å endre denne anbefalingen.
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Hensikten med undersøkelsen var å registrere foryngelsesresultatet i frøtrestillinger av furu under varierende forhold, særlig med hensyn til gjenvekstens tetthet og høydeutvikling. En analyse av frøtrærnes diametertilvekst i brysthøyde, før og etter foryngelseshogstene inngår også i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter i alt 16 frøtrestillinger med 7 i lavskog, 3 i røsslyng-blokkebærskog, 5 i bærlyngskog og ett i blåbærskog. Frøtreantallet varierte fra 20-128 pr. ha, og høyde over havet fra 150-850 m. Ni av feltene var markberedte, 1-10 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogstene. Registreringen ble utført 6-24 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Humustykkelsen varierte da fra 2.4-3.4 cm i lavskog, 2.8-4.4 cm i bærlyngskog og 5.7-7.1 cm i røsslyng-blokkebærskog. Blant felter som ikke ble markberedt, hadde det høyestliggende (lavskog, 850 m o.h.) kun 550 planter pr. ha med nullruteprosent 82 ved registreringen 24 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogsten. De øvrige, ikke markberedte felt (3 i lavskog, 2 i røsslyng-blokkebærskog og 1 i blåbærskog) lå i klimatisk gunstige områder (150-330 m o.h.). Seks til 16 vegetasjonsperioder etter hogst varierte nullruteprosenten fra 2 til 26 og planteantallet fra 5360 til 26380 pr. ha. Samtlige 5 felt i bærlyngskog (200-540 m o.h.) var markberedt. Fem til 8 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 6 til 18 og planteantallet fra 12480 til 23480 pr. ha. To av disse feltene ble markberedt hhv. 8 og 10 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Markberedning i lavskog (320-550 m o.h.) gav dårligst resultat. Seks til 9 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 49-54 og planteantallet fra 2450 til 4130 pr. ha. Etter hvert vil trolig nullruteprosenten synke, bl.a. fordi gjengroing av markberedningsflekker skjer langsomt på denne vegetasjonstypen. Bartreplantenes høydespredning var stor for samtlige felts vedkommende, antagelig som følge av varierende innslag med forhåndsgjenvekst og flere frøår i foryngelsesperioden, men også fordi planter av samme alder har ulike vekstvilkår. Både økende frøtreantall og stigende høyde over havet reduserer furuplantenes høydevekst, men materialet gav ikke grunnlag for å estimere effekten av disse faktorer. På høytliggende markberedte felter (480-550 m o.h.) var imidlertid høydeveksten svært beskjeden i startfasen på næringsfattig mark (lavskog og røsslyng-blokkebærskog). Plantehøyder på ca. 25-35 cm ble først nådd etter 8 vegetasjonsperioder, selv i glisne frøtrestillinger (26 trær pr. ha). Særlig i lavskog reduseres furuplantenes vekst i frøtrærnes nærmeste omgivelser. Med økende avstand vokste plantene raskere, og høydeforskjellen mellom planter i ulike avstander økte med tiden. Etter foryngelseshogstene økte frøtrærnes årlige diametertilvekst med 100% eller mer i 11 av 16 frøtrestillinger. Selv etter 15-16 år var årlig tilvekst større enn i en 20-årsperiode før hogst.