Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Eplesorten "Discovery" poda på 8 grunnstammervart prøvde i intensive plantesystem i fem år ved to lokalitetar. Grunnstammene var to seleksjonar av M.9 (EMLA, RN.29), to frå den Polske (P) serien (P.59, P.60), tre frå Geneva (G) serien (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Tre-storleiken var signifikant påverka av grunnstammene. P.59, G.78730-026 og M.9 RN.29 gav dei minste og G.30 og G.202 dei største trea målt som stammetverrmål. Avlinga var størst på P.59 og G.30 fylgd av G.202, P.60 and M.9 EMLA. Effektiviteten var største hjå tre av P.59 og dei to M.9 klonane. Det var liten skilnad på fruktvektene. Fruktkvaliten var generelt høg og det var liten skilnad mellom dei ulike grunnstammene.
Sammendrag
Gjengroing er et landsdekkende problem i kulturlandskapet. Den har mangfoldige negative konsekvenser. Bl.a. fører den til dårligere beiteforhold, tap av biologiske mangfold og andre kulturelle og estetiske verdier. Interessen for beitekultivering i utmarka er derfor økende, og i mange beitebruksplaner landet over er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak. Det foreligger imidlertid lite systematisert kunnskap om krattknusing i utmark, og derfor ble det tirsdag den 21. november arrangert et diskusjonsmøte om krattknusing i regi av Selskapet for Norges Vel og Planteforsk. Seminaret ble holdt på Planteforsk Løken forskingsstasjon i Valdres. Formålet var å få oversikt over dagens kunnskap samt å få i gang en dialog mellom dem som har behov for bedret beitetilgang i utmarka, dem som utfører krattknusingen, forvaltning og forskere.
Sammendrag
Rydding av fjellbjørkeskogen kan være en god "starthjelp" hvis en ønsker å forbedre utmarksbeitet. Siden dette er et tidkrevende og tungt arbeid er det viktig med god planlegging slik at en får mest mulig ut av innsatsen. En må velge områder med et godt potensial for restaurering og en passende ryddingsmetode. Restaureringen må også følges opp umiddelbart med et tilpasset beiteopplegg for at resultatet skal bli godt.
Forfattere
Eva Narten Høberg Lise Hatten Svein EilertsenSammendrag
På Tjøtta i Alstahaug kommune på Helgelandskysten, har beitedyr formet landskapet over mange hundre år. Beitearealet strekker seg over mange kulturlandskapstyper, og omfatter også områder med kulturminner. Til sammen gjør dette at landskapet på Tjøtta er spesielt godt egnet i informasjonsøyemed for ulike spørsmål og problemstillinger i kulturlandskapssammenheng. Ved hjelp av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, ble det derfor sommeren 2002 utviklet en informasjonssti med til sammen tretten poster i det rike kulturlandskapet på Tjøtta. Disse postene er sammenstilt i denne rapporten og presenterer ulike tema og problemstillinger i tilknytning til beitedyr og beiting, skjøtselstiltak, artsmangfold og gjengroing. Rapporten inneholder også vegetasjonskart over området.
Forfattere
Ole Martin Eklo Jens Kværner Eivind Solbakken Ivar Solberg Stein SorknesSammendrag
Prosjektet gjennomførte en vurdering av omfang og årsaker til forekomst av plantevernmidler i drikkevann fra private grunnvannsbrønner i et jordbruks-område. Denne vurderingen ble gjort ut fra jordsmonnegenskaper, sammensetning av dypere løsmasser, grunnvannsstrømning og hydrogeologi, vaskeplasser for sprøyteutstyr - agronomisk drift, simulering av grunnvannstrømning rundt en vaskeplass, simuleringer av diffus pesticidutlekking fra jordsmonnet og målinger av pesticid- og nitratinnhold i drikkevannet hos ti utvalgte husstander. Området ligger over et dypt fjellbasseng gjenfylt med løsavleiringer, først havavsatte og siden elveavsatte sedimenter tilført med Glomma. Grunnvannsdybden varierte fra 1.8 til 5.9 m under overflata. Årlig nydanning av grunnvann er ca 300 mm pr. år. Grunnvannet strømmer 40 cm/døgn ved en hydraulisk gradient på 0.2 %. Simuleringer viste at hydraulisk kort-slutning mellom vaskeplass og brønn øker med økende bruk av vaskeplassen og avtakende avstand mellom brønn og vaskeplass. Simuleringer med MACRO_DB viste bra samsvar mellom simulerte verdier for plantevernmidler i grunnvann på 4.2 m og målinger i drikke-vannet fra de ti utvalgte husstandene i prosjektet. Simuleringene viste økte konsentrasjoner av pesticider i grunnvannet med minkende avstand til grunnvannet. Risikokart / utlekkingskart utarbeidet ved å kombinere jordtype-kart med simulering av pesticidutlekking gir et godt visuelt bilde av risiko for grunnvannsforurensning. Tre prøvetakingsrunder av drikkevannet hos ti hustander påviste åtte forskjellige plantevernmidler eller nedbrytingsprodukter. Plantevern-midler ble påvist i drikkevannet hos åtte av de ti husstandene. På to av lokalitetene ble fire ulike plantevernmidler påvist i løpet av perioden. ETU ble funnet på én lokalitet (0.059-0.13 µg/l). Fem plantevernmidler ble påvist i konsentrasjoner over den tillatte grensen for drikkevann. I seks hustander var konsentrasjonen av plantevernmidlene i drikkevannet over tillatt grense. Mengden av plantevernmidler i drikkevannet øker med minkende avstand til vaskeplass. Konsentrasjonene av plantevernmidler i drikkevannet i løpet av prosjektperioden kan forklares som forurensning fra diffuse kilder, dvs avrenning fra arealer hvor plantevernmidler har vært i bruk med normal dose. Enkeltfunn med høye konsentrasjoner kan forklares som forurensning fra punktkilder.
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Steinar BøSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 47 forsøksfelt med sortar av fleirårig raigras (Lolium perenne L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet, med unnatak av Troms og Finnmark. Målet var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engrapp (Poa pratensis L.), engsvingel (Festuca pratensis Huds.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). På felt til slått hadde sortane av fleirårig raigras klart dårlegare dekking om våren enn sortane av hundegras, engsvingel og engrapp i alle tre engår, men delen av sådd gras i første slått var like stor for raigras som for dei andre artane, med unnatak av det siste året. På felt med simulert beiting var også dekkinga av raigras dårlegare enn for dei andre artane, men skilnadene var langt mindre enn der det vart tatt to-tre slåttar. Hundegras og engsvingel gav større tørrstoffavling enn raigras på "slåttefelta". Der det vart hausta 4-5 gonger var avlinga av hundegras størst. Stor mengd N-gjødsel samanlikna med moderat gav dårlegare dekking av planter om våren både der det vart hausta til slått og til beiting. Avlingsutslaga for sterkare gjødsling var statistisk sikre i andre og tredje slått, med unntak for fjerde engår. Meiravlinga var relativt sett størst i tredje slått. Ved simulert beiting var det sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fleste haustingane i første til tredje engår. Sortane av engsvingel, engrapp og hundegras hadde klart lågare innhald av vassløyselege karbohydrat og høgare innhald av NDF ved alle haustingar samanlikna med raigras. Sterk N- gjødsling reduserte innhaldet av vassløyselege karbohydrat med 1-2,5 prosenteiningar i høve til moderat gjødsling. Innhaldet av råprotein auka sikkert etter sterkaste gjødsling i første slåtten, medan meltegrad, fôreiningskonsentrasjon og innhald av fiber og oske var mindre påverka av gjødslinga.
Forfattere
Lars Nesheim Jørn Brønstad Birger VoldenSammendrag
I åra 1995 til 1996 vart det i alt lagt ut 28 forsøksfelt med fire sortar av engrapp (Poa pratensis L.) ved Planteforsk-einingane Kvithamar og Vågønes og i forsøksringar i store delar av landet. Målet med granskinga var å klarleggje dyrkingsområdet og dyrkingspotensialet for denne arten. Som målestokkar var det med tre mykje brukte sortar av engsvingel (Festuca pratensis Huds.), fleirårig raigras (Lolium perenne L.) og hundegras (Dactylis glomerata L.). Forsøksfelta vart anten slått 2-3 gonger (slåtteregime) eller 4-5 gonger (beiteregime). Sortane av engrapp hadde like god, eller betre, dekking om våren i alle forsøksåra i høve til målestokksortane av engsvingel og hundegras. "Tove" fleirårig raigras hadde klart dårlegare dekking enn dei andre sortane, og også mindre avling, med unnatak av første året. Der det vart hausta til slått gav engsvingel og hundegras klart større tørrstoffavling enn engrapp i dei to første åra, seinare var det ingen sikre skilnader. På felt med simulert beiting var produksjonen av engrapp like stor som for engsvingel og hundegras. I middel for alle felt var det ingen avlingsskilnader mellom engrappsortane, unntatt i fjerde året med simulert beiting, då "Balin" var noko dårlegare enn dei andre. Sterk gjødsling påverka ikkje prosent dekking av planter om våren i høve til moderat gjødsling. Avlingsutslaga for sterk gjødsling var statistisk sikre i andre slåtten, med unnatak av fjerde engår. Ved simulert beiting var det stort sett sikker avlingsauke etter sterkaste gjødsling ved dei fire første haustingane. Det var mest ingen sikre skilnader i nokon av fôrkvalitetsparametrane mellom dei fire sortane av engrapp. "Tove" raigras skilde seg ut ved klart lågare fiberinnhald (NDF), høgare innhald av vassløyselege karbohydrat (sukker), høgare meltegrad og høgare fôreiningskonsentrasjon enn dei andre artane. Ved 2-3 slåttar vart ikkje fôrkvaliteten påverka av sterk gjødsling, med unnatak av at innhaldet av råprotein auka med 1,3-2,2 prosenteiningar. Auke frå moderat til sterk gjødsling ved simulert beiting gav lågare sukkerinnhald og høgare oskeinnhald og innhaldet av råprotein auka med 1,1 til 2,2 prosenteiningar i første til tredje hausting.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. I denne oppsummeringen er det gitt et sammendrag av foredragene, diskusjonene og ekskursjonene.
Forfattere
Ann Norderhaug Lars Nesheim Margareta IhseSammendrag
Den stadig raskere og mer omgripende forandringen av kulturlandskapet i Norge og Sverige medfører tap både av produksjonsressurser, natur- og kulturverdier. Stadig flere gårdsbruk nedlegges og gjengroingen preger i dag mesteparten av det skandinaviske landskapet. Forandringsprosessen som har pågått under hele 1900-tallet, har bl.a. ført til at arealet av de gamle semi-naturlige slåtte- og beitemarkene har minket sterkt, samtidig som gjenstående arealer har blitt fragmenterte. Denne prosessen som er en trussel mot vårt biologiske mangfold, er nå forverret fordi de verdifulle gamle kulturmarkene ikke bare minker og fragmenteres, men forsvinner helt fra mange bygder og etter hvert også fra den skandinaviske halvøy og Europa for øvrig. I Norge har vi likevel fortsatt et variert og meget verdifullt kulturlandskap som gir samfunnet et stort forvaltningsansvar. Jordbruket som ved tradisjonell drift gjennom århundreder har formet dette landskapet, har et særlig stort sektorsansvar for forvaltningen av det. På seminaret som ble holdt i Natadal i indre Telemarks skogs- og fjellbygder ble det derfor diskutert hvis og hvordan kulturlandskapets produksjons-, natur- og kulturverdier kan opprettholdes og hvilken rolle beitedrift kan spille i denne sammenheng. Problemstillingene ble belyst både i foredragene, diskusjonene og på ekskursjonen i Svartdals og Hjartdals kulturlandskap. Dette området er et av de områdene som ble prioritert ved den nasjonale registreringen av særlig verdifulle kulturlandskap i Norge (1991-1994) og i 2002 ble det også nominert til UNESCOs kulturlandskapspris. Det kan brukes som et modellområde for synliggjøring av de problemstillingene som ble tatt opp på seminaret.
Sammendrag
Fersk grisegjødsel gir litt høgare engavling enn kompostert grisegjødsel, medan lagra grisegjødsel gir lågast avling av desse tre typane grisegjødsel. Gjødselverknaden av hushaldskompost ligg på same nivå som verknaden av den lagra grisegjødsla.