Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Formålet med analysen har vore å vise utviklingstrekk for jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane og å kartlegge verdiskaping, omsetning og sysselsetting innan hovudproduksjonane i jordbruket på fylkes- og kommunebasis. Også for skogbruk er verdiskaping kartlagt på kommunebasis, medan ein for tilleggsnæring har kartlagt verdiskaping på fylkesnivå. Vestlandsjordbruket er prega av mange små driftseiningar, med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Det siste tiåret er talet jordbruksbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane redusert med høvesvis 39 prosent og 35 prosent. Dette er noko meir enn reduksjonen på landsbasis som var på 31 prosent i same perioden. Dei to fylka har også hatt større prosentvis nedgang i dyretal både for mjølkekyr og sau enn landsgjennomsnittet. Jordbruket i dei to fylka har heller ikkje hatt like rask strukturendring som andre delar av landet. I Hordaland er gjennomsnittleg storleik på bruk med mjølkekyr auka med 41 prosent i perioden, til 15,1 kyr per bruk. I Sogn og Fjordane auka kutalet med 43 prosent i perioden, til 14 kyr i gjennomsnitt, medan landsgjennomsnittet auka med 50 prosent til 19,8 kyr per bruk. For sauehaldet auka dyretal per bruk med 32 prosent i Hordaland og 31 prosent i Sogn og Fjordane. Samstundes auka dyretal per bruk med 43 prosent i gjennomsnitt for landet. I 2008 var gjennomsnittsbuskapen av sau høvesvis 49,8 vinterfôra sauer i Hordaland, 55,2 i Sogn og Fjordane og 69,9 i gjennomsnitt for landet. Frukt- og bærproduksjon er svært viktig i nokre av vestlandskommunane. I 2008 var 35 prosent av eplearealet i landet, 49 prosent av pærearealet, 49 prosent av plommearealet og 43 prosent av arealet med søt- og surkirsebær lokalisert i Hordaland, det meste i Ullensvang kommune. Sogn og Fjordane har ein omfattande bringebærproduksjon. Dei siste 10 åra er arealet auka med 34 prosent. Også produksjonsomfanget er redusert for viktige produkt, men ikkje i same grad som nedgangen i brukseiningar og dyretal. Vestlandsbonden har hatt om lag same trenden i økonomisk utvikling som resten av landet i perioden 1998-2007, men nivået har lege kr 20 00025 000 under landsgjennomsnittet. Verdiskaping frå jordbruket, rekna som nettoprodukt inkl. tilskot, er berekna til 562,5 mill. kr for Hordaland og 606 mill. kr for Sogn og Fjordane. I Hordaland er det Voss som har høgast verdiskaping med 78,5 mill. kr. Deretter følgjer Ullensvang (64,4 mill. kr), Kvinnherad (56,1 mill. kr), (Kvam 51,6 mill. kr) og Etne (46,2 mill. kr). Gloppen er kommunen med høgaste verdiskapinga i Sogn og Fjordane med 73 mill. kr, følgt av Stryn (59,2 mill. kr), Luster (47,3 mill. kr), Jølster 41,4 mill. kr) og Sogndal (37,8 mill. kr). […]
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Wood products are typically produced in ‘break-down and sorting’ processes: stems are cross-cut and sorted into saw-, pulp- and energy-logs; sawlogs are sawn to boards and sorted according to quality, then split again and applied in various ways. Through the sorting processes, the ‘group traits’ become increasingly more homogeneous, but any individual identity or origin is lost after each process. ‘Group identity’ is even the method for the popular and much applied timber certification systems. ‘Individual identity’ should be an option, however, if the industry wants e.g. to send some specific information together with the wood pieces to subsequent processes, or the answer to questions like ‘what was the outcome of products and profitability of a given lot of raw material?’
Forfattere
Hans Geir Eiken Leif E. Ollila Paul Eric Aspholm Tuomo Ollila Mari Bergsvåg Martin E. Smith Alexander Kopatz Sari Magga Pekka Sulkava, Jouni Aspi Ingvild WartiainenSammendrag
There is limited knowledge on the brown bear (Ursus arctos) populations in the neighboring national parks Lemmenjoki in Finland and Øvre Anárjohka in Norway. Lemmenjoki is the largest National Park in Finland with its 2850 km2, while Øvre Anárjohka National Park is about 1390 km2. Studies of the bear population within this area are complicated by the fact that the area is one of the largest roadless and remote areas in Northern Europe. In this study we have applied the hair trap technique to monitor the brown bear populations of Øvre Anárjohka and Lemmenjoki during July and August of 2009.The study was limited to 850 km2 (34 hair traps in a 5 x 5 km grid, 20 % of the total area of the National Parks). The result was a total of 33 hair samples collected in the study period of 8 weeks (4 renewals of scent lure), which is on average 0.5 hair samples per trap/month. DNA from bears was detected in 28 of the samples (85%). We were able to analyze a complete genetic profile for 23 samples. Nine samples from the terrain were also included in the study, and in total we have identified 6 different bears within the study area. The average brown bear density for the study area was found to be 0.07 bears/10 km2, which is 3 times lower than in the neighboring population in Pasvik-Inari-Pechenga. The three bears identified at the Norwegian side of the border (two females and one male) had been previously detected in Øvre Anárjohka in Norway during 2005-2008, while the three males that were solely on the Finnish side had not been registered before. Comparison with previous monitoring data in Norway confirm that Øvre Anárjohka in Norway might be a low-density reproduction site for brown bears, while the study area in Lemmenjoki in Finland is sparsely populated by a few males. We recommend that a larger study should be performed in the area.
Forfattere
Belachew Asalf Arne Stensvand David M. Gadoury Robert C. Seem Andrew Dobson Anne Marte TronsmoSammendrag
Development of ontogenic resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry fruit has not been quantified, and thus cannot be exploited in disease management programs. Four commercially-relevant strawberry cultivars were evaluated for ontogenic resistance to powdery mildew. Fruits were inoculated at one of the four growth stages: flowering, green, white and early pink fruit. There was a significant difference between and within cultivars at the bloom and green stage of inoculations (P ≤ 0.05) for both disease incidence and severity. On average 16.4, 39.5, 48.7, and 60.3 % of the fruits inoculated at bloom developed powdery mildew in cultivars Elan, Korona, Frida and Inga, respectively. None of the cultivars developed powdery mildew when inoculated at the pink stage. It may be concluded that flowers and green fruits of strawberry were much more susceptible to powdery mildew infection than white and pink fruits. The high susceptibility of cultivars at the flower and early green stages seemed coincident with the succulent nature of the fruits at these stages, making it easy for penetration and establishment of mildew. Control measures targeting at these critical windows of fruit susceptibility are likely to reduce yield loss.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øistein VetheSammendrag
Kort gjennomgang av pågående forskining knyttet til biologisk/våtorganisk avfall i Norge, aktuelle forskningstema og utfordringer framover.
Forfattere
Jan Netland Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Nordskog David M. Gadoury May Bente Brurberg Tor Håkon Sivertsen R. Kennedy Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag