Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
We have monitored the H. annosum colonization rate and expression of host chitinases in Norway spruce material with differing resistances. Transcript levels of three chitinases, representing classes I, II and IV, were monitored with real-time PCR. Ramets of two 32 -year-old clones differing in resistance were employed as host material and inoculation and wounding was performed. Quantification of fungal colonization: Multiplex real-time PCR detection of host and pathogen DNA was performed. Chitinase transcript levels were also monitored with real-time PCR. Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. Fourteen days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for the strong clone (589), but had progressed further into the host tissue in the weak clone (409). Transcript levels of the class II and IV chitinases increased following wounding or inoculation, while the transcript level of the class I chitinase declined following these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in 589 than in similar sites in 409 three days after inoculation, suggesting that the clones differ in the rate of chitinase-related signal perception. The spatiotemporal accumulation patterns obtained for the two clones used are consistent with their resistance classifications, these warranting further and more detailed studies on these chitinases.
Forfattere
Geir Isak Vestøl Olav Albert Høibø Sander Lilleslett Harald MyhreSammendrag
Bruk av rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog til bindingsverk og lafting har lange tradisjoner. Til lafting brukes det fortsatt mye rundtømmer, men i bindingsverk har det blitt mindre vanlig. I Nord-Gudbrandsdalen ønsker man å ta opp igjen tradisjonen med å bruke rundtømmer og firkant i bindingsverk, men det mangler dokumentasjon på egenskapene til slike materialer. Hensikten med dette arbeidet er å dokumentere de konstruktive egenskapene til rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog i regionen. Statisk bøyefasthet, elastisitetsmodul ved statisk bøying (E-modul) og basisdensitet ble testet på 94 prøver av rundtømmer med nominell dimensjon (toppdiameter) fra 100 mm til 225 mm. De samme egenskapene ble testet på 57 prøver av firkant skåret med tilnærmet 2/3 kant. Dimensjonene til firkant var fra 75 x 75 mm2 til 200 x 200 mm2. Rundtømmer ble tatt ut av 60 trær fra fire felt med høyereliggende furuskog i Lesja og Dovre, mens firkant ble tatt ut av 18 trær fra to av de samme feltene. Feltene ble valgt slik at de representerer variasjon i bonitet innenfor ulike høydelag. Gjennomsnittlig bøyefasthet til rundtømmer er 58,9 MPa og nedre 5 % fraktil er 40,0 MPa. Gjennomsnittlig E-modul er 12,1 GPa. Gjennomsnittlig basisdensitet er 382 kg/m3 og nedre 5 % fraktil er 333 kg/m3. Bøyefastheten øker med økende basisdensitet og E-modul, mens den avtar med økende årringbredde og dimensjon. Basisdensitet og E-modul er lavere for andrestokker enn for rotstokker, mens det ikke er funnet noen effekt av dimensjon på disse egenskapene. Gjennomsnittlig bøyefasthet til firkant skåret med 2/3 kant er 44,3 MPa, og nedre 5 % fraktil er 32,8 MPa. Gjennomsnittlig E-modul er 9,0 GPa. Gjennomsnittlig basisdensitet er 381 kg/m3 og nedre 5 % fraktil er 327 kg/m3. Bøyefasthet til firkant av rotstokkene er høyere enn firkant fra de øvrige stokkene. Verdiene for bøyefasthet og E-modul til rundtømmer av furu fra høyereliggende skog i Lesja og Dovre er høye. Særlig de laveste verdiene for bøyefasthet er høye sammenlignet med trelast. Dette medfører at dimensjonerende verdi for bøyefasthet til rundtømmer blir høy og at materialene derfor vil være godt egnet som konstruksjonsmaterialer. Rundtømmer kan styrkesorteres visuelt, men europeiske reglement som finnes er utviklet for tynningsvirke og undervurderer bøyefastheten til dette materialet. Styrkesortering basert på dimensjon, E-modul og basisdensitet vil gi mulighet for bedre nøyaktighet enn visuell sortering. Firkant med 2/3 kant har betydelig lavere bøyefasthet og E-modul enn rundtømmer, men verdiene for bøyefasthet er likevel relativt høye sammenlignet med skarpkantet trelast. Til formål hvor det er viktig med plane flater og hvor kravet til bøyefasthet og E-modul er mindre kan firkant være et godt alternativ.
Forfattere
Erik Jautris Joner D. Hirmann O.J.H. Szolar D. Todorovic C. Leyval A.P. LoibnerSammendrag
An experiment was conducted to distinguish priming effects from the effects of phytoremediation of a creosote-polluted soil. The concentration of 13 polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), and their combined soil toxicity (using four bioassays), was determined on recently excavated, homogenized soil and on such soil subjected to a time-course phytoremediation experiment with lucerne.The results showed a high priming effect, with minor positive and synergistic effects of planting and fertilization on PAH degradation rates. At the end of the experiment, PAH degradation reached 86% of the initial 519 mg PAHs kg-1. Two of the four toxicity tests (bioluminescence inhibition and ostracod growth inhibition) corroborated the chemical data for residual PAHs, and indicated a significant reduction in soil toxicity.We conclude that priming effects can easily surpass treatment effects, and that an unintentional pre-incubation that ignores these effects can jeopardize the full quantitative assessment of in situ bioremediation of contaminated soil.
Sammendrag
Chitosan, a derivate of the natural amino polysaccharide chitin, has proven effective as a potential environmentally benign antimicrobial component. Few studies have focused on chitosan applied to wood against wood inhabiting and decaying fungi.In these screening studies several mycological experiments were performed to screen chitosan as a potential wood protecting agent. Growth studies on chitosan-amended media showed total inhibition of Poria placenta, Coriolus versicolor and Aspergillus niger using 1% w/v concentration.Chitosan with high average molecular weight (MW) was more efficient against mould and staining fungi than chitosan with low MW. Agar plate leaching tests showed only a small leaching effect using a 5% concentration on A. niger and P. placenta. Decay testing with P. placenta demonstrated efficacy using 5% and 2.5% concentrations in unleached samples. Leaching decreased the efficacy of chitosan and further investigations are needed to improve the fixation in wood.
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
De siste prognosene fra klimaforskerne antyder at årsmiddeltemperaturen i ulike deler av Norge de neste 50 årene vil øke med 1,0 – 2,5 grader. En forflytning av klimasonene nordover og oppover for de nordlige og tempererte skogene vil føre til endringer i skogens sammensetning. Det boreale barskogbeltet vil flytte seg nordover og oppover. Edellauvskog vil ta over for barskog i sør, og gran og furu vil ta over for bjørk mot fjellet nordover. Bjørk vil okkupere store areal som nå er snaufjell. Dette vil i Norge føre til en betydelig økning av skogarealet. De fleste forskerne er enige om at et godt sted å se etter bevis på endringer er blant populasjoner på kanten av artens geografiske (klimatiske) utbredelse. Landsskogtakseringes prøveflatenett kan være egna for overvåking av skogrensa gjennom et systematisk utlagt prøveflatenett, kobla til det eksisterende nettet.
Forfattere
Gunnar EnganSammendrag
Denne rapporten er første trykte utgave av 3Q Instruks for flybildetolking. Den har foreligget som internt dokument siden 1998. Instruksen gir detaljerte regler for avgrensing og figurering av areal, linjeelement og punktobjekt som tolkes fra flybilder i målestokk 1:12.500 på 1 km² store 3Q-flater i jordbrukets kulturlandskap. Arealklassifikasjonen er bygd opp hierarkisk, med 3 nivå. I alt er 94 ulike arealtyper definert på nivå 3.
Sammendrag
Introduction: The objectives of the present study were to monitor H. annosum colonization rate (Hietala et al., 2003) and expression of host chitinases in clonal Norway spruce material with differing resistances. Transcript levels of three chitinases, representing classes I, II and IV, were monitored with real-time PCR.Material and MethodsInoculation experiment: Ramets of two 32 -year-old clones differing in resistance were employed as host material. Inoculation and wounding was performed. A rectangular strip containing phloem and cambium, with the inoculation site in the middle, was removed 3, 7 and 14 days after inoculation.Quantification of fungal colonizationMultiplex real-time PCR detection of host and pathogen DNA was performed (Hietala et al., 2003). Quantification of gene expression: Chitinase levels were monitored with Singleplex real-time PCR.Results and ConclusionsThe colonization profiles provided by the quantitative multiplex real-time PCR procedure (Hietala et al., 2003), when combined with spatial and temporal transcript profiling of 3 chitinases, provide a useful basis for identifying defense related genes, and for assessing their impact on pathogen colonization rates.Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. Fourteen days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for the strong clone (589), but had progressed further into the host tissue in the weak (409) clone.Transcript levels of the class II and IV chitinases increased following wounding or inoculation, while the transcript level of the class I chitinase declined following these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in 589 than in similar sites in 409 three days after inoculation, suggesting that the clones differ in the rate of chitinase-related signalperception.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Problemstillinger knyttet til tørking av trevirke og tørkekvalitet hos de ferdige produkter er gjenstand for kontinuerlig og allsidig innsats, såvel vitenskapelig, som teknisk og merkantilt, og slike forhold tillegges stadig større kommersiell vekt. Den komplekse natur av sammenhengen tre - fukt er på nytt bekreftet i det gjennomførte arbeidet. Trefuktigheten influeres simultant av mange faktorer, så som luftfuktighet (i omgivelsene), temperatur (i omgivelsene), trestykkets størrelse, trestykkets kvalitet og tørketemperatur. I denne rapporten presenteres resultater for enkeltstående effekter av 1)tørketemperatur og 2)prøvebitens lengde/kvalitet for gitte likevektsklima. Trefuktighet ble bestemt ved tørke/veiemetoden. De viktigste resultatene består i en tallfesting av sammenhengen mellom tørketemperatur og nedgang i likevektsfuktighet (LVF), og i påvisning av høyere LVF for lengre trestykker. Vanlig kommersiell trelast av gran ble benyttet, men resultatene forventes også å kunne anvendes for furu. Eksperimentet for effekt av tørketemperatur benyttet planker fra 8 stokker tørket ved fire temperaturer fra 30 til 120°C. Små feilfrie prøver ble så preparert og benyttet for å bestemme LVF ved fire nivå for relativ luftfuktighet (RF) i intervallet 33 til 97 % RF, separat for henholdvis adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF reduseres med en faktor som øker proporsjonalt med kvadratet av temperaturen, slik at LVF ved 90°C er 95% og ved 120°C 88% av LVF for friluftstørket tre. Resultatene står i et rimelig forhold til sammenlignbare undersøkelser, herunder oppgitt effekt for tre varmebehandlet ved vesentlig høyere temperaturer. For vanlig industriell trelast tørket ved 70-80 °C betyr dette at LVF reduseres til ca. 97 % av LVF-verdiene oppgitt for friluftstørket trelast. Dette vil kunne ha praktisk betydning, og mest for de mest krevende tørkekvaliteter. Lengdeeffekten ble undersøkt på 5 industrielt tørkede granplanker. Prøvebiter i 6 kombinasjoner av lengde og kvalitet fra 9 mm feilfri til 90 cm naturlig kvalitet inngikk. LVF ble bestemt for et gitt klima (40°C, 65% RF), separat for adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF øker proporsjonalt med logaritmen av prøvebitens lengde. LVF for planker i full lengde kan være ca. 1,0 %-enhet høyere enn for helt korte prøver. Dessuten viste prøver av naturlig kvalitet 0,4 %-enheter lavere LVF enn feilfri prøver av samme lengde. Disse forholdene vil ha betydning for fuktighetseksperimenter med trelast av vekslende størrelse. Også hysterese* økte proporsjonalt med lengdens logaritme, fra forholdstall 1,0 ved ”mikroskopisk korte” biter til 0,87 for trelast i full lengde. LVF for desorpsjon er vesentlig mer lengdeavhengig enn LVF for adsorpsjon. Hysteresen økte fra ca. 1 %-enhet ved luftfuktighet 30% til ca. 2%-enheter ved 95% luftfuktighet. Resultatene tyder også på at tre tørket ved høyere temperaturer kan ha større hysterese. * Hysterese – en fysisk egenskap som ”henger” etter, for eksempel dødgang på et ratt eller forskjellig LVF ved adsorpsjon og desorpsjon.
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Transport av tømmer er kostnadskrevende. Det er derfor viktig at en bedrift er lokalisert slik at den kan hente mye av sitt tømmer fra nærområdet. Som grunnlag for strategisk planlegging er det derfor viktig å vite hvilke tømmerkvanta en kan forvente i framtiden fra nærområdet, og hvilken treslagssammensetning disse kvanta vil ha. En modell for beregning av potensielt framtidskvantum med sikte på størrelse og sammensetning er utviklet. Moelven Soknabruket AS har vært pionerbruker der modellen er prøvd ut. Beregningene baserer seg på Landsskogtakseringens landsomfattende registreringer. Nærområdet til bedriften er bestemt ut fra kostnaden for inntransport. Kostnadstaket ble satt til 75 kroner pr. m3 tømmer inntransportert. Området er definert ved kommunenivå, og det består av 22 kommuner fra 3 fylker; Buskerud, Oppland og Oslo/Akershus. Til sammen dekker nærområdet et produktivt skogareal på 6,8 mill. dekar med et stående volum på 65,3 mill. m3. Historisk avvirkning tilbake til 1963 og fram til i dag viser at det i området overveiende er avvirket gran framfor furu og lauv. Gjennomsnittlig har avvirkningskvantumet bestått av 83 % gran, 13 % furu og 4 % lauv i denne perioden. Dette har ført til en oppbygging av furu og lauv i den eldre skogen som vil føre til en annen sammensetning av kvantumet framover hvis en skal utnytte skogen på et høyt nivå. Gjennomsnittskvantumet for de siste 10 år har ligget på et nivå for gran som ligger tett oppunder det en kan ta ut i framtiden. Når det gjelder furu, er det derimot langt igjen før avvirkningskvantumet når potensialet. Moelven Soknabruket AS henter ca. 70 % av sitt tømmer i nærområdet. Innenfor området avtar bedriften ca. 30 % av grankvantumet, mens den avtar nesten hele furukvantumet. Det er derfor sterk konkurranse om grana i området, mens det for furu skulle være store ekspansjonsmuligheter for bedriften i framtiden.
Forfattere
Arne O. Stuanes Richard Wright Heleen A. de Wit Lars R. Hole Øyvind Kaste Jan MulderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag