Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Bygningsindustrien forventes å måtte kvitte seg med opp til 100.000 tonn gipsavfall pr. år i framtiden. Deponering blir begrenset pga. forurensingsproblem. Bruk som jordforbedring er et alternativ som man ønsker å undersøke. Det ble utført karforsøk med materialet innblandet med opp til 10% i sandjord. Veksten av både bygg og fôrraps viste til dels store økninger ved bruk av gips. Årsakene til dette kan ligge i bedring av plantenes kalsium- og svovelforsyning. Nærmere undersøkelser anbefales Forsøkene viste at: " Virkningene på plantevekst av å tilsette opp til 10% gipsavfall til to sure sandjordblandinger ble undersøkt, med og uten nøytralisering av jorda ved innblanding av kompost. " Tilsetting av 2,5% gips senket jordreaksjonen i den sure jorda ytterligere, med 0,5 pH-enhet. Større mengder gips gav derimot en viss pH-økning på sur jord. " Bruk av gips i jord som var nøytralisert med kompost gav en liten nedgang i jordreaksjonen. " Tilsetting av opp til 5% gips økte jordas elektriske ledningsevne kraftig, men dette var trolig ikke begrensende for plantevekst. " Byggavlingen økte signifikant med stigende mengder gips på den sure jorda, men den ble ikke påvirket på jorda som var nøytralisert med kompost. Effekten er mao. pH-avhengig. " Spiring av fôrraps ble hemmet, spesielt i den sure jorda. Gipstilsetting førte til en viss utbedring av dette forholdet, selv om pH-nivået fortsatt var lavt. " Rapsavlingen økte sterkt med stigende gipsmengder, både med og uten bruk av kompost i jorda. Det ble bekreftet ved kovariansanalyse at denne konklusjonen også gjelder når planteantallet er likt. Effekten kan muligens skyldes bedret svovelforsyning. " Etter forsøket ble det funnet at ca. 40% av den tilførte gipsmengden fortsatt var til stede i partikler større enn 2 mm. Resultatet var tilnærmet likt uansett mengde tilsatt ved start. " En rekke ubesvarte spørsmål gjenstår om bruk av gipsavfall i plantedyrking. Disse dreier seg om effekter på jordstruktur, antagonisme med andre plantenæringsstoff (K, Mg + mikrostoff), utvasking av sulfat og avfallets innhold av eventuelle stoff som kan forringe produktkvalitet eller forurense miljøet. Aktuelle undersøkelsestyper er nevnt.
Forfattere
Kåre Rapp O. JunttilaSammendrag
Estimated broad sense heritability (h²) for winter hardiness in white clover based on an experiment in the field and freezing hardiness based on a laboratory test are compared. The northern related populations Nos. 06 and 22 showed the best winter hardiness in the field, while the more southern related population No. 38 showed the best freezing hardiness in the laboratory. The field data was generally more variable than the laboratory data.
Forfattere
Jan Netland Linnea WangSammendrag
Ascochyta caulina (P. Karst) v.d. Aa & v. Kest is a plant pathogenic fungus which is specific to Chenopodium album L. It has been suggested as a potential mycoherbicide to this weed, which is important and wide spread in arable crops throughout Europe. To investigate its potential as a biocontrol agent, the fungus has been tested in glasshouse and field experiments. Formulations containing different combinations of A. caulina conidia, the phytotoxins from the fungus and low doses of herbicides have been tested. Significant improvement in the efficacy of the fungus was achieved in glasshouse trials with an aqueous formulation containing PVA (0.1% v/v), Psyllium (0.4% w/v), Sylgard 309 (0.1% v/v), nutrients and conidia (5 x 106 ml-1). The extracellular, hydrophilic phytotoxins produced by A. caulina were purified and their structures determined. The main toxin, named ascaulitoxin, was characterised as the N2-"-D-glucopyranoside of the unusual bis-aminoacid 2,4,7-triamino-5-hydroxyoctandioic acid. Two other toxins proved to be trans-4-amino-D-proline and the aglycone of ascaulitoxin. These toxins have shown promising herbicidal properties. Field trials have investigated the performance of A. caulina conidia applied at different developmental stages of C. album either as a single treatment or combined with sub-lethal doses of herbicides or with the fungal phytotoxins. With the available formulation, favourable weather conditions are needed to obtain infection in the field. The efficacy of the strain of A. caulina used so far has proved to be inadequate to justify its development as a bioherbicide. This is probably due to its low virulence.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
To spesialmiddel mot tunrapp blir omtala. Select (kletodim) er alt godkjent og Aramo (tepraloksydim) er det søkt godkjenning for. Middel med dette virkeområdet vil bli nyttige i lauk og gulrot særleg for å hindra tunrapp å vekse fram seint i sesongen. Best verknad blir det med delt dose. Ei årsak til dette kan vere at tunrappfrø spirer gjennom heile vekstsesongen. Begge midla er svært selektive i disse kulturane.
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Denne artikkelen fokuserer på sammenhengen mellom veksthusklimaet og holdbarheten på disse rosene. Det framgår klart hvor viktig veksthusklimaet er for holdbarheten
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Produksjons-effektiviteten, stilkelengde og verdiskaping ble sammenlignet og analysert på bakgrunn av klimaforholdene i de forskjellige gartneriene.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 1. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2000 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og italiensk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1995 og 1997. Engsvingel/raisvingel ble anlagt i 1996 og 1997, og rødkløver ble anlagt både i 1994, 1995, 1996 og 1997, på grunn av stor utgang i 95 og 96. Italiensk raigras ble anlagt i 1996, 1997, 1999 og 2000. I alt 25 sorter var ferdig testet og av disse er kun 6 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 5 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Hva er en fangvekst? Kort om prosjektet. Kort om utvintring og utvasking. Vekstvilkåra for fangvekstene i 2000. De fire ulike forsøkene i prosjektet, resultater og diskusjon. Det er foreløpig for lite materiale til å trekke sikre slutninger. Resultatene er bare for ett år og vekstforholdene dette året har vært gode for både korn og fangvekster. I år kan det se ut som såtiden har betydd mer for fangvekstdekke om høsten enn såmåten og såmengden, og kanskje såmåten mer enn såmengden. Videre er det vanskeligere å få til et godt fangvekstdekke i havre enn i bygg og vårhvete. Det ser også ut til at det er enklere å få til et brukbart fangvekstdekke med sorter av ulike raigrastyper enn norske sorter av hundegras, engsvingel og timotei, men da må en trolig regne med et større avlingstap (selv om det ikke er påvist her). Ved bruk av gras som fangvekster og underkultur i korn bør en regne med et avlingstap på 5-6 %, avhengig av kornart/sort og type gras.Denne typen forsøk forsetter i 3-4 år til.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind Moe Eivind Vangdal Z. PutnamSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.