Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Espen Govasmark Anicke Brandt-Kjelsen Brit SalbuSammendrag
The diet is the major source of Se to man and intake of this essential element depends on the Se concentration in food and the amount of food consumed. Since the levels of Se in agricultural products in Northern Europe are generally low, Se deficiency to man and animal is a significant problem in many countries. Agronomic Se-fortification of plant products is one strategy to increase the human Se intake. Estimation of diets for Se adequacy requires information not only on the total Se, but also on Se-species, accessibility, bioavailability of Se-species in food. Therefore, the present work focuses on the distribution and speciation of Se in Se enriched wheat grains and its accessibility estimated from extraction with human gastro intestinal juices (HGIJ) and Se bioavailability to chicken determined as the bioconcentration factor (BCF); breast muscle/feed intake Se concentration. In the present work, wheat grains were Se-selenate enriched by soil or foliar fertilisation in a greenhouse experiment at seeding or tillering with or without a spilt nitrogen fertilisation strategy to investigate (1) if the Se-species distribution in grains were affected. Then, field grown Se-enriched wheat grains were used (2) to estimate the total and Se-species distribution in the flour and bran and its accessibility, as chicken feed (3) to estimate the Se BCF and as ingredience in bread (4) to investigate Se-transformation and estimate the Se-accessibility from wheat flour to bakery product. Se-speciation was performed using an anion exchange-HPLC-ICP/MS system with 25-250 mM NH4Ac, pH 5.1 gradient elution. The Se fertilisation with selenate at tillering is more efficient than at seedling and additional N-fertilisation at tillering increases the Se-uptake and re-translocation from leaf to grains. Selenomethionine (SeMet) was the dominant Se-species in the grains, but an unidentified Se-species (Se-cysteine?) is to be investigated. Selenate fertilization closest to grain filing period had a higher proportion of selenate and a lower ratio between SeMet and the unidentified Se species, than Se fertilization at seeding. N fertilisation did not affect the Se-species distribution. The Se concentration in field grown wheat grains was 1.2 mg Se kg-1, while the concentrations in flour and bran were 1.1 and 1.6 mg Se kg-1, respectively. The main Se-species in the bran and flour was SeMet. The flour and bran HGIJ extraction showed that Se in the flour was more accessible than in the bran, but since the bran has a higher Se concentration, the amount of Se accessible was about the same for flour and bran. The BCF in chicken breast muscle increased from 0.6 to 1.9 by changing from selenite to Se-enriched whole wheat as dietary Se source, thus Se-enriched wheat was more efficient in increasing the chicken meat Se concentration. The bread making procedure did not influence the Se-species distribution when compared to unprocessed flour. The Se-accessibility was higher in the bread kernel compared to the crust, most probably due to high temperature during roasting. High content of bran in the bread decreased the Se-accessibility Thus, agronomic Se-fortification of Se to wheat is a good strategy to increase the human dietary intake and potentially also the human population Se status.
Forfattere
Espen Govasmark Anicke Brandt-Kjelsen Brit SalbuSammendrag
The diet is the major source of Se to man and intake of this essential element depends on the Se concentration in food and the amount of food consumed. Since the levels of Se in agricultural products in Northern Europe are generally low, Se deficiency to man and animal is a significant problem in many countries. Agronomic Se-fortification of plant products is one strategy to increase the human Se intake. Estimation of diets for Se adequacy requires information not only on the total Se, but also on Se-species, accessibility, bioavailability of Se-species in food. Therefore, the present work focuses on the distribution and speciation of Se in Se enriched wheat grains and its accessibility estimated from extraction with human gastro intestinal juices (HGIJ) and Se bioavailability to chicken determined as the bioconcentration factor (BCF); breast muscle/feed intake Se concentration. In the present work, wheat grains were Se-selenate enriched by soil or foliar fertilisation in a greenhouse experiment at seeding or tillering with or without a spilt nitrogen fertilisation strategy to investigate (1) if the Se-species distribution in grains were affected. Then, field grown Se-enriched wheat grains were used (2) to estimate the total and Se-species distribution in the flour and bran and its accessibility, as chicken feed (3) to estimate the Se BCF and as ingredience in bread (4) to investigate Se-transformation and estimate the Se-accessibility from wheat flour to bakery product. Se-speciation was performed using an anion exchange-HPLC-ICP/MS system with 25-250 mM NH4Ac, pH 5.1 gradient elution. The Se fertilisation with selenate at tillering is more efficient than at seedling and additional N-fertilisation at tillering increases the Se-uptake and re-translocation from leaf to grains. Selenomethionine (SeMet) was the dominant Se-species in the grains, but an unidentified Se-species (Se-cysteine?) is to be investigated. Selenate fertilization closest to grain filing period had a higher proportion of selenate and a lower ratio between SeMet and the unidentified Se species, than Se fertilization at seeding. N fertilisation did not affect the Se-species distribution. The Se concentration in field grown wheat grains was 1.2 mg Se kg-1, while the concentrations in flour and bran were 1.1 and 1.6 mg Se kg-1, respectively. The main Se-species in the bran and flour was SeMet. The flour and bran HGIJ extraction showed that Se in the flour was more accessible than in the bran, but since the bran has a higher Se concentration, the amount of Se accessible was about the same for flour and bran. The BCF in chicken breast muscle increased from 0.6 to 1.9 by changing from selenite to Se-enriched whole wheat as dietary Se source, thus Se-enriched wheat was more efficient in increasing the chicken meat Se concentration. The bread making procedure did not influence the Se-species distribution when compared to unprocessed flour. The Se-accessibility was higher in the bread kernel compared to the crust, most probably due to high temperature during roasting. High content of bran in the bread decreased the Se-accessibility Thus, agronomic Se-fortification of Se to wheat is a good strategy to increase the human dietary intake and potentially also the human population Se status.
2009
Sammendrag
Dokumentet gir en oversikt over kartografien som blir brukt til AR5. Dette dokumentet erstatter notatet ”KARTOGRAFI FOR AR5, Norsk institutt for skog og landskap, 13. november 2006”. Det er lagt til 3 nye tegnforklaringer. Det er gjort endringer i farger: • Farge og RGB-verdier for Lauvskog og Blandingsskog i tegnforklaring ArealressursTreslag. (Disse var bytta om i forrige versjon.) • Farge og RGB-verdier for Snøisbre i tegnforklaring ArealressursType. • Definert heldekkende farge for Myr, tidligere skravur er alternativ.
Sammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Krysantemumvirus B Poinsettiamosaikkvirus Kalanchoë-mosaikkvirus Agurkmosaikkvirus TomataspermivirusFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Rapport – Dill (Anethum graveolens). Resultat frå prøvedyrking i tre år
Gunhild Børtnes, Ruth Mordal
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Frø, blomst og blad av dill både som frisk og tørka vare vert nytta som krydder. I 2001, 2003 og 2006 testa vi ulike sortar i dill. Det er her vist resultat for tørka blad av dill, med avling per dekar, oljeinnhold med komponenter i den eteriske olja og resultat frå sensorisk testing i 2006.
Sammendrag
Ved årsskiftet 2008-09 var 5,1 % av jordbruksarealet økologisk eller under omlegging. Med et offentlig mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015 trengs det mange flere økobønder. Interessen for omlegging er lavere enn ønskelig, og veksten i økoareal bremses også av at mange økobønder slutter. Hvert år siden 2002 har ca 180 bønder meldt seg ut av kontrollordningen for økologisk produksjon, Debio, og trenden ser ikke ut til å avta. Så langt i 2009 har det vært 104 innmeldinger og 80 utmeldinger. Per 01.05.2009 var 2726 gårdsbruk tilknyttet Debio-ordningen. Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt (2007-08) for å kartlegge og analysere årsakene til utmelding. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste resultatene. Når vi vet hvorfor bønder går lei av ett eller flere forhold ved økologisk drift blir det lettere å planlegge tiltak som kan motivere til videre innsats, og tiltak som kan rekruttere nye økobønder.
Sammendrag
I denne rapporten er sammenstilt resultater for tilvekst, produksjon og skader i fem storruteforsøk på Østlandet med ulike norske og mellomeuropeiske provenienser av vanlig gran (Picea abies (L.) Karst.). Feltene er fulgt fra tidlig på 1960-tallet og frem til i dag. Fire av feltene ligger i Ringsaker kommune, Hedmark, mens ett er lokalisert ved Maridalsvannet i Oslo. Feltene er anlagt på høg bonitet og er blitt revidert om lag hvert sjette år. Hovedvekten er lagt på resultatene fra siste revisjon, ved 40–45 års alder, ca. 15 år før forventet foryngelseshogst. De østerrikske alpeproveniensene (Mur10 og Lun10) viste den største volumproduksjon, mens ytelsen for det tyske materialet fra Harz (Har5 og Har7) gjennomgående har ligget mellom de østerrikske proveniensene og de norske fra Sør- og Østlandet. Minst vekst og produksjon viser materialet fra Trøndelag. Med unntak for to av feltene i Ringsaker er det imidlertid relativt små eller ingen signifikante forskjeller mellom de mellomeuropeiske proveniensene og de mest vekstkraftige norske materialene....
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Nettverk Rosenrot-møte 2009:Presentasjon av resultater og nytt fra firmaer ved Mette Goul Thomsen.- Preliminære resultater fra gjødslings forsøkene viste nå etter 2,5 år på felt ikke noe utslag for N-gjødsling på morenejord. Dette tilsvarer resultatene presentert av Kwesi i fjor. Konklusjonen hans var at N og P gjødsling ikke hadde noen effekt på Rhodiola som vokste på jord med lavt næringsinnhold. Studier fra Russland har dog konkludert annerledes (se rapporten fra Steinar Dragland 2004), derfor avventer vi endelige resultater etter høstingen i år. Formering ved stiklinger ble diskutert. Tilveksten ved denne formeringsmåte er naturlig nok raskere, men hvordan utvikling i innholdsstoffer er har vi ikke umiddelbart noe informasjon på. Dette skal vi se nærmere på etter hvert. Resultatene på tørketemperatur viste at temperatur under 50 ˚C gir høyest innhold av aktive stoffer. Dette tilsvarer resultater fra Canada, hvor temperatur under 55˚C for rhizomer var funnet optimale. Resultater fra Finland viser at oppbevaring av høstede røtter bør skje på kjøl ca. 5 ˚C og for vaskede og oppdelte røtter på frys. Videre så vi på russiske undersøkelser av morfologiske forskjeller i rosenrot. Variasjonen er meget stor og hvorvidt vi kan relaterer disse til mengde av innholdsstoffer gjenstår å se. I forbindelse med årets møte har vi kontaktet flere firmaer. Firmaene vi har vært i kontakt med er Faun Pharma i Drøbak; Swepharm; Örtmedisinske; Biokraft (alle tre i Sverige) og Pharmaplant i Tyskland. Et par av disse ville ta kontakt hvis det ble behov for å kjøpe inn rosenrot. Det er mulig at man burde lage en oversikt over hva man har å tilby av rosenrot i Norge og finne ut om man vil gå sammen for å tilby større mengder. Prisene er det vanskelig å få opplysninger om men et rask overslag fra Finland antydet en pris på 18 Euro/kg for importert vare og 33 Euro/kg for Finsk.Demonstrasjon av ugras regulering med seksjonsfres og opptak på flat jord med potetopptaker ble demonstrert og ser ut til å fungere bra.
Sammendrag
«Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår ca. 900 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 168 bruk frå Vestlandet i granskinga, knapt 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataa i 10-årstrendane i kapittel fire er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 510 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Rune Andreassen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Rolf Randa Stein Turtumøygard Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune har en av de tetteste brunbjørnbestandene (Ursus arctos) i Norge, med jevnlig observasjoner av binner med avkom. Ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske data fra perioden 2004-2008 har vi i denne studien analysert kjente binners områdebruk og identifisert mulige avkom. Ni binner ble inkludert i studiet, der det for 7 av dem ble gjort analyser av deres områdebruk basert på multiple funn av hår og ekskrementprøver gjennom flere år. Analysen av områdebruken i perioden 2005-2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen. I sør var det stor grad av overlapping mellom binneområdene. Gjennomsnittsarealet for områdebruk for alle binnene var 156 km2, mens gjennomsnitt for de fire binnene med flest DNA prøver var 245 km2. Den genetiske analysen med 10 mikrosatellittmarkører bekreftet mulig yngling for 5 binner, mens den avviste slektskap mellom mor og foreslåtte unger i et tilfelle. Vi beregnet at der var sannsynlighetsovervekt (LR, Likelihood ratio) for slektskap for alle de 5 familiegruppene. LR beregningene viste også at dersom slektskapsanalyser skal baseres på DNA profiler alene bør det brukes en 2-3 flere genetiske markører for å oppnå høye sannsynlighetstall. Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner ga likevel sterke indikasjoner for at binnene har hatt fra 1-4 kull hver, hvorav en binne (FI7) hadde dokumenterte kull med to års mellomrom og en (FI4) med tre års mellomrom. Resultatene våre tyder på at det kan ha vært minst 6 kull i perioden 2004-2008 (≥1,2 ynglinger pr. år). Syv av 19 avkom (37 %) er bekreftet død i perioden. Binne FI8 er ikke registrert siden 2004 og binne FI7 er dokumentert skutt i 2009, slik at det i dag er tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjonen i Sør-Varanger.