Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Abstract
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Artikkelen advarer mot at for store såmengder eller for kraftig gjødsling til vårhvete eller vårbygg som dekkvekst kan føre til sein blomstring, usikker frøhøsting og dårlig spireevne ved frøavl av rødkløver. Det gis også eksempler på at spireevnen av rødkløver kan bedres ved å skille ut de minste frøene på skakebordet
Authors
Trygve S. Aamlid H OskarsenAbstract
Ragnar Hillestad, en av nestorene i norsk frøavl, døde 13.januar 2001. Artikkelen gir minneord.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Tidligere fylkesagronom Per Bjerkø i Vestfold er en av pionerene i norsk frøavl. I dette intervjuet forteller han om utviklinga av frøavlen i Vestfold de siste 40 åra - fra små arealer timotei og rødkløver til landets ledende frøavlsfylke
Authors
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadAbstract
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Abstract
I prosjektet "Økt produktivitet i agurk og tomat gjennom miljøvennlig plantevern og effektiv dyrkingsteknikk" har en i perioden 1997-1999 arbeidet med ulike teknikker for rensing av resirkulerende næringsløsning i veksthus
Authors
Michel VerheulAbstract
Praksis har vist at riktig vanning kan være svart så vanskelig. I et forsøk på å gjøre vanningen bedre er det gjennomført en registrering av plantenes daglig vannforbruk og på bakgrunn av dette utviklet enklet regler for vanntilførsel. Arbeidet er gjennomført av Planteforsk Særheim forskingssenter.
Authors
Christian Uhlig T Eldhuset M Christoph R HornAbstract
Winter damage of meadows is a serious problem for agriculture in Norway. Unfavorable physical conditions for plant survival include freezing, desiccation, and ice/ water cover. Excess of soil water, particularly in winter and spring, is regarded as one of the most important factors causing heavy yield reduction and poor persistence. One of the major causes for the occurrence of seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems is the development of a continuous frozen layer during the period of annual frost in the winter. During spring melting periods, the annual frost table gradually disappears and causes water from melting snow and thawing soil to accumulate in overlaying soil layers. Once the annual frost has dissipated, well-drained conditions may prevail. The present study investigated seasonal changes in soil redox potential and soil water chemistry at one cultivated and one non-cultivated site at Alta, Northern Norway. Soils at both sites were considered being comparable except for the present vegetation and land-use. The vegetation of the non-cultivated site, which was also the previous vegetation of the whole area before its cultivation started in 1930`s, was dominated by birches (Betula pubescens), while timothy (Phleum pratense) and smooth meadow-grass (Poa pratensis) dominated the cultivated site. At both sites platinum redox electrodes were permanently installed at 5, 10 and 25 cm depth. Furthermore, soil water samples were gained from permanently installed suction lysimeters from 5, 15 and 40 cm depth and analyzed for Fe. Redox potentials were generally lowest during spring thaw in May and June at both sites. At 5 cm depth redox potentials below +330 mV, the theoretical boarder line for the existence of oxygen in soils, prevailed until the second week of June, thus about one month after the disappearance of the snow cover. During this period Fe soil water concentrations at 5 cm depth increased from 0.5 to about 1.5 mg/l at the non-cultivated site, and from 0.5 to 4.5 mg/l in the cultivated soil. Results indicate that seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems can cause unfavorable conditions for root growth, and thus might reduce the length of the potential growing season