Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Stig Morten Thorsen Mats Høglind M. SemenovSammendrag
In grass-based milk and livestock production, winter damage to overwintering grasses may have large economic consequences. In a previous study conducted for Norwegian conditions we assessed the impact of climate change on the winter survival of timothy (Phleum pratense L.) and perennial ryegrass (Lolium perenne L.) using agroclimatic indices and a simulation model of frost tolerance. This study was based on locally adjusted future climate scenarios (two for the period 2071-2100; one for the period 2020-2049) for six important agricultural regions, represented by one location each. Compared with the control period 1961-1990, the future hardening period will be shortened by up to 21 days. As a consequence, the modelled maximum frost tolerance is expected to be reduced by up to 3.9°C and 1.9°C for timothy and perennial ryegrass, respectively, under the warmest scenario. In spite of this reduction, the plants are expected to be hardy enough to withstand the predicted autumn frosts, and we also expect a general reduction in the risk of winter frost injuries. We found that agroclimatic indices are less suitable for assessing the risk of plant injury related to frost and ice encasement in Norway, since they do not account for the dynamics of cold adaptation. Although less snow is expected, in most cases this will not be accompanied by an increase in the risk of ice encasement injuries. However, a slight increase in the number of ice encasement events was predicted for one location. An earlier start of growth was predicted for all locations, accompanied at one coastal location by a slightly increased predicted risk of spring frosts. There is little risk of winter injuries related to frost and ice encasement in the hardier grass species timothy. The better overwintering conditions in general indicate that it will be possible to grow perennial ryegrass in areas where it is not grown today, provided the risk of fungal diseases does not increase. In the present study we are working on a similar analysis for a selection of sites located around the Baltic Sea using local-scale climate scenarios from the ELPIS dataset based on the stochastic weather generator LARS-WG.
Sammendrag
Burot (Artemisia vulgaris) har de siste årene spredt seg raskt og er til stor sjenanse for mange. Ikke bare er den et plagsomt ugras, men den utgjør også et helsemessig problem. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) regner med at 200.000 mennesker er allergiske mot burotpollen. Pollenet spres med vinden, men i et lavt luftsjikt og sjelden lengre enn 100-200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer knyttet til burot nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner.
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå.Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt i områder preget av mye husdyr.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Mats Høglind Tor LunnanSammendrag
Om ein har som mål at grovfôret skal innehalde godt over 0,90 FEm per kg TS, må førsteslåtten takast før begynnande skyting hos timotei. Skal resten av årsavlinga ha like høg kvalitet, må det til tre etterfølgjande slåttar på Jæren og på flatbygdene i Trøndelag, medan det held med to i Valdres. Alle stadene er det muleg å produsere fôr som held rundt 0,90 FEm, med tilpassa treslåttsystem.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Sammendrag
I denne rapporten legges det frem en metode utviklet for å identifisere konfliktområder mellom viktige naturverdier og spredning av fremmede karplantearter langs samferdselsårer. I korte trekk består metoden av en geografisk analyse der sammenfall mellom stedfestede data for samferdselsårer og tilgrensende arealer med viktige naturverdier vurderes mot truslene som forekomster av fremmede karplantearter representerer i disse potensielle konfliktområdene. Analysen tar utgangspunkt i data tilgjengelige gjennom nasjonal geografisk infrastruktur - Norge digitalt og tilsvarende nasjonale samarbeidsinitiativ som Artsdatabanken, Naturbase og lignende. [...]
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Lillian Øygarden Johannes Deelstra Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Med klimaendringer er det forventet bl.a endringer i nedbør og hyppigere forekomster av ekstremvær. Dette vil kunne gi mange utfordringer fremover for kommunene i Norge. Det er satt i gang et prosjekt med fokus på tilpasningsarbeidet i kommunene. Bioforsk sin del av prosjektet fokuserer spesielt på ekstremvær, erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder og mulige tiltak.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra en taksering av naturlig foryngelse i 99 bestand på bonitet G14 i Romedal og Stange allmenninger. Arealene ble markberedt i perioden 2001–2006, og var avvirket ved flatehogst der målet var naturlig foryngelse av gran basert på frø fra bestandskant. Takseringen ble gjennomført i juni – oktober 2008. Arealene fordelte seg med 29 bestand i bærlyngskog, 52 bestand i blåbærskog, og 18 bestand i småbregneskog. Granplanter som hadde spirt våren 2007 (toårig gran) utgjorde det største bidraget til foryngelsen i de fleste bestandene....
Forfattere
Leif Sundheim Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Arild Sletten Halvor Solheim Arne Stensvand Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag