Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Til dokument

Sammendrag

Abstract Plant volatiles mediate host finding in insect herbivores and lead to host fidelity and habitat‐specific mating, generating premating reproductive isolation and facilitating sympatric divergence. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller (Lepidoptera: Argyresthiidae), is a particularly suitable species to study the cues and behavioural mechanisms leading to colonization of a new host: it recurrently oviposits on the non‐host plant, apple Malus domestica Borkh. (Rosaceae), where the larvae cannot complete their development. The larval host of the apple fruit moth (Lepidoptera, Argyresthiidae), is rowan Sorbus aucuparia L. (Rosaceae). Fruit setting in rowan, however, fluctuates strongly over large areas in Scandinavia. Every 2–4 years, when too few rowanberries are available for egg laying in forests, apple fruit moth females oviposit instead on apple in nearby orchards, but not on other fruits, such as pear or plum. This poses the question of which cues mediate attraction to rowan and apple, and how apple fruit moth discriminates rowan from apple. Chemical analysis and antennal recordings showed that 11 out of 15 rowan volatiles eliciting an antennal response in A. conjugella females co‐occur in rowan and apple headspace, in a different proportion. In the field, A. conjugella was attracted to several of these plant volatiles, especially to 2‐phenyl ethanol, methyl salicylate, and decanal. Addition of anethole to 2‐phenyl ethanol had a strong synergistic effect, the 1 : 1 blend is a powerful attractant for A. conjugella males and females. These results confirm that volatiles common to both plants may account for a host switch in A. conjugella from rowan to apple. Some of the most attractive compounds, including 2‐phenyl ethanol, anethole, and decanal, which have been found in several apple cultivars, were not present in the headspace of the apple cultivar, Aroma, which is also susceptible to attack by A. conjugella . This supports the idea that the odour signal from apple is suboptimal for attraction of A. conjugella , but is nonetheless sufficient for attraction, during times when rowan is not available for egg laying.

Til dokument

Sammendrag

Resultatkontrollen som ble utført i 2003 og 2004 av arealer avvirket i 2001 og 2002, viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket ved snauhogst er på 62% av totalt avvirket areal. Dette er på samme nivå som de foregående årene. Resultater er også vist for kontroll av anlagte skogsveger og godkjente skogbruksplanprosjekter. Skogbalansen mellom årene 1994-98 og 1999-03 viser at nettoøkningen av stående volum i produktiv skog har vært vel 10% i perioden. Et volum svarende til ca. halvparten av bruttotilveksten går ut i form av avvirkninger eller naturlig avgang.

Sammendrag

Norsk økonomi hadde i både 2002 og i begynnelsen av 2003 en svak aktivitetsvekst, men veksten i norsk økonomi har deretter vært i oppgang. Bruttonasjonalproduktet (BNP) kan anslås til å ha økt med om lag 3,5 % i 2004, men virkningene i arbeidsmarkedet har så langt vært moderate. På årsbasis økte sysselsettingen i 2004 svakt og nedgangen i arbeidsledigheten har vært beskjeden. Lave renter, lav prisvekst, svekket kronekurs, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter i norsk økonomi i 2004. Prognoser peker i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2005. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret anslår at prisveksten i Norge fra 2004 til 2005 vil bli på om lag 1,0 til 1,5 prosentpoeng....

Sammendrag

Denne artiklen gjer greie for resultat frå feltforsøk med fire grunnstammer og seks plommesortar ved Planteforsk Ullensvang. Dette gjeld grunnstammene Pixy, Wangenheim og Marianna med St. Julien A som målestokk og sortane Edda, Avalon, Excalibur, Victoria, Reeves og Jubileum.

Sammendrag

Regn føre og under haustinga fører til at søtkirsebær sprekk, vert meir utsett for ymse rotesoppar og kan dermed ikkje seljast til friskkonsum. Det er difor både ålment akseptert, men også lønsamt i mange land å byggja fysiske vern for å hindra skade av nedbør. Ulike modeller er tilgjengeleg på marknaden frå det heilt enkle til det mest avanserte som er å dyrka søtkirsebær i plasthus. Denne artikkelen gjev ein kort omtale av ulike tekniske måtar å dekka søtkirsebæra.

Sammendrag

Kjemisk tynning med Cerone med ei dosering på 0,05-0,075 % når midtblomen var open eller 0,125-0,150 % ved 10-12 mm kartdiameter tynnte eplesorten Summerred tilfredstillande og auka blomstermengda året etter. Høveleg nivå er ei tynningsgrad på kring 5 frukter pr. cm2 stammetverrmål eller 50-70 frukter pr. 100 blomsterstandar. Fruktene vart større ved tynning ved byrjande blomstring.