Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Formålet i 2003 var å finne fram til gode sorter av de vanligste urteartene. Samtidig skulle det klarlegges om disse sortene ville gi modne frø på friland ved dyrking på steder med ulike klimaforhold. Artene som var med var dill, sar, bergmynte, sitronmelisse , bladpersille, kryddertimian og kryddersalvie.
Forfattere
Jens Rohloff Ruth Mordal Steinar DraglandSammendrag
Between 2001 and 2002, plant collections from wild populations of Norwegian tansy (Tanacetum vulgare L.) were studied with a focus on essential oil (EO) yield and composition in order to characterize the chemotypical EO variability. Tansy collections of 40 different locations from North, Mid- and South Norway were transplanted to the Apelsvoll Research Centre Div. Kise in 2000 and grown for 2 years before the aerial parts (leaves and flower buds) were harvested in June 2002. The EO from individual plants was isolated from dried plant material by hydrodestillation and analyzed by gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) on a DB5 column at the Plant Biocenter. The EO yield ranged between 0.35 and 1.90% (v/w) (average: 0.81%); the most abundant thujone plants were especially rich in EO volatiles (0.95%). On the basis of GC-MS data. seven chemotypes could be identified as follows: A. alpha-thujone (two individuals); B. Beta-thujone (22); C. camphor (six); D. chrysanthenyl acetate/chrysanthenol (three); E. chrysanthenone (two); F. artemisia ketone/artemisia alcohol (three); and G. 1,8-cineole (two). The thujone chemotype was dominated by beta-thujone (81%) associated with alpha-thujone, but tansy plants rich in alpha-thujone were also detected (61%). The chemotypical classification of Norwegian tansy genotyes was underscored by preliminary studies from 2001, indicating the genetic uniformity and biochemical stability of the domesticated plants.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå (Waldhardt 2003).
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet og fire prioriterte forskingstema er presenterte.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Gamle sorter av grønnsaker er lagret som frø i Nordisk Genbank (NGB) og som levende planter i feltgenbanker eller klonarkiv. Aktiv bruk av et bredt genetisk mangfold er positivt for bevaring samtidig som gamle sorter kan ha både egenskaper og kulturhistorie som gjør det attraktivt å dyrke dem. Artikkelen omtaler hvilke arter og sorter som er lagret og det redegjøres for egenskaper og historie for noen utvalgte plantesorter. Det er fortsatt trolig at det finnes gamle sorter av f.ek.s erter og bønner som ikke er tatt vare på i NGB, og slike etterlyses.
Sammendrag
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Forventede klimaendringer vil trolig medføre høyrere vintertemperaturer, men også et mer ustabilt klima i Norge i årene framover. Høyere temperatur kan gi muligheter til økt dyrking av høsthvete i sentrale korndistrikt, samt dyrking av høsthvete i nye områder. Risikovurdering i forhold til overvintring vil bli et viktig stikkord i forbindelse med rådgiving overfor kornprodusenter som dyrker eller vurderer å dyrke høsthvete. En kanadisk overvintringsmodell som, i tillegg til en sorts-koeffisient, bruker kronetemperatur til å simulere utvikling av LT50 (den temperatur der 50% av plantene dør)gjennom høst og vinter, kan være et utgangspunkt for utvikling av en tilsvarende modell tilpasset norsk klima og sortsmateriale. Artikkelen beskriver feltforsøk anlagt for å klarlegge forholdet mellom ulike værfaktorer og plantenes frosttoleranse, vekstpotensial, innhold av karbohydrat og fenologisk utvikling. Det arbeides også med å skaffe data fra en nordisk feltundersøkelse fra 1989-92 som, i tillegg til feltforsøkene, vil bli brukt i arbeidet med å utvikle og teste en norsk overvintringsmodell.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.
Sammendrag
Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.