Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Maria Strandberg Trygve S. AamlidSammendrag
Presentation for foreign visitors
Forfattere
Louise R. Cooke Huub T.A.M. Schepers Arne Hermansen Ruairidh A. Bain Nick J. Bradshaw Faye Ritchie David S. Shaw Albartus Evenhuis Geert J.T. Kessel Johan G.N. Wander Björn Andersson Jens Grønbech Hansen Asko Hannukkala Ragnhild Nærstad Bent J. NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Asbjørn VeidalSammendrag
Stadig flere gårdbrukere slutter med tradisjonell volumbasert gårdsdrift, og mens noen tar seg arbeid utenfor næringen, forsøker andre nye muligheter å bruke gårdens og landbrukets ressurser i ny næringsvirksomhet. I denne undersøkelsen studerer jeg gårdsbaserte entreprenører, deres grunnlag for næringsutvikling og hvordan de utvikler sin satsing. […]
Forfattere
Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
En rask gjennomgang av hovedeffekter ved spredning av husdyrgjødsel med ulike spredeteknikker, basert på nyere skandinaviske rapporter. Hovedkonklusjoner: - Vanntilsetning til 4-5 % tørrstoff ved slangetilførsel eller korte avstander - Stripespredning med gylle er mest forutsigbart (inkl slepesko) - Nedfelling har best N-potensiale, men innebærer pr dato større usikkerhet enn stripespredning - Vi må vite mer om jordpakkingseffekter !! Last ned pdf av presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Reidun Pommeresche Øystein Haugerud Berit SwensenSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit Swensen Øystein HaugerudSammendrag
Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som består av bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier, og mange av dem kan bevege seg ved hjelp av flageller eller cilier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Enkelte arter kan bli helt opp til 1 mm store. De lever av bakterier, sopp, andre encella protister og ulike typer organisk materiale. Protozoer er dermed de minste «beitedyra» og «rovdyra» vi har i jorda.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
I 2010 var det sorter av artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 5 sorter anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort, 1 sort av engelsk raigras og 1 sort av westerwoldsk raigras.
Forfattere
Reidun Pommeresche Arne FjellbergSammendrag
Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til sirkulering av næringsstoffer. Navnet kommer av en «hoppegaffel» (furca) på bakkroppen. Denne er vanligvis foldet inn under dyret, men når den løses ut, spretter dyret opp i lufta og langt bortover bakken. Spretthalene kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetasjonen på et utvalg øyer ble kartlagt i 2010 for å få oversikt over de botaniske verdiene. De kartlagte øyene inkluderer Store Emårsøya, Kvalholmen, Omnøya, øyer rundt Lisøya, samt noen enkeltøyer nord for hovedøya Vega. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner for områdene og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og skjøtselsplanarbeid i Vegaøyan verdensarvområde.