Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne LundSammendrag
I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanlig å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. For å vite korleis kalven bør oppstallast er det greitt å vite kalvens naturlege åtferd og behov, ikkje minst i økologisk produksjon der naturlig åtferd blir særlig vektlagd. Artikkelen gir eit innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein bør legge miljøforholda til rette for kalvane.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Einstape tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med krypende jordstengler, og kan bli 50-150 cm høy. Planten har enkeltstående blad med lange, opprette skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finnet. Det er utskilt to underarter: Vanlig einstape har lysgrønne, horisontale blad som gulner tidlig om høsten. Kysteinstape er litt større enn vanlig einstape, og har mørkgrønne, mer opprette blad som holder seg grønne lenge utover høsten. Sporene modnes i juli-august, og spres lett med vinden. Vanlig einstape forekommer i skog, hei og udyrket mark, oftest på basefattig grunn. Kysteinstape forekommer i kysthei og heipreget skog. Begge arter kan være plagsomme ugras i eng og beite, og kan også være en trussel mot øvrige plantearter/biologisk mangfold pga. den sterke konkurransekraften. Planten vrakes vanligvis av husdyrene, men sau eter gjerne unge planter. Bekjempelse: Det anbefales slått omkring midten av juni, og andre slått ca. 6 uker etter første slått, eventuelt sprøyting med ugrasmidlet Gratil 75WG eller Eagle 75WG på vel utviklete blad (ca. 20. juni). Både slått og/eller kjemiske tiltak bør følges opp i flere år.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er mogleg å etablera produksjon av eplebrennevin på Rogdo. Ein kan dels nytta eksisterande garasjeanlegg hjå Elsa og Einar som produksjonslokale. Det krevst noko ominnreiing og eit tilbygg som oppfyller dei spesielle krava som vert stilt til lokale som skal nyttast til brennevinsproduksjon (m.a. pga eksplosjonsfare). Tilknytta produksjonslokalet kan det innreiast lagringsrom for tønnelagringa av brennevin. Lokala må tilpassast krav frå Rusmiddeldirektoratet og Mattilsynet, og er tenkt innreidde slik at det er tilrettelagt for at besøkjande kan få sjå produksjonen. Det er vanskeleg å få god økonomi i rein eplebrennevinproduksjon. Hovudproduktet er tenkt å vera tønnelagra eplebrennevin (tilsvarande Calvados). Med ei lagring av brennevinet på tønner i 3-5 år, tek det lang tid frå investering og oppstart til ein får inntekter. Gjennom produsksjon av ulagra brennevin, blandingsprodukt basert på eplebrennevin (ca 20% alkohol aperitif type) og sider av økologisk dyrka eple, kan kapitalkostnadane i produksjonen av tønnelagra brennevin reduserast og verta overkomlege. Det er økonomisk og driftsmessig interessant å ha både sider- og brennevinproduksjon. Ein må dessutan leggja til rette for å utnytta brenneriet og staden i turismesamanheng. Rogdo ligg høgt og fritt med utsyn over Hardangerfjorden og opp mot Folgefonna. Det ligg såleis godt til rette for å satsa på turisme knytta til produksjonen. Dette bør samordnast med satsinga på turisme i Landskapsparken i Vikebygd, og utnytta dei kontaktane ein har med ulike former for fjellturisme. For å skaffa eple til sider- og brennevinproduksjon, er det under etablering økologisk epledyrking på Aarekol (leige hjå Anita Aarekol). Dette sikrar råvaretilgangen som elles kan verta ein flaskehals.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet)Sammendrag
Debio presenterer status for økologiske virksomheter, arealer og produkter i 2007. I tillegg til økningen blant aktører på markedssida har også det økologiske arealet økt og utgjør nå 3,9 % av det totale landbruksarealet i Norge. Enda er det langt igjen til myndighetenes mål om 15 % økologisk landbruksareal i 2015.
Forfattere
Gunn Mari StrømengSammendrag
Gråskimmel er en soppsjukdom som forårsakes av plantepatogenet Botrytis cinerea Pers. ex Fr. Denne skadegjøreren fører til store avlingstap i jordbær (Fragaria x ananassa), og det brukes mye kjemiske plantevernmidler for å bekjempe den. Dette arbeidet har i hovedsak omfattet undersøkelser knyttet til to alternative bekjempelsesstrategier; reduksjon av smittepresset i jordbærfelt om høsten og om våren før blomstring, og biologisk bekjempelse i blomstringen med bruk av nyttesopp (antagonistisk sopp). Den viktigste kilden til danning av konidier om våren var dødt og visnende plantemateriale av jordbær. Overvintrede sklerotier var i gjennomsnitt like viktige for produksjon av konidier som overvintret mycel i plantemateriale, men det var en sterk tendens til at enten sklerotier eller mycel sto for størstedelen av konidieproduksjonen innen et felt og år. Smitte i halm, ugras og jord var av liten betydning for konidiedanning om våren. Feltforsøk ble gjennomført i jordbærfelt i forskjellige fylker i Sør-Norge med sprøyting av fungicider og antagonistene Trichoderma og Clonostachys om høsten og om våren før blomstring. Behandlingene ga i de fleste tilfeller ingen effekt på gråskimmelangrep, men i ett tilfelle var det mindre gråskimmel når det ble sprøytet med fenheksamid høst og vår. Sprøyting med sporesuspensjoner av kommersielle preparater av Trichoderma eller uformulerte antagonister (Trichoderma og Clonostachys) i blomstringen, eller tilførsel av Trichoderma-sporer til jordbærblomstene ved hjelp av pollinerende insekter ga ingen reduksjon av gråskimmel i feltforsøk. Vi undersøkte ulike metoder for deteksjon av latente B. cinerea-infeksjoner i jordbærblomster for å se om dette kunne brukes til å teste potensielle antagonisters evne til å hemme blomsterinfeksjoner. Kvantitativ real-time PCR var den mest sensitive av metodene vi testet, og detekterte B. cinerea DNA 24 timer etter inokulering. Innvirkningen av ulike fuktighetsforhold gjennom blomstring og høsting på blomsterinfeksjon og symptomutvikling ble undersøkt. Kontinuerlig fuktige bladoverflater og høy relativ luftfuktighet (RH) resulterte i et betydelig avlingstap fordi B. cinerea forårsaket visning av blomster. Jordbærblomster som ble gitt ulike kombinasjoner av perioder med høy og lav RH etter inokulering utviklet begernekroser etter 96 timer ved høy RH, uavhengig av om det var kontinuerlig høy RH, eller avbrudd med tørre perioder etter 24 til 72 timer. Resultatene indikerer at fuktighetsforhold etter blomsterinfeksjon er avgjørende for når i bærutviklingen symptomene kommer til syne.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv kan også gi vekstsprekk i potet
Forfattere
Reidun Pommeresche Kjell MangerudSammendrag
Rett lufttrykk i alle dekk er viktig for riktig jordarbeiding og for å unngå uopprettlige pakkeskader i våronna. Skadene blir størst om jorda ikke er tørr nok. Pakking i det øvre jordlaget (pløyesjiktet) kan gi store avlingsskader samme år. Pakkeskadene kan være relativt store uten å være synlige. Er pakkeskadene synlige, er avlingssvikten mer enn 20 %. For å unngå disse skadene er det lågt lufttrykk og tørr jord som er svaret. Pakkeskader i matjordlaget repareres som oftest etter 1 til 3 år. Et praktisk mål på om hjulutstyret er godt nok og lufttrykket er lågt nok, er at det ikke blir spor som er djupere enn 3-5 cm i pløyd jord og 2-3 i voll.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Yield results for the last decade are presented from eight long-term trials (started 1977-1991) on loam and clay loams in southeast Norway. Autumn ploughing has been compared with reduced (ploughless) tillage and/or direct drilling. In most cases, spring cereals were grown. Perennial weeds have been sprayed with herbicides when necessary. Fungicides were not used in the trials. In most trials straw residues were chopped and spread. On loam soils, the effects of tillage on yields were mostly similar to those obtained in earlier years. In Trial 1, on loam, mean grain yield was, with spring harrowing only, 95% of that with annual autumn ploughing. It was 96% when harrowing was performed in autumn as well as in spring and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2, on loam, positive crop rotation effects were found both with and without ploughing. Reduced tillage, with spring harrowing only, gave 5% lower grain yield than autumn ploughing in this trial also. In Trial 3, on loam, the tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than annual ploughing. In this trial, little difference was found between tillage systems in crop responses to N fertilizer. In Trial 4, on loam, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, possibly partly due to shallower sowing depth. In trials on loam soil, the percentage yields obtained without ploughing, relative to those with ploughing, correlated positively with the amount of rainfall in May and with mean air temperature in August. On clay soils. somewhat poorer results have been obtained with reduced tillage in recent years than in previous periods. In Trial 5, on clay loam, the mean grain yield with spring harrowing only, was, over the last ten years, 87% of that obtained with annual autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94% and 98%, respectively. Grain protein was lowest with spring harrowing only. Over the last six years, when a treatment with spring ploughing was introduced, this gave 5% lower yield than autumn ploughing. Yields without ploughing, relative to those with ploughing, were negatively correlated with summer rainfall in this trial. In Trial 6, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given ca. 10% lower yield than autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats, than autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not affected by tillage. In Trial 7, on clay loam, six alternative straw treatments were compared under various ploughless tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all when harrowing was performed in both autumn and spring, but it reduced them by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. The latter system gave on average 18% lower yields than the system with both autumn and spring harrowing. The yield reduction with spring harrowing was 7%. In Trial 8, on silt loam, both direct drilling and spring harrowing of unploughed soil have since 1998 given 6% lower yield than autumn ploughing, whereas both autumn and spring harrowing has given 6% higher yield than ploughing. In this trial, under drier conditions during 1991-1997, unploughed treatments gave up to 11% higher yield than autumn ploughing. Straw retention was beneficial on unploughed treatments during that period, but has had little effect recently.