Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Jens Kværner Tore Sveistrup Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Espen HauglandSammendrag
I det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet" studeres transportprosesser og betingelser for transport av plantevernmidler i elveavsetninger i Grue i Solør og Målselv i Troms. Resultatene viser at sandig jordsmonn med liten vannlagringsevne vil være særlig utsatt for utlekking av plantevernmidler, og at variasjonen i jordegenskaper er en viktig årsaksfaktor for varierende transportmønster for plantevernmidler på ulike arealer. Både i Målselv og Grue har vann og bromid blitt transportert gjennom øvere del av elveavsetningene under vårsmeltingsperioden. I Målselv har også glyfosat blitt transportert nedover i jordprofilet. Både vinter- og vårsmeltingsperiodene er viktig for utvasking og transport av mobile stoffer i områder med vintre med tele og is. I perioder med tele og is endres jordas hydrauliske egenskaper, og nedbør og smeltevann vil kunne samles i lokale terrengforsenkdninger med påfølgende infiltrasjon og rask vannedstrømning gjennom jorda. Slike forsenkninger vil kunne være særlig utsatt for plantevernmiddelutlekking. Arealdifferensierte tiltak for redusert miljørisiko ved bruk av plantevernmidler har til nå fått lite oppmerksomhet i Norge. Ved å ta hensyn til terrengforhold, ulikheter i jordsmonn og klimaet, og i større grad rette oppmerksomheten mot vinteren og avsmeltingsperioden om våren, vil tiltak kunne målrettes mot kritiske arealer, samtidig som unødvendige restriksjoner unngås.
2003
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Johannes DeelstraSammendrag
Jord- og vannovervåking i landbruket; JOVA, omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon og pesticider (pesticider rapporteres i en separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarea-lene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. Det har vært en signifikant reduksjon i gjødslingen i to engfelt i overvåkingsperioden. Siden starten av overvåkingen har N- og P-gjødslingen i kornfeltene økt med hhv. ca 10 og 20 % uten at det er registrert systematisk økning i avling. Nedbør og avrenning i 2002/03 var på nivå med gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperiode for de fleste nedbørfelt. I Skas-Heigre var avrenningen mindre på grunn av en nedbørfattig høst og vinter. Også i Naurstad kom det lite nedbør høsten 2002. Et kraftig tordenvær på Sør-Østlandet i juli 2002 førte til stor avrenning fra Skuterud og Mørdre denne måneden. Det ble også målt rekordstore tap av N, P og SS fra Skuterud og Mørdre i juli. De gjennomsnittlige N-tapene i 2002/03 var på nivå med eller lavere enn gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperiode. Unntakene var Skuterud og Vasshaglona der N-tapet ca 2 kg høyere siste år. Høsten 2002 på Sør-Østlandet var mild med lite avrenning og lave N-tap på høsten. Snødekket jord med lite tele ga lite overflateavrenning og stor infiltrasjon gjennom jorda. Dette førte til store N-tap i snøsmeltingen 2003 på Sør-Østlandet. P-tapene i 2002/03 var lavere enn gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperioder for de fleste felt. I Hotran og Vasshaglo-na skyldes høyere P-tap i 2002/03 store avrenningsepisoder i hhv. januar og oktober. En mild høst og tilnærmet telefri jord gjennom vinteren, ga lite overflateavrenning og mindre tap av P fra kornfeltene på Østlandet. SS-tapene fra Mørdre og Kolstad i 2002/03 var på nivå med tidligere år. I Skuterud var SS-tapet lavere, det har vært en tilbakeholdelse av SS i fangdammen i nedbørfeltet. Det er antatt at bekkeerosjon bidrar med en vesentlig del av SS-tapet som måles, spesielt i Mørdre. SS-tapet fra Vasshaglona var ca tre ganger større enn gjennomsnittet for overvåkingsperio-den på grunn av store mengder nedbør i oktober. Fra Hotran var tap av SS betydelig høyere i 2002/03 på grunn av store nedbørmengder i januar.
Forfattere
K. R. RobertsenSammendrag
Synnfjell og Dokkfløy utmarkslag planlegger etablering av 400 hytter innenfor planområde Synnfjell Øst i Nordre Land kommune. På oppdrag for Prevista AS har Jordforsk utarbeidet en overordnet plan for vann- og avløpsløsninger for eksisterende og planlagte hytter, basert på geologi, resipientforhold og brukerinteresser.Det er påvist flere grusforekomster som vurderes egnet for uttak av grunnvann. Fire forekomster foreslås regu-lert til vannforsyningsformål, og anbefales undersøkt videre med georadar, prøveboring og prøvepumping. Vannforsyningen bør baseres på grunnvann fra løsmasser, med supplering fra oppkommet ved Nordrumssetra.Avløpsvann fra de fleste hyttene innenfor planområde Synnfjell Øst bør primært overføres til et sentralt rense-anlegg i sørlige deler av planområdet, nær inntaksdammen til Dokkfløymagasinet. Dette fordi resipienten i området er sårbar for utslipp av næringssalter. Sekundært foreslås det etablert 3 kjemiske eller kjemisk biolo-giske renseanlegg med etterpolering i lokale grusavsetninger. For planområde R 8 kan avløpet renses med lokale infiltrasjonsanlegg. Innenfor planområde R 9 bør av-løpsvannet ledes til et felles renseanlegg med etterpolering før utslipp til myrområder.
2002
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Jordforsk har utviklet og hatt under utprøving biologiske filtre for rensing av slamavskilt avløpsvann. Prosjektet har gått i perioden 1999 - 2001 og er finansiert av Statens Landbruksbank med bidrag fra DNT og Vang kommune. Prinsippet for rensing er basert på vertikal, aerob (luftet) strømning i et relativt grovt filtermedium. Valg av filtermedier, utforming og dimensjonering av fullskala biologiske filtre er basert på litteraturgjennomgang og laboratorieforsøk. Filterene er utprøvd med belastning fra ca 200 til 1100 med mer per døgn, dvs. mer enn ti ganger høyere enn ved tradisjonell infiltrasjon. Anbefalt maksimalbelastning er ca 300 l/m² per døgn. Leca og korallsand i fraksjon 1 - 5 med mer har vist seg godt egnet som filtermateriale. Ved alle anleggene som er fulgt opp benyttes støtbelastning og dyser, noe som gir god lufting og jevn fordeling på filterflaten. Alle anleggene er bygd med åpen filterflate for bedre fordeling, eventuell fjerning av slamlag/biohud og ettersyn av sprededyser. Anleggstypen er sårbar for misfunksjon i spredesystemet. Ufullstendig spredning og høy belastning gir lett dannelse av biohud og nedsatt rensefunksjon. Biofilteret krever sikkerhet mot frost noe som forutsetter isolert overbygg og/eller varmekilde. Filtrene har alle hatt en stabil renseeffekt for organisk materiale med i snitt nesten 80% nedbryting mhp BOF7 og TOC. Renseeffekten for nitrogen og graden av nitrifisering har variert mellom anleggene og har i snitt ligget på henholdsvis ca 25% og 55%. Ved optimal drift kan det forventes god bakteriell rensing og tilnærmet badevannskvalitet på utløpsvannet. Renseløsningen er aktuell som forbehandling (forfilter ved infiltrasjon eller våtmark) eller som selvstendig biologisk rensetrinn etter slamavskiller eller for gråvann. Ved å fjerne en betydelig del av organisk materiale og suspendert stoff i et biologisk filter, kan kravene til jordas infiltrasjonsevne i et påfølgende infiltrasjonsanlegg reduseres betydelig. Biologiske filtre er nå utviklet kommersielt gjennom Jordforsks datterbedrift Naturbasert Avløpsteknologi as (NAVA) som produktet NAVA Compact.
2001
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra søyleforsøk i klimaregulert rom hvor filtermaterialene skjellsand, Leca lettklinker og perlitt ble undersøkt i en periode på 200 dager. Korngraderingen var relativ lik og tilsvarte grovsand. Forsøket ble belastet med slamavskilt husholdningsavløp. Den hydrauliske belastningen var 400 og 600 l/m2?d. Vannet ble tilført søylene med peristralpumpe hvert 30. minutt. Formålet med laboratorieforsøket har vært å finne forfiltermedier som fungerer tilfredsstillende ved høye belastninger, både hydraulisk og rensemessig. Resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell i resultatene mellom de tre ulike filtermediene. Renseevne var følgende: SS 90%, organisk stoff (BOF, TOC) 75-80%, total nitrogen 5-10%, nitrifikasjon 75 85% etter 4 uker, total fosfor 30 70% (avtakende mot slutten). Forsøket indikerer at dersom det oppnås en jevn fordeling av avløpsvannet på filterflaten av et porøst filtermedium tilsvarende fingrus og det benyttes en utjevningstank med støtbelaster og programmerbar logisk styring (PLS) så kan filteret belastes opp til 400-600 l/m2?d i kortere perioder (inntil 180 dager i året). Forsøket er gjennomført under relativt ideelle forhold i et forsøkslaboratorium uten variasjon i f.eks. temperatur (9ºC) og størrelse på dosene. Ved overføring av resultatene til fullskala filteranlegg anbefales det inntil videre at den hydrauliske belastningen maksimalt er 300 500 l/m2?d dersom formålet er god BOF reduksjon (>75%) og høy nitrifikasjon. Kompakte forfiltre med støtbelastning kan benyttes til forbehandling før infiltrasjon, våtmarksfilter eller som eget biologisk rensetrinn.
2000
Sammendrag
Overvåkingen av partikkeltransport (suspendert tørrstoff) i jordbruksbekker muliggjør en sammenligning av jordtap mellom jordtyper, klima og driftsformer i de ulike distriktene. Denne overvåkingsmetoden gjør det imidlertid ikke mulig å kvantifisere de ulike erosjonsformene eller å lokalisere de skifter der erosjonen er størst. Det er derfor satt igang mer detaljerte studier av erosjonsformer og erosjonsmønstre i Skuterud og Mørdrebekkens nedbørfelt. Denne overvåkingen av erosjon har i 2000 vært delfinansiert av JOVÅ programmet og det Strategiske Instituttprogrammet (SIP); Bærekraftig landbruk. I denne foreløpige rapporten er en del av resultatene fra denne overvåkingen sammenstilt. Det er utarbeidet en standard metodikk for kartlegging av erosjonsformer på skiftenivå. Det registreres hvilke erosjonsformer som forekommer, flateerosjon, rillerosjon eller gully erosjon. Lengde, bredde, dybde av konsentrerte erosjonsspor måles opp. Alle felt med synlige erosjonsspor fotograferes. Denne samling av bilder utgjør en viktig dokumentasjonskilde for erosjon på landbruksareal. Utbredelse og forekomst av synlige erosjonsspor har vært størst etter vinterperioden, mens langvarig eller intenst regnvær på høsten ikke har gitt tilsvarende jordtap. Dette skyldes delvis den effekt fryse/tine perioder har på infiltrasjon i vinterperioden og dermed på fordelingen mellom overflate og grøftevann. Det er avdekket stor erosjon i høsthvete med dårlig utviklet plantedekke. Gjennom flere vintre har høsthvete på enkelte skifter i Mørdrebekken vært dårligere utviklet enn høsthvete i Skuterudbekken. Ved tele i jorda og vekslende værforhold med frysing og tining gjennom vinteren har det blitt omfattende flateerosjon på disse skifter.
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.
1999
Forfattere
A. GautSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1998
Forfattere
H. BjørnstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag