Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Vitalis Wafula Wekesa Gilberto Jose de Moraes Edwin Moisés Marcos Ortega Italo Delalibera Jr.Sammendrag
The fungal pathogen Neozygites floridana Weiser and Muma has been evaluated as a classical biologicalcandidate for introduction into Africa against the invasive tomato red spider mite Tetranychus evansiBaker and Pritchard. In this study, the effect of temperature on sporulation, germination and virulenceof three isolates of N. floridana collected from T. evansi in three climatically distinct regions of Braziland Argentina was determined. Six constant temperatures of 13 C, 17 C, 21 C, 25 C, 29 C and 33 Cwere tested for their effect on the ability of the three fungal isolates to sporulate, germinate and killthe mites. Six alternating-temperature regimes of 17-13 C, 21-13 C, 29-13 C, 33-13 C, 33-23 C,33-28 C under a 12 h photophase were also tested to estimate virulence of the three isolates againstT. evansi. The Vipos isolate discharged more conidia than isolates from Recife or Piracicaba at all temperaturesand sporulation was strongly temperature dependent. Optimal sporulation rates were observed at25 C while optimal germination rates were observed at 25 C and 29 C. At 29 C, the shortest mean survivaltime of T. evansi (3.16 days, 95% CI of 3.05-3.27) was observed for the isolate from Vipos, while thelongest LT50 (3.47 days, 95% CI 3.34-3.59) was observed for the isolate from Piracicaba. Mortality of mitesincreased as the differences between alternating day and night temperatures increased from 8 C (21-13 C), to 10 C (33-23 C), to 16 C (29-13 C), with smallest and highest temperature differences of4 C (17-13 C) and 20 C (33-13 C), both producing low mortalities. The overall results suggest thatthe Vipos isolate is better adapted to a wider range of temperatures than the other isolates tested.
Forfattere
Lise Gunn SkrettebergSammendrag
Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har de senere år omfattet uttak av ca. 1 500 prøver av et bredt spekter av ulike slag frisk frukt, grønnsaker, korn/ris og barnemat samt en del prosesserte næringsmidler. Prøveuttaket omfatter vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres mer sporadisk.I 2008 ble det undersøkt 1502 prøver. Stikkprøver av frukt og grønnsaker utgjorde størstedelen av prøvemengden med 1121 prøver. De resterende prøvene var 98 av matkorn/ris, 102 økologiske prøver, 44 prøver av barnemat, 116 prøver som Norge bidro med til to nordiske kartleggingsprosjekter, syv enkelthenvendelser, fem prøver til analyse av guarkjernemel og ni prøver til rettet kontroll. I alt ble 90 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat og korn/ris fra 58 forskjellige land analysert. Det totale søkespekteret i 2008 inneholdt 272 stoffer.Totalt i 2008 ble det påvist overskridelser i 44 prøver. Totalt var det overskridelser av 25 forskjellige stoffer. 14 av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff.Av de analyserte prøver av frisk frukt og grønnsaker var 50 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier (MRL= Maximum Residue Level) ble overskredet i 0,7 % av prøvene. I 2008 ble det ikke påvist overskridelser i norskproduserte produkter. Det ble påvist rester av 94 ulike plantevernmidler. Av de ordinære stikkprøvene var 39 % norskprodusert, mens 61 % var importert, henholdsvis 50 % fra EU og 50 % fra tredjeland. Av 98 analyserte korn- og risprøver var 84 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. 14 % viste rester under/uten grenseverdi. Rester av insektmiddelet pirimifosmetyl ble oftest påvist. To prøver hadde funn over gjeldende grenseverdi (ingen overskridelse i norske produkter). For barnemat ble det i 2008 tatt prøver av 44 varepartier, 30 norskproduserte og 14 importerte. 37 forskjellige vareslag av barnemat ble analysert. Det ble ikke påvist funn av plantevernmidler i noe barnemat. Det ble tatt ut 102 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 30 var norskproduserte. Det ble påvist rester av skadedyrmidlet imazalil i én prøve med appelsiner fra Spania, og difenyl i en prøve med sitroner fra Italia. Begge påvisningene var under grenseverdi for konvensjonelt (ikke helsefare). Påvisningene ble fulgt opp av Debio pga brudd på regelverket for økologiske varer. De nordiske land har tidligere utført kartleggingsprosjekter over bestemte kontinenter. For 2008 ble Afrika valgt ut. Thailandsprosjektet oppstod som et resultat av oppfølging fra tidligere prosjekter. Thailandprosjektet utpekte seg spesielt når det gjelder overskridelser. Av totalt 61 prøver i Thailandprosjektet ble det funnet 26 prøver med overskridelser(43 %).Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre akutt helsefare eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2008 ble ni varepartier stoppet for rettet kontroll. Det ble påvist fem overskridelser fordelt på fire av prøvene som var til rettet kontroll, men resultatene ble vurdert til ikke å representere akutt helsefare. Når det er påvist overskridelser er det ikke lov å omsette varen. Partiene med overskridelser ble derfor ikke frigitt for omsetting. Når overskridelser blir vurdert å medføre akutt helsefare, blir funnene rapportert via RASFF, det europeiske meldesystemet for helsefarlig mat- og fôrvarer. I 2008 ble det rapportert ni prøver til RASFF, samtlige var tatt ut som del av Thailandprosjektet. To av stoffene som var tilstede i partier der funnet ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare er ikke godkjent innen EU/Norge, henholdsvis EPN og dikrotofos. I prosjektet var det også funn av stoffene metamidofos, triazofos, protiofos og metomyl som heller ikke er godkjent i EU lenger. Seks av de ni funnene som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare var av stoffer som manglet norsk grenseverdi (funn uten grenseverdi). Mattilsynet ser alvorlig på at ni av prøvene i dette prosjektet ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare, og de aktuelle virksomhetene følges opp av Mattilsynets distriktskontorer. Virksomhetene er ansvarlige for at varene som omsettes er helsemessig trygge.Resultatene fra Thailand-prosjektet bidro sterkt til statistikken for prosentvis antall overskridelser av grenseverdi for importerte varer (fra tredjeland) og funn som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare. Med unntak av et funn i mango, var funnene som ble vurdert å kunne medføre akutt helsefare funnet i eksotiske varer som ikke er så vanlige i det norske kosthold. Importpartiene var ganske små selv om noen av varene var distribuert til utsalgssteder fra flere steder i landet. Resultatene for 2008 viser at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge fortsatt har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plantevernmidler i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Swat workshop, Bioforsk. 20 - 21/5/2009
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Nettverk Rosenrot-møte 2009:Presentasjon av resultater og nytt fra firmaer ved Mette Goul Thomsen.- Preliminære resultater fra gjødslings forsøkene viste nå etter 2,5 år på felt ikke noe utslag for N-gjødsling på morenejord. Dette tilsvarer resultatene presentert av Kwesi i fjor. Konklusjonen hans var at N og P gjødsling ikke hadde noen effekt på Rhodiola som vokste på jord med lavt næringsinnhold. Studier fra Russland har dog konkludert annerledes (se rapporten fra Steinar Dragland 2004), derfor avventer vi endelige resultater etter høstingen i år. Formering ved stiklinger ble diskutert. Tilveksten ved denne formeringsmåte er naturlig nok raskere, men hvordan utvikling i innholdsstoffer er har vi ikke umiddelbart noe informasjon på. Dette skal vi se nærmere på etter hvert. Resultatene på tørketemperatur viste at temperatur under 50 ˚C gir høyest innhold av aktive stoffer. Dette tilsvarer resultater fra Canada, hvor temperatur under 55˚C for rhizomer var funnet optimale. Resultater fra Finland viser at oppbevaring av høstede røtter bør skje på kjøl ca. 5 ˚C og for vaskede og oppdelte røtter på frys. Videre så vi på russiske undersøkelser av morfologiske forskjeller i rosenrot. Variasjonen er meget stor og hvorvidt vi kan relaterer disse til mengde av innholdsstoffer gjenstår å se. I forbindelse med årets møte har vi kontaktet flere firmaer. Firmaene vi har vært i kontakt med er Faun Pharma i Drøbak; Swepharm; Örtmedisinske; Biokraft (alle tre i Sverige) og Pharmaplant i Tyskland. Et par av disse ville ta kontakt hvis det ble behov for å kjøpe inn rosenrot. Det er mulig at man burde lage en oversikt over hva man har å tilby av rosenrot i Norge og finne ut om man vil gå sammen for å tilby større mengder. Prisene er det vanskelig å få opplysninger om men et rask overslag fra Finland antydet en pris på 18 Euro/kg for importert vare og 33 Euro/kg for Finsk.Demonstrasjon av ugras regulering med seksjonsfres og opptak på flat jord med potetopptaker ble demonstrert og ser ut til å fungere bra.
Sammendrag
Finska viken är en av Östersjöns mest eutrofierade bassänger. Vid sidan om betydelsen av fem-miljoners staden St Petersburg har lantbrukets andel varit oklar. Ett nytt svenskt-ryskt flerårigt samarbete har inletts i Leningrads län för att bland annat bygga ett nätverk av monitoringstationer. Dessa stationer ska ge underlag för bättre källfördelning men även för råd om motåtgärder mot övergödningen av Finska viken och Östersjön.
Forfattere
Kathrine Høybakk Bent Hellum Anita Tøsse Kathrine Høybakk Jens Rohloff Odd Georg NilsenSammendrag
AbstractSix clones of Rhodiola rosea, obtained from plants originating from widely different areas in Norway, were investigated for their in vitro inhibitory potential of CYP3A4 mediated metabolism and P-gp efflux transport activity. Presumed active constituents in ethanol extracts of the different clones were quantified. C-DNA baculovirus expressed CYP3A4 and Caco-2 cells were used for inhibitory assays, and as positive control inhibitors ketoconazole and verapamil were applied, respectively. A validated HPLC methodology was used to quantify the formation of 6-β-OH-testosterone and scintillation counting was used to quantify the transport of 3H-digoxin in Caco-2 cells. All clones showed potent inhibition of CYP3A4 and P-gp activities, with IC50 values ranging from 1.7 to 3.1 µg/mL and from 16.7 to 51.7 µg/mL, respectively, being below that reported for other herbs and some known classic drug inhibitors, such as St. John"s wort and fluoxetine. Rhodiola rosea might thus be a candidate for clinically relevant drug interactions. The concentration of presumed biologically active constituents in the different clones varied considerably, but this variation was not related to the clones" inhibitory potential of CYP3A4 or P-gp activities. Other constituents might thus be responsible for the observed inhibitory properties. The place of origin seemed to be of minor importance for CYP3A4 or P-gp inhibition.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
The plant growth regulator Primo MAXX® (trinexapac-ethyl) offers prospects for reduced mowing costs, lower CO2-emissions, better winter survival, and improved playing quality on turfgrass areas used for golf. As the second in a series of two, this report presents results and recommendations from the final year (2008) of a two year project evaluating Primo MAXX® on Nordic golf courses. The project was funded by the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) and Syngenta, and carried out by Bioforsk and MTT, the state agricultural research institutes in Norway and Finland, respectively. In addition to the official ‘Good Experimental Practice" (GEP) trials needed for potential registration of Primo MAXX®, unreplicated demonstration trials were carried out on Norwegian Golf Courses under supervision of Bioforsk and with funding from the Norwegian Golf Federation (NGF). GEP trials established in 2007 on greens and fairways at Landvik, Norway (58°34"N, 8°52"E), and Lepaa, Finland (61°08"N, 24°20"E), were followed up by registrations of turfgrass winter damage in spring 2008. While no winter damage was observed at Landvik, monthly applications of Primo MAXX®, with the last application on 4 Oct. 2007, resulted in significantly less snow mold (Microdochium nivale) and tendencies to higher overall turfgrass appearance in both the green and fairway trial at Lepaa. New GEP trials were established on a creeping bentgrass green at Landvik and a Kentucky bluegrass / red fescue fairway at Lepaa in 2008. Because of the discoloration and post-suppression rebound effects reported in 2007, Primo MAXX® was applied more frequently and at lower rates than in 2007. In the green trial, weekly or biweekly applications of 0.15, 0.30 and 0.45 L ha-1 (17, 34 or 51 g a.i. trinexapac-ethyl ha-1) were compared with an unsprayed control treatment. On average for rates, frequencies and fifteen to seventeen observation dates, Primo MAXX® resulted in significantly lower clipping yield (-25%), significantly longer ball roll distance (+6%), and a tendency (P=0.07) to lower plant height (-16%) than on unsprayed control plots. Primo MAXX® gave significantly darker color, but had no effect on turfgrass overall appearance or density. Differences between application rates were not significant for any character, and differences between application frequencies were significant only for turfgrass color. In the new fairway trial at Lepaa, biweekly applications of Primo MAXX® resulted in significant reductions is clipping yields varying from 15% at the lowest (0.4 L ha-1) to 34% at the highest (1.2 L ha-1) rate. These reductions were accompanied by smaller, but significant reductions in plant height. The effects on turfgrass overall appearance, color or density were not significant.In demonstration trials on Norwegian golf courses, the average increases in ball roll distance from repeated application of 0.30 L ha-1 Primo MAXX® varied from 3 to 8%. An initial application at this rate resulted in discoloration in one out of three green trials, while initial applications of 0.8 and 1.0 L ha-1 resulted in loss of turfgrass quality in trials on a fairway and a semirough, respectively. These effects were temporary as the turfgrass recovered within 3-4 weeks and sometimes acquired better quality than in the unsprayed control treatment after the second application. In conclusion, we consider the documentation presented in this report to be sufficient to recommend Primo MAXX® being labeled for use on Nordic golf courses. We suggest that the following rates and application frequencies be printed on the label: Primo MAXX®, rate*Application intervalGreens (creeping bentgrass)0.2 - 0.4 L ha-1 Every one to two weeks Fairways (Kentucky bluegrass / red fescue)0.6 - 1.2 L ha-1Every two to three weeksRoughs & semi-roughs (Kentucky bluegrass / red fescue)1.0 - 2.0 L ha-1Every three to four weeks*Always use lowest rate for the first seasonal application of Primo MAXX®.