Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Berit Hansen Cecilie MejdellSammendrag
For å bedre kalvens velferd i økologiske melkebesetninger er det utarbeidet et system for velferdsplanlegging på besetningsnivå retta mot kalv. Dette prøves nå ut på økologiske melkeproduksjonsbruk. Opplegget innebærer en vurdering av status for kalvevelferd i besetningen, en tiltaksplan for de viktigste forbedringer, og oppfølging med evaluering.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Alt i alt tilsier erfaringer så langt at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt i frøeng av både timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep. Resultatene fra feltet i Hedmark hvor det var lite sopp, og ingen positiv virkning av soppsprøyting, viser imidlertid at en ikke bør basere seg på programmert sprøyting. For å vinne mer erfaring med behovet for soppsprøyting rundt om i landet vil vi i 2010 legge ut nye forsøksfelt i de to artene i Trøndelag, Buskerud, Aust-Agder og Østfold. Riktig tidspunkt for bekjemping er ved begynnende angrep, vanligvis i perioden mellom begynnende strekningsvekst og blomstring. Forsøkene i 2009 viste at værforholdene i vekstsesongen har stor innvirkning på bekjempingsbehovet. Størst behov vil det være i regnfulle somre, spesielt i "kraftig" frøeng med høyt legdepress. Har det dessuten vært soppangrep i enga året før er det stor sjanse for at enga vil bli angrepet i år også. Ved tidlige angrep er det i begge arter mulig å tankblande sopp- og vekstreguleringsmiddel. De aktuelle midlene er Acanto Prima (anbefalt dose: 80-150 g/daa) og Stereo 312,5 EC (anbefalt dose 70-150 ml/daa), som begge er off-label godkjent for bruk av medlemmer av Norsk frøavlerlag. I henhold til off-label etiketten er det kun lagt opp til en behandling pr. vekstsesong. Det er enda for tidlig til å dra noen slutning om hvilket middel som gir best beskyttelse mot soppangrep. Så langt har Stereo kommet litt bedre ut enn Acanto prima i timotei, men den vekstregulerende evnen til middelt må tas med i betraktningen. I engsvingel har de to midlene så langt vært om lag like gode.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Grovfôrdyrkinga står sentralt i det økologiske landbruket, og regelverket krever at det benyttes økologisk såvare når eng og beite skal etableres. I 2008 var imidlertid den økologiske engfrøproduksjonen bare om lag 50 tonn, som er mindre enn halvparten av behovet. For å sikre tilgangen til økologisk produsert engfrø av hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver blir et nytt fireårig frøavlsprosjekt satt i gang i 2010. Prosjektet, som har tittelen "Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø", er et såkalt "kompetanseprosjekt med brukermedvirkning" (KMB). Finansieringskilder er Norges forskningsråd og brukerne Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Strand Unikorn og Norsk frøavlerlag. Det totale budsjettet over fire år er på om lag 2,4 mill kr, hvorav FFL og JA (matfondavtalen) bidrar med 2,0 mill kr. I prosjektet blir det lagt vekt på å bedre konkurranseevnen mot ugras ved etablering, sikre næringstilførselen til frøenga både om høsten og om våren og å bedre innhøstingsmetodene
Forfattere
Marte Meland Marie Lesueur Sebastien Pien Martin Walsh H Barros T AtackSammendrag
The project aims to create a European network of relevant stakeholders within the marine macroalgae sector, by creation of business tools such as database, website, trade directory and training materials. The network will include primary producers, processors, technology suppliers, process consultants, research institutes, development agencies, local governments and relevant community groups and other stakeholders. A wide ranging policy study will establish a best practice model and suggest policies for the successful and sustainable commercial utilization of marine macroalgae resources. The project runs from 2010-2012, and is financed by the Atlantic Area Transnational Programme, The European Regional Development Fund and by national co- funding. The project is lead by Indigo Rock Marine Research Ltd., Ireland. Partners are Bord Iascaigh Mhara (Ireland), Syndicat Mixte Pour l´Équipement du Littoral, Fisheries and aquatic sciences center- AGROCAMPUS OUEST and Université de Bretagne Occidentale (France), BIOFORSK (Norway), Universidade do Algarve (Portugal), Mutrikuko Institutua, Ikaslan Gipuzkoa and TKNIKA (Spain) and Viking Fish Farms, Ardtoe Marine Laboratory, UK. This poster will present the NETALGAE project, its aims, objectives, partners and preliminary results.
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
I forbindelse med anlegg av E16 gjennom Bærum, ble det inngått en avtale mellom en grunneier på Bjørum, Bærum og Statens vegvesen (SV) om oppfylling av et gammelt deponi på ca. 6 daa med omlag 100 cm leirjord slik at arealet kan benyttes til kornproduksjon. For å sikre seg at arbeidet som ble gjort på stedet holder mål med tanke på bruk av arealet til korn, fikk Bioforsk oppdrag fra Statens Vegvesen om å undersøke og uttale seg om de faktiske forholdene med tanke på kornproduksjon. Jorddybden på 15 punkter i feltet ble målt og jordprøver tatt ut til kjemiske og mekaniske analyser. Resultatene dannet grunnlaget til denne rapporten.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Trond Maukon HenriksenSammendrag
The marked for cereal cover crop straw and herbage seed straw has diminished in many seed production areas due to less lifestock. Seed growers therefore want to chop and return the straw both in the sowing year and in the seed harvest years. The objectives of this research were (1) to compare decomposition rates of straw of barley and wheat cover crops and timothy (Phleum pratense L.), meadow fescue (Festuca pratensis Huds.), and red clover (Trifolium pratense L.) seed crops, (2) to study the effect on soil microbial activity of adding mineral nitrogen or fresh leaves from undersown seed crops, and (3) to evaluate the effect of straw placement / soil contact on straw decomposition rates. Microbial activity / straw decomposition rates were evaluated by regular measurement of CO2 production in four laboratory incubation experiments lasting for 150-161 days. Microbial activity was always enhanced by adding straw on the soil surface. Straw of barley resulted in higher CO2 production than straw of wheat, while straw of red clover and meadow fescue resulted in higher CO2 production than straw of timothy. Inclusion of fresh leaves of white clover and timothy increased CO2 production during the first and second half of the incubation experiments, respectively. Neither in the sowing year nor in the seed harvest year was microbial activity stimulated by adding fertilizer nitrogen, but soil mineral nitrogen by the end of the experiments was higher after adding fertilizer or fresh leaves, and lower after adding grass seed straw. Presumably due to higher humidity, straw decomposition in a field experiment was higher in timothy stubble than in wheat stubble and higher at 2 cm than at 10 cm above the soil surface. For practical seed production, growers are recommended to leave short stubble, to chop the straw as finely as possible, and to distribute the straw evenly on the surface in close contact with soil particles.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Omtale av været i 2009 med utgangspunkt i data fra den meteorologiske målestasjonen på Landvik i Grimstad. Årsmiddeltemperaturen for 2009 endte på 7,6 °C, som er 0,7 °C over årsnormalen på 6,9 °C, mens den totale nedbørsmengden i løpet av året ble hele 1703 mm, som er 39 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. I ett felt i 2008-09 ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter hvor en ventet med å avpusse stubb og gjenvekst til tidlig om våren i andre engår. Metoden må prøves mer ut i forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. Til nå har det ikke vært nødvendig å høstgjødsle førsteårsenga for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Mye stubb og daugras i bunnen av bestandet vil være uheldig under treskinga, spesielt hvis det er legde i enga, ved at en får inn mer avfall og fordi kjørehastigheten gjerne må senkes for å få med seg all plantemassen. For frøavleren vil det derfor være en fordel å fjerne det døde plantematerialet om våren selv om det ikke gir meravling. Så langt har tidlig avpussing og fjerning av plantematerialet (ledd 2) gitt større avlingsgevinst i 2008, og mindre avlingsreduksjon i 2009, sammenlignet med ruter som var brent til samme tid. Dette kan tyde på at avpussing er en sikrere metode enn vårbrenning i strandrørfrøavlen. Fjerning av stubb og daugras kan i praksis utføres med fôrhøster eller som rundballer etter avpussing med slåmaskin. Også snitting av halmen med halmsnitter/beitepusser er en mulighet, men hvis det er mye plantemassen som skal kuttes vil det være fare for at laget med tilbakeført plantemateriale vil skygge, slik at forholdene for skuddutviklingen om våren ikke blir optimale. Så langt har vi ikke fått prøvd ut avpussing før vekststart. Erfaringene så langt kan imidlertid tyde på at en bør utføre avpussingen tidligst mulig for å unngå skade på nye skudd. Er veksten kommet i gang bør en strebe etter å stubbe høyest mulig slik at det blir minst mulig skade på plantene. Forhåpentlig vil vi i åra framover få utført forsøk hvor behandlingene med både avpussing og brenning kan bli prøvd ut før veksten tar til.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.