Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bente FøreidSammendrag
Soil cores from a field growing barley and barley mutants without root hairs under conventional and minimum tillage were sampled. They were X-ray scanned to produce a 3D image and then the roots were washed out and weight and length were determined by conventional means. Root volume and surface area were then calculated from the 3D images using state of the art software and methodology, and the measured and calculated measures were correlated. The only strong and significant correlation was between measured weight and calculated volume for mutants without root hairs. It is concluded that the software cannot segment out very small roots, but segmentation accuracy also depends on root structure in some unknown way. Any study using X-ray computed tomography to quantify roots as they grow in situ should start with a calibration for the conditions in question.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Under "29th International Horticultural Congress 2014" i Brisbane, Australia ble det arrangert besøk til Granittbeltet 24-26 august (sen vinter). Området ligger 220 km sørvest for Brisbane, med byen Stanthorpe (28g30",151g56"ø) sentralt i området. Stanthorpe hadde 5385 innbyggere i 2011,og det bor omtrent like mange i distriktet rundt byen.Granittbeltet er et konsentrert område karakterisert med sandjord som stammer fra den dominerende granitten i området. Distriktet er ca. 25 km bredt og strekker seg ca. 50 km fra Wallangarra på grensen til "New Soth Wales" til "Cottonvale" i nord. Granittbeltet er den nordlige delenb av #New England Tablelands" og en del av den store fjellkjeden som strekker seg nedover østkysten av Australia, fra den sørlige delen av "Queensland" gjennom "New South Wales" og inn i "Victoria".
Forfattere
Kristiina Regina Arif Budiman Morgens H. Greve Arne Grønlund Åsa Kasimir Heikki Lehtonen Søren O. Petersen Pete Smith Henk WöstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Björn Nordén Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardRedaktører
Marianne EvjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Skader i juletrefelt - biotiske og abiotiske årsaker
Venche Talgø, Inger Sundheim Fløistad
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yves-Dady Botula Manyala Attila Nemes Jan De Pue Paul Mafuka Erik Van Ranst Wim M. CornelisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å presentere arbeidet med delprosjekt Fattig boreonemoral regnskog i ARKO-prosjektet (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking) fra 2012 til 2015. Rapporten omfatter karakterisering av habitatet, beskrivelse av utbredelse, artsmangfold, artsfakta for diagnostiske arter, geografisk variasjon, samt et forslag til overvåkingspro-gram. Fattig boreonemoral regnskog defineres som et livsmiljø for oseaniske berg- og treboende ar-ter, særlig moser og lav, knyttet til skog med høy, relativt stabil luftfuktighet i vintermilde områder. Hotspotet er klimatisk betinget, og definisjonsområdet er begrenset av 0 grader januar-middeltemperaturen i normalperioden i områder under 250 moh. fra Lindesnes til grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokaliteter for kartlegging i ARKO-prosjektet ble valgt ut i kommuner der en har mangelfull kunnskap om forekomst av hotspotet og dets habitatspesifikke arter, ved hjelp av topografiske indikatorer på høy stabil luftfuktighet. Feltarbeidet ble koordinert med samtidige naturtypekart-legginger av regnskog på oppdrag av Miljødirektoratet/Fylkesmannen i Hordaland. I alt 59 loka-liteter ble feltundersøkt i ARKO-prosjektet, hvorav 56 kunne typifiseres som fattig boreonemo-ral regnskog basert på forekomst av habitatspesifikke arter. Gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene var 26,4 dekar, og de aller fleste områdene var mindre enn 50 dekar. Antallet habitatspesifikke arter varierte sterkt mellom lokalitetene med et gjen-nomsnitt på 2,14 rødlistearter og 2,64 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. Større lokaliteter var artsrikere enn små, og lokaliteter med forekomst av hassel var signifikant artsri-kere enn lokaliteter uten dette treslaget. Vi tolker dette som en kombinert effekt av forekomst av treslaget som substrat og som en indikator på rikere skogsmark. En oversikt over rødlistearter og andre arter som er knyttet til hotspotet, ble satt opp etter gjen-nomgang av rødliste 2010, norsk og britisk litteratur og egen felterfaring. Disse artene ble sys-tematisk kartlagt under feltarbeidet i prosjektet. En revidert liste over diagnostiske arter (kap. 4.6 Artsfakta) for hotspotet presenteres i rapporten. Mange av de habitatspesifikke artene for fattig boreonemoral regnskog er norske ansvarsarter. I alt 23 rødlistede mose- og lavarter, hvorav 14 er habitatspesifikke for hotspot-habitatet, ble registrert. I tillegg ble 21 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter påvist. Seks lavarter og to mosearter ble funnet for første gang i Norge, hvorav sju også var nye for Norden. De fleste av disse antas å være habitatspesifikke for fattig boreonemoral regnskog. De viktigste livsmediene i fattig boreonemoral regnskog er berg og treslagene rogn, hassel og bjørk. Furu har mange forekomster av et fåtall kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. De fleste habitatspesifikke artene er registrert på rogn og hassel, som er særlig viktige sett i for-hold til det oftest beskjedne habitatarealet de utgjør på lokalitetene. Fordelingen av de ulike artene på treslag viser en gradient i sekvensen hassel-rogn-bjørk-furu, som gjenspeiler en gra-dient fra glatt næringsrik bark til ru næringsfattig bark. Mange av artene med mange funn på bjørk eller furu er også hyppig registrert på næringsfattige silikatberg............... Fattig boreonemoral regnskog, hotspot-habitat, norsk rødliste, true-te arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, lav, moser, Sør-Norge KEY WORDS Poor boreonemoral rainforest, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, lichens, bryophytes, South-Norway
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolkning. Denne rapporten beskriver resultatene fra tre første års registreringer. Disse resultatene er ikke forventningsrette. Først etter fem år vil undersøkelsen kunne presentere forventningsrett statistikk for hele landet. Rapporten må derfor benyttes med forsiktighet, men er uansett beskrivende for de konkrete områdene som er undersøkt. Det er utført undersøkelse av 145 utvalgsflater i verneområder i 2012, 2013 og 2014. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 99,79 km2. Det ble funnet inngrep på 49 av 145 utvalgsflater, mens 96 av utvalgsflatene (66 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 55 områder innenfor vernede myrer i 2012, 2013 og 2014. Totalt utgjorde de undersøkte områdene 51,18 km2. Det ble funnet inngrep i 35 av 55 myrområder, mens 20 av myrområdene (36 %) var inngrepsfrie. En skal imidlertid være oppmerksom på at de undersøkte myrområdene er av varierende størrelse.