Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
V. Geethalakshmi K. Bhuvaneswari A. Lakshmanan Sekhar Udaya Nagothu Sonali Mcdermid A.P. Ramaraj R. Gowtham K. SenthilrajaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard Steinshamn Steffen Adler Randi Berland Frøseth Tor Lunnan Torfinn Torp Anne Kjersti BakkenSammendrag
A meta-analysis based on experiments in organically cultivated grasslands in Norway was conducted to quantify the effects of management factors on herbage yield and feed quality. A dataset was collected that included 496 treatment means from experiments in five studies carried out at eight locations with the latitude range of 58.8 to 69.6 N between 1993 and 2010. We tested the effect of harvesting system (two vs. Three cuts annually), plant developmental stage at the first cut, growth period (temperature sum) and the herbage clover proportion. Plant maturity at the first cut and herbage clover proportion explained to a large extent herbage yield and quality of the first cut and annual yield. The timing of the first cut influenced also the yield and herbage quality of the second cut. The analysis confirmed the importance of legumes performance for herbage yield and quality from grasslands in organic production. Estimated annual herbage DM yield harvested at standardized plant development stage and at average clover proportion was 9%higher in the two—compared to the three-cut system. The crude protein concentration and in vitro dry matter digestibility was 17 and 3 % higher and the NDF concentration 7 % lower in the annual herbage from the three-cut than from the twocut system, respectively. The empirical equations developed in this study may be applied to explore different options for grassland management as basis for ration and production planning and in scenario analysis of economic performance of individual and model farms. The equations do also reveal in numeric terms the tradeoffs in management practice between high yields, yield digestibility, NDF and crude protein content in organic forage production relying on red clover N2 fixation as the engine in the system.
Sammendrag
Under Norwegian conditions, diets based on primary growth (PG) silage typically increase milk yield compared to silage prepared from the regrowth (RG). Organic PG, dominated by immature grasses, is often high in energy and low in crude protein (CP), whereas the opposite is the case for organic RG harvests, dominated by clover. Here, we tested the hypotheses that increasing proportions of RG will reduce the total supply of metabolizable energy, but increase the CP intake, and that there is a dietary optimal mix of PG and RG to meet requirements for optimal milk production. Sixteen Norwegian Red cows were used in an experiment designed with four balanced 4 × 4 Latin squares with 21-day periods to evaluate the effect of incremental replacement of PG with RG on feed intake, nutrient digestion, and milk production. Silages were prepared from PG and RG of an organically managed grassland. Treatments comprised silages fed ad libitum with RG replacing PG in ratios of 0, 0.33, 0.67, and 1 on dry matter (DM) basis. Additionally, concentrate was offered with 8 kg for pluriparous and 7 kg for primiparous cows. The PG had higher content metabolizable energy (ME), potentially degradable neutral detergent fiber (NDF), and water-soluble carbohydrates, while RG contained more CP and indigestible NDF. The already mentioned characteristics led to higher intakes of DM, organic matter, NDF, and ME and lower intakes of CP and indigestible NDF with increasing proportions of PG in the diet. Milk yield tended to be higher when PG and RG were offered as a mixture than when fed alone. The milk fat concentration decreased linearly with increasing proportions of RG proportion, while protein concentration was unaffected by diet. This led to a similar production of energy-corrected milk among cows fed diets containing PG while cows fed pure RG diet produced 0.9 kg less daily. Silage energy concentration and energy intake influenced milk production more than CP supply.
Rapport – Bekkhus skytebane - undersøkelse av tungmetaller og PAH i jord og sediment
Eirik Leikanger
Forfattere
Eirik LeikangerSammendrag
På oppdrag fra Sarpsborg kommune har Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) gjennomført undersøkelser av tungmetaller i jord og sediment ved Bekkhus Skytebane. Hensikten med undersøkelsene var å gi en innledende beskrivelse av forurensning ved skytebanen. På Bekkhus Skytebane, som ligger i nordenden av Tunevannet, har det siden 50-tallet vært drevet trening- og konkurranseskyting på leirduer. Banen har store deler av nedslagsfeltet sitt ut over vannet. Tunevannet er et viktig natur- og rekreasjonsområde i Sarpsborg. Det har derfor vært ønskelig å se nærmere på hvilken effekt skytebanen kan ha for helse og miljø. I forbindelse med undersøkelsen ble det tatt 8 prøver av sediment i en gradient fra vannkanten og ut mot bøyene som markerer sikkerhetssonen for skytebanen. I tillegg ble det tatt ut 3 prøver av jorden på 10-cm dyp ved standplass. Analyser av prøvene viste at sediment og jord er påvirket av tidligere aktiviteter ved skytebanen. Prøvene tatt av sedimentet, innenfor banens sikkerhetssone, var meget sterkt forurenset med blyhaglrelaterte tungmetaller. I flere av prøvene ble det påvist konsentrasjoner av As, Sb og spesielt Pb som forventes toksiske effekter på organismer som lever i eller i nærheten av sedimentet (tilstandsklasse V). Ved gjennomgang av prøvene ble det ikke påvist sedimentlevende organismer. 6 av 8 prøver kan klassifiseres som farlig avfall mhp konsentrasjon av Pb. Høyeste påviste konsentrasjon av Pb var 202 000 mg/kg i sedimentet. For As og Sb ble det påvist konsentrasjoner opp til hhv. 865 og 2030 mg/kg. Telling av prøven med høyeste påviste konsentrasjon av Pb indikerte en tetthet på over 17000 hagl/m2. En sedimentprøve som ble analysert for PAH viste høye konsentrasjoner, men det er antatt at disse er sterkt bundet til fragmenter i leirduene. Analyser av jordprøvene tatt på standplass viste konsentrasjoner innenfor akseptkriterier for arealbruk. Opphold på skytebanen utgjør ikke noe større helserisiko. Inntak av fisk kan imidlertid være en potensiell eksponeringsvei for mennesker og vilt. Det er behov for supplerende undersøkelser for å avgrense omfang av forurensning og planlegge tiltak for opprydding. Det vurderes å være risiko for ytterligere spredning av forurensning i Tunevannet og mot Skjørenbekken og Vestvannet. Det bør vurderes å gjennomføre supplerende prøvetakning av sediment utenfor sikkerhetssonen til skytebanen (200 m +) og i innløpssonen til Vestvannet, i tillegg til uttak av sedimentsøyler for å vurdere mektighet på påvirkede sedimenter. Det bør vurderes regelmessig uttak av vannprøver i Skjørenbekken nedstrøms skytebanen. Det anbefales også å ta prøver av fisk for å avklare eventuell akkumulering av miljøgifter (tungmetaller og PAH), og for å vurdere om skyebanerelatert forurensing akkumuleres i næringskjeden.
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder: Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel Krav til spredetidspunkt for gjødselvare Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert: Miljøvennlige spredemetoder Innføring av en avgift på mineralgjødsel Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer: Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.
Sammendrag
Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Aust-Agder, botanisk undersøkelse, høstingsskog, semi-naturlig mark, styvingstrær, epifytter, moser, lav, skjøtsel, Aust-Agder, botanical survey, pollarded trees, semi-natural habitats, epiphytes, bryophytes, lichens, management
Forfattere
L.J. Keeling Knut Egil Bøe J.W. Christensen S. Hyyppä H. Jansson Grete H. M. Jørgensen J. Ladewig Cecilie Marie Mejdell S. Särkijärvi E. Søndergaard E. HartmannSammendrag
There is increasing interest in keeping horses in groups, but progress is hampered by a lack of knowledge about which horses can and should be kept together. Therefore, our objective was to investigate the effect of group composition on the occurrence of injuries among horses, the ease of removing horses from groups and horses’ reactivity to a fearful stimulus. Using a matched case control design, 61 groups of horses were studied in Denmark, Norway, Finland and Sweden. They were allocated into groups of similar or different age and sex or where membership changed regularly or remained stable. Injuries were recorded before mixing the horses into treatment groups, the day after mixing and four weeks later. Reactivity of horses to a moving novel object and the behaviour of a horse being removed from its group and the reactions of other group members towards this horse and the handler were evaluated. It was hypothesized that a more socially variable group composition has beneficial effects on behaviour, ease of handling and reducing reactivity whereas frequent changes in group composition has negative consequences, resulting in more injuries. We found that differences in treatment effects were mainly related to breed, rather than group composition. Icelandic horses reacted less to the movement of the novel object (P = 0.007) and approached it more afterwards (P = 0.04). They also had fewer new injuries than warmbloods following mixing (P < 0.001) and fewer than all other groups four weeks later (P < 0.01). Most new injuries after mixing were minor and recorded on the horse’s head, chest, hind legs and rump. In conclusion, variations in sex and age composition of the group had little effect on injury level, reactivity and ease of handling compared to the general effect of breed. Concerns about the risk of severe injuries associated with keeping horses in groups are probably overestimated. Thus, we propose that horses can be successfully kept in groups of different sex and age composition.
Sammendrag
I dette studiet analyserte vi miljøeffekter av å produsere erter og åkerbønner i et korndominert vekstskifte på en gård ved Oslofjorden ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA). Miljøeffekter av høsthvetedyrking (samme gård) ble tatt med som referanse. Miljøeffektene ble uttrykt gjennom følgende ni miljøindikatorer; globalt oppvarmingspotensial, eutrofiering av ferskvann, eutrofiering av marine miljøer, økotoksisitet i ferskvann, terrestrisk forsuring, forbruk av fossil energi, human toksisitet, økotoksisitet i marine miljø og terrestrisk økotoksisitet. Systemgrensen ble definert til å være lik gårdens fysiske grense og analysen dekket alle de viktigste prosessene inkludert i omvandlingen fra råstoff til produkt leveringsklart ved gårdsgrinda («cradle to farmgate»). Studien omfattet også prosesser som ofte utelates i LCA-studier, slik som produksjon av maskiner, bygninger og produksjon og bruk av plantevernmidler, samt humusmineralisering og utslipp av NOx fra mineralgjødsel. Tidsperioden for analysen var ett fullt produksjonsår, og for alle data brukte vi gjennomsnittsverdier for tiåret 2001-2010. Funksjonell enhet var enten ett kilo lagringsklart produkt (85% tørrstoff) eller ett kilo protein. Når funksjonell enhet var per kg produkt ble det globale oppvarmingspotensialet for henholdsvis erter og åkerbønner 0,94 og 0,80 kg CO2-ekvivalenter, og dermed på nivå med det vi har funnet tidligere for norskprodusert korn. Med 1 kg protein som funksjonell enhet var tilsvarende verdier 5,0 og 3,1 kg CO2-ekvivalenter. Hvis dette proteinet i stedet skulle blitt produsert i form av melk eller kjøtt, ville oppvarmingspotensialet blitt vesentlig større. Basert på tall fra noen av våre tidligere studier med tilsvarende metodikk, kom vi fram til at oppvarmingspotensialet per kg protein er 9-15 ganger høyere for melk og 14-29 ganger høyere for kjøtt (fra melkeproduksjonen) enn tilsvarende for de to proteinvekstene analysert her. Når alle de ni miljøindikatorene ble sett under ett viste resultatene at proteinet i åkerbønner ble produsert med et gjennomgående lavere miljøforavtrykk enn tilsvarende i høsthvete. Erter var delvis bedre, delvis dårligere enn høsthveten. En gjennomgang av proteinvekstene og deres vekstpotensial i Norge viste at potensialet for erter og åkervekster ligger på omtrent 230 000 daa til sammen. Det må også nevnes at oljevekster representerer en potensielt stor proteinkilde, med en proteinkonsentrasjon i frøet på 20-25% og et potensielt dyrkingsareal på ca. 380 000 daa. Proteinet i oljevekster brukes i dag nærmest utelukkende til fôr. Den volummessig viktigste vekstgruppen i Norge for produksjon av protein nyttbart for mennesker er imidlertid korn, som har et proteininnhold på 11-15% og et potensielt dyrkbart areal på godt over 3,3 mill. daa. Lokalklima og vær utgjør den mest begrensende faktoren for produksjon av vegetabilsk protein her til lands i dag.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David N Barton Tom Andersen Olvar Bergland Alexander Engebretsen S. Jannicke Moe Geir I Orderud Koji Tominaga Eirik Romstad Rolf D VogtSammendrag
The term “integrated valuation” is defined and its relevance is discussed in terms of bridging the gap between cost-effectiveness analysis and economic valuation in the implementation of the European Union Water Framework Directive. We demonstrate how to integrate benefit valuation with the ecosystem services cascade framework using an Object-Oriented Bayesian Network (OOBN). The OOBN is then used to assess the benefits of nutrient abatement measures across a cascade of submodels of the driver-pressure-state-impact-response (DPSIR) chain for the Vanemfjord lake in Morsa catchment in south-eastern Norway. The lake is part of a complex lake system in a semi-urbanized catchment dominated by forest and agriculture. The catchment has highly variable seasonal climatic conditions affecting nutrient run-off and algal blooms. It has been one of the most eutrophic lakes in Norway with periodic cyanobacteria blooms, but continues to attract a large recreational user population, despite the large variations in water quality. The “DPSIR-OOBN” model is used as a case study of “integrated valuation” and evaluated for its applicability for decision support in nutrient abatement. We find that the DPSIR-OOBN model meets seven of the nine criteria we propose for “integrated valuation”. The model struggles to meet the criteria that ecological, social and economic values should be defined consistently in relation to impacts on lake quality. While the DPSIR-OOBN integrates from valuation methods across an ecosystem cascade to management alternatives, it is neither a full benefit-cost analysis, nor a multi-criteria analysis. However, we demonstrate how the DPSIR-OOBN can be used to explore issues of consistency in scaling and weighting of different ecological, social and economic values in the catchment system. Bayesian belief networks offer a consistent approach to analysing how management implementation probability may determine economic valuation. We discuss the implication of our integrated valuation not being able to account for farmer responses, in particular the incentive effects of the model not being able to predict abatement effectiveness and value. The resolution of the nutrient monitoring data and modeling technologies that were at our disposal are probably better in the Morsa catchment than for any other catchment of this size in Norway. We therefore conclude that using our integrated valuation model for assessing benefits of eutrophication abatement measures as part of the EU Water Framework Directive still lies in the realm of utopia – euphemistically speaking a “eutropia”.