Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kai Rosén Per Gundersen Lars Tegnhammer Matti Johansson Tore FrognerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidar SkaarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birger EikenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Rapporten beskriver overvåking av jord på flater opprettet i forbindelse med Terrestrisk naturovervåking (TOV). Dette er flater i Solhomfjell (Telemark/Aust-Agder), Børgefjell (Nord-Trøndelag), Lund (Rogaland) og Åmotsdalen (Sør-Trøndelag). På de to første flatene har overvåkingen pågått siden 1990. De to andre flatene er anlagt i 1991. Ved opprettelsen var jordas kjemiske tilstand som forventet, sett på bakgrunn av beliggenhet og jordtype. Jordvannets kjemiske sammensetning viser naturlige sesong-variasjoner, variasjoner i forbindelse med sjøsalt-episoder i nedbør, klima og lengde av frostfri periode.
Forfattere
Tore FrognerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Rapporten beskriver lavvegetasjonen på bjørkestammer i Sør-Varanger kommune, Finnmark, relatert til forurensningsutslipp fra Nikel. Resultatene er sammenholdt med kjemiske analyser. Tålegrensene for lavvegetasjon på bjørkestammer i de østligste delene av Sør-Varanger er overskredet. Liten dekningsgrad av lav, og en viss sammenheng mellom lavdekning og innhold av forurensningskomponenter i lav fra lokalitetene gir grunn til å anta at forurensningen fra Nikel er hovedårsaken til manglende lav på bjørkestammer i de østligste delene av Sør-Varanger. Samtidig som områdene er de mest forurensningsbelastede, vil imidlertid også en rekke andre naturlige økologiske forhold være medvirkende, eller dominerende årsak til at lavvegetasjonen på enkelte steder er svært sparsom eller manglende i disse områdene. Luftforurensningens betydning er derfor vanskelig å anslå kvantitativt, men den er klart en medvirkende årsak til lavens reduserte opptreden i området.
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
Selvom resultatene er foreløpige, usikre og mangelfulle, inneholder de viktige elementer. Det ser ut til at det største antallet truete arter finnes innen lavere dyr og planter, og at listen over slike arter fra naboland ikke nødvendigvis passer under norske forhold. Mange av artene lever i skog med mye død ved, med stor tretetthet og på fuktig mark. Slike biotoper er derfor viktige for å bevare et stort artsmangfold og truete arter. Noen arter tåler antagelig ikke hogst og må derfor tas vare på ved vern av mindre områder med skånsom hogst omkring. Andre kan bevares ved forsiktig hogst, som bledningshogst, på passende arealer. Flere arter som i dag ikke er truet vil også ha nytte av tiltak for truete arter. For blant annet hakkespetter vil økt insektproduksjon øke mattilgangen. For svartspett kan mengden av reirtrær begrense bestandstettheten i enkelte områder. Ved å sette igjen store osper og furufrøtrær, sikres ynglemulighetene både for denne spetten og for dyr og fugler som overtar spettens reirhull. Hvitryggspetten har hatt konstant bestandstetthet i undersøkelsesområdet i Hordaland i perioden 1986-91. Arten er klassifisert som truet både i europeisk og norsk naturforvaltning.